LKAB - framtiden og fortida - KIRUNA

...vil du lese bloggartikkelen må du klikke deg inn på overskriften.........

vil du se større bilder må du klikke på hvert enkelt bilde......Velkommen inn for en titt...

Steinskisse av malm, malmvegg og tidens linje. Dagens nivå borring på 1345 m u h

KIRUNA BY

er ikke størst i Sverige, men har en av Europas største industribedrift her - LKAB.

LKAB betyr : Kiirunavaara och Luossavaara

http://www.lkab.com/sv/om-oss/Historia/

Dette er de to bergområdene malmen brytes ut i fra og bedriften har tatt sitt navn i.

Bedriften har i dag ca 2500 ansatte og mange av dem er entreprenører som er til og fra. Selve Kiruna har ikke mer enn ca 20 000 innbyggere totalt.

De aller første tegnene på juvelene som lå inn i jordens rike ligger allerede tilbake til ca 1660 tallet. Da ante man såvidt en forsiktig start på det som har hatt en rivende utvikling på 1900- og 2000-tallet. Det drives i dag både underjordisk og overjordisk malmutvinning  til bruk for stålindustrien. Vår guide svenske Maria sa at det var først rundt 1870 at man begynte å få litt greie på dette med malmutvinningen.

Hele gruvedriften var en gang privateid men ble på ca 1906 tallet førstatlig, dvs. delvis statlig. Pr i dag har de omsetning på ca 30 milliarder og nettogevinst på ca 11 milliarder per år !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det er penger i dette sorte gullet...

Det finnes masse informasjon om LKAB på web for de som er svært interesserte..

Vi har dog opplevd selv å få reist ned med buss ca 547 meter ned under jorden.

Det var mørkt nedover og man satte alltid sikkerheten i førstefokus så hjelm på hodet var et "must" når vi steg ut av bussen...Vi var en stor gjeng som fulgte ivrig med når guiden fortalte, besvarte spørsmål og prøvde å veilede oss som best hun kunne om malmutvinningen, historien da og i nå, eierskapet, redskap og historiske fakta samt tall om kroner, verdier, gjenskaping og energimiljørenhet.

borring i taket - maskin

 Historien opp gjennom årene viser at mennene som har reist denne malmdriften, har hatt tunge og vanskelige kår frem til ca midten av 1900 tallet hvor elektrisitet, kraftdrevenhet og andre verktøy kom til.

Tidligere håndkraft utgjorde store yrkesskader i armer og bein. Rygger og nakke ble ofte utslitte, og mange fikk hodeskader etter sprengningsulykker og annet.

Fra å drive med håndkraft til dagens datastyrte maskiner er det et stort megasprang.

Vi fikk se store doninger med sprengningsmuligheter, gravemuligheter, transporttog, skipperrer (vogner med malm) som ble drevet med datateknologi hvor menneskene ikke satt bak "rattet" men på et kontor et eller annet sted over jorden...

Selvfølgelig måtte mange jobbe under - ca 800 totalt på en uke men normalt 4-500 daglig kunne hun fortelle..På natten var det kun 10-12 personer som

hadde en eneste funksjon: Vakt og sprenge nye malmvegger!

Kl 0115 hver natt høres smell som lyder som et svakt tordenskrell over jorden...

Da har man laget en ny malmvegghull til de som skal på arbeide på morgenen!

I Kiruna sentrum finner du en av Sveriges aller vakreste kirker gjennom tidene. Kravet i bestillingen i byggverket var at det skulle ligne mer eller mindre på en samekåte.

Kirken er vakker - både innvendig og utvending. Vi fikk lov å nyte innvendig også fordi den var åpen for publikum. Dette er noe av det jeg savner i Norge. Alt er stengt og lukket samt lite publikumsvennlig. Her var det bare å "ta for seg" av stillheten, roen og den åndelighet du finner innenfor kirkens vegger. Vakkert dekorert også.

Byen er under forvandling - en av de aller største i nyere tid.

Deler av byen må flyttes for å unngå mulige skader og setninger, sprekkdannelser m.v. Dette ligger i at LKAB har satt seg ut nye malmfelt de ønsker i de nærmeste 20-30 årene å utvide.

Det betyr at bl.a. kirken skal flyttes som den er til nytt område.

Stadshuset og andre bebyggelser i dagens "røde" sone blir demolisert, dvs. revet etterhvert. Nye bygg i andre soner i Kiruna skal påstartes og det er lyst ut en arkitektkonkurranse for nybygg osv. De aller første flytninger er planlagt startet neste år en gang hvis alt går rimelig greit. Mye av arealplanlegginga skal være ferdig seinhøsten 2013. Det å flytte mennesker tar tid !

Det er ingen umiddelbar fare for at bysentrum kan rase sammen, men det kan på sikt bli sprekkdannelser og at bedriften har et klart og stort behov for utvikling og utbygging i et ukjent antall år fremover.

Hvem som skal betale for flyttekalaset og gildet ? Ja, gjett ! LKAB !

Med sine nettogevinster på ca 11 milliarder pr år har de alltids råd til ca 16 milliarder med nye Kiruna sentrum ifølge dem selv. Dette er "peanuts".

Det er så informativt og morsomt å høre hvordan industrien setter seg selv i fokus og ikke minst velger den "enkleste" løsningen. Det har likevel vært svært mange valg og hensyn å ta, bl.a. til reindriften som går på to sider av Kiruna sentrum. Dette er nå så og si forskånet og de har kommet til

kommunal enighet på hvordan nye bebyggelser skal være osv.

Det å flytte på mennesker ut av egne hjem er ikke alltid en god følelse, og LKAB er sikre på at dette må gjøres på en svært god måte for å unngå frastøting og vanskeligheter. Det er også viktig at samfunnet forstår bedriftens innsats som størst i Europa i nyere tid og at det er jobb til svært mange mennesker som også skal hensyntas.

MInfo : http://www.kiruna.se/stadsomvandling/ 

Johan Olof Alfred Hjalmar Lundbohm er en annen kjent figur i Kiruna-Narvik-området. Har du hørt hans navn kanskje ?

Svensk geolog med mange jern i ilden, bl.a. malmutvinning, jernbaneutviklingen.

Malmbanen mellom Kiruna og Narvik er idag ca 500 km lang. Liten lutning, bruker elektriske megasvære tog som frakter malmen i "vugger" til Narvik og sjøveien til mottakerne i svært mange ulike land. Det ligger også stor og tøff historie bak utviklingen av jernbanenettverket i begge land Sverige og Norge.

Hvem har vel ikke fulgt med i historietimene om bl.a. rallarne ?

Vi har hørt noe av historien og håper at du også en dag får oppleve å høre den.

Du kan lese mer på:  http://sv.wikipedia.org/wiki/Malmbanan

Det er få ting i verden som det settes søkelys på som nærheten til naturen, menneskeenhetene og ikke minst miljøhensynene.

LKAB har prøvd og gjort så godt de har kunnet. Sikkerheten står i høysetet, også de som bor i Lappland samt reineierne og reinene selv.

Midnattsolens land skal fortsatt tjene penger og LKAB er positive til omgivelsene slik vi forstår det selv om det alltid vil være bedriftsinteresser som driver en slik stor industri.... Vi takker uansett for 2 timer og 45 minutters guiding, omvisning, under-jorda besøk og ikke minst kunne se og høre om fortidens arbeidskraft og dagens inntjeningsnivå. Dette var meget spennende og vel verd alle sek-kronene ja !

Ta deg en tur til Kiruna før eller seinere.

LKAB skal bestå i mange år det :)

Fra Halsa i Norge til Kiruna i Sverige - del 3 av Nord-Norge/Sverigereisen

...vil du lese hele bloggartikkelen, så klikk på overskriften...



Svartisen - sett fra E6...

Vi hadde nå to lange reisedager foran oss og så med litt gru på det..Været var dog meget lovende og nesten som alltid, sol og rundt 20-21 grader. Det er OSS på ferie det selv i nord!!

Vi våkna tidlig sånn ca kl 0930 på Furøy camping og takket for oss utover formiddagen etter en bedre frokost og litt skue over ferjeanløpene og ikke minst, de andre turistene her. Det er ikke til å komme forbi at bobilfolket nesten har "overtatt" reisingen sammen med bilister i mindre biler som tar inn på hytter o.l. Ikke ofte vi ser så mange campingvogner på veien, men de dukker opp av og til. Det er plass til alle typer caravanister, telt og ikke telt, bobil eller ikke bobil, osv. Norge og Sverige er stort, har allemannsrett og det er en flekk til deg der ute et sted så kom deg ut i vår herlige natur og fauna ! 

Vi fikk start på bobilHelga og la i vei mot Bodø som var et av punktene underveis på turen vår. Langs E6 ruten dukket det fort opp Svartisenområdet på høyre side av bilen våres. Den lå der så vakker og innbydende selv om den også nå er rammet av smelting. Likevel ligger den på topp av isbreene i Norge blant tre - fire andre. Vi synes også at fjellområdene rundt lignet litt på det å kjøre i alpelandskapet Grossglockner i Østerrike til tider...Morsomt å sammenligne selv om høyden er vesentlig forskjellig..

Glomfjord - Tuv gikk unna men ikke i en fei....Måtte innom og tanke på en Best-stasjon på veien og der blei jeg nesten "fattig"...Vg og en smil samt melkerull skulle koste kr 978 !!!! Da blei fruen her mektig imponert over Nordlands-prisene....Men jeg skal si deg at han bak kassa blei både rød og ille berørt fordi han skjønte også at noe var galt. Da så jeg at det sto kode og greier på kortautomaten som en tysker hadde nettopp brukt - og ikke blitt ferdig ! Best-medarbeideren løp ut og fikk tak på tyskeren rett før utkjøringen fra stasjonen og reddet situasjonen og forhåpentligvis betalingen...Deretter fikk jeg "rett" pris på de få varene mine...

Saltstraumen sett fra land

Mot Bodø så dukket brua opp ved Saltstraumen. Et pit-stopp var igjen på tide og det var mange turister, også turistbusser.....Noen hadde også tatt seg ut på Saltstraumen i rib-båt ! Sikkert artig !Ser at dette er farlige stryk...Har forøvrig hørt at det er suverene dykkerforhold her ? Driver ikke med dykking så jeg kan ikke bekrefte dette dessverre...Liker meg i vann som vannmann men med snorkelutstyr hadde jeg vel sett ut som en ballong som fløt avgårde !!   Litt selvironi men det er på plass hihi... 

 Veien fra Bodø mot Fauske var grei nok til tross for nye bompenger.....Fra Fauske begynte vi og kjenne på sulten...Tok derfor stoppet på Kobbelvvåg og det er bare å anbefale andre å spise her...Nydelig og grei nok pris...Vi tok buffeten her på lørdagen og angrer absolutt ikke...Desserten gled også ned...Karamellpudding !!

Da vi gikk ut fra restauranten her i fjellmassivet så vi at bobilen våres var direkte skitten !!  Men å finne et sted å vaske slike doninger er ikke gjort i en bråfei skal jeg si dere...Vi leita og leita og ga nesten opp før det dukket opp en fantastisk fin Shell-stasjon på Innhavet ! Hyggelige jenter og fint vaskeområdeplass for større kjøretøy !  Nå ble bobilHelga som NY igjen...

Trøttheten begynte å sige på etter svært mange mil, svinger, opp og ned, korte pit-stopper her og der for å se skulpturlandskap og krigsminnemerker....Veien mot Ballangen føltes lang men vi fikk en liten rast til ved ferjeleiet Bogenes... Over til Skarsberget og ned til campingen i Ballangen føltes heldigvis ikke så langt og vi var glade da vi fikk parkert kjerra og strekka oss ut etter lang sittedag....

Ballangen camping har det meste, også badeanlegg...

Så bare ta med unga hit - de vil stortrives !

 

Utsiktspunkt på vei til Bjørnefjell

En ny dag opprant og vi fant ut at det plutselig var søndag gitt...Du verden hvor fort den første ferieuka våres har gått tross alt. Vi har kjent litt på savnet og det som har skjedd hjemme, men likevel har vi måtte ta litt ferie og være litt på avstand. Uansett holder en mobil eller pc/internett oss ganske nær de som vi er i familie til. Vi sender uansett våre tanker av og til i retning både Degernes og ikke minst alle de eldste i familien som sliter i hverdagen.  

Dagen i dag skulle gå over vidda og ulike naturreservatområder og frem til hovedmålet vårt for årets sommerferie - KIRUNA !

Det var først et par bruer å forsere ved Narvik...Det gikk jo greit selv om vi måtte stå midt på den høyeste av dem fordi det var rødt lys og broarbeide. Man føler seg uendelig liten og tankene går til om broa holder vel ? Heldigvis ja, men jeg sendte en stor tanke til de som klatret på broa og vedlikeholdt - at de TORDE ! Jeg hadde aldri gjort det - ei heller min mann sa han tydelig ifra ! Høydeskrekk er ikke rette ordet når man driver slikt vedlikeholdsarbeide....

Vi nådde riksgrensen ganske greit og var med ett inne i Abisko nasjonalpark og sjøen Torneträsk ved siden av veien...utrolig stort vann du !!

Her og der var det skiltet med krigsminnemerker fra Narviksområdet og 2. verdenskrig. Svenskene deltok jo ikke men de klarte jammen og sende tyskerne under krigen over til Norge fra sitt eget land...Ufattelig !

Her er et av krigsminnemerkene hvor bl.a. russere og spesielt jugoslaver/bosniere og serbere ble drept i 2. verdenskrig. Da jeg leste minnesmerket her, var det informasjon om at under krigen var det ca 100 000 krigsfanger her. Leiren lå ved Øvre Jernvann og var en SS-leir som i en spesielt kort periode tok livet av over 500 mennesker (juli-august 1942). Drapene var sikkert bestialske siden de var ofre for en SS-sjef som drepte når det "passet" seg, mens atter andre døde av sult og sykdommer av ulike slag. Fangene i Jugoslavia ble sendt til Nord-Norge da de ikke hadde rettigheter etter Geneve-konvensjonen og derfor ikke beskyttet i henhold til datidens lover om menneskeforflytting under krig. Mistanken om tyfus var vel kanskje også en annen hovedårsak til at så mange ble drept på sykehusbrakkene fra SS-militsen. Disse fangene levde under åpen himmel og hadde tragiske boforhold. Fleste av dem måtte også delta som fangearbeidere og bygge veier over riksgrensen.... Området regnes den dag i dag som et vernet gravfelt så trå varsomt. Det finnes mer informasjon på Narviksenteret om dette uhyggelige under krigsdagene for de interesserte.  

Det gjør alltid noe med en å lese noe slikt. Vi som er født på 1960 tallet har ikke verken begrep eller forståelse for krig dersom vi ikke har opplevd det på nært hold. Det går liksom ikke helt inn at dette kunne skje svært mange mennesker i og utenfor Norge.  Men det er et stort faktum - det HAR skjedd !  

Videre inn mot Abisko naturreservat hadde vi stort sett flate veier og gode se-forhold til både høyre og venstre. For et flott reservat selv om vi ikke så en eneste rein!

 Abisko turistområde dukket opp på sletta og vi pauset litt. Gikk ut av bobilen og mot fossen som vi hørte langt unna. Det undres meg stadig vekk at vann kan bråke slik...Men morsomt lell....Her var det virkelig driv i Abiskoelva og den gikk også i tunnel et lite stykke og ned i stor utdrevet dalsområde som også var et lite kraftanlegg i seg selv. Rett bortenfor kunne du ta stolheisen opp til Njulla tror jeg det het... Men det var jo RÅDYRT...Kr 165 pr person...dog i svenskt...rene dagskortet men du kom deg vel opp på vidda og kunne bl.a. ta midnattsola i sikte på kveldstid og heisen ned igjen da....

Sikkert verdt pengene men vi gjorde ikke det....dessverre...

ting kan vi jo angre på siden...

E10 var et godt veistykke her i naturreservatet. Vi pausa litt ved bensinmacken her i Abisko også og det var særs god "svinesundtrafikk" hehehe.....

Rene "jallashappa" med lignende varer ja.....

De kom fra nord-Norge og handla vilt....Store handlevogner...

Lyder kjent for oss østfoldinger vel ?

Vi måtte avgårde igjen etter et lengre stopp ja....Underveis så vi flere gode navn på stedene og over så vi hvordan bestefar Per Ivar fant et skilt som han mente passet seg selv ja...hahahaha !!! Man blir aldri for gammel til noe morro...

Kiruna begynte sakte og sikkert å nærme seg. Vi gledet oss til et tre-dagers stopp og mye glaning av Kiruna by, høre historien om malm og gruver, slappe av osv.

Nå sier vi takk for i dag og tenker vi snart sees igjen på bloggen før eller seinere  ?

Vi avslutter igjen med en liten fjell-florahilsen selv om det ikke er det beste fotografiet jeg har.......

God kveld du der ute et sted i vakre Norden !

Fra Vega til Halsa - del 2 av RV 17 - Kystriksveien i Norge

Vi har hatt tre deilige dager her på Vega. På torsdagen hadde vi planlagt en tur til Ylvingen men den ble det dessverre ikke noe av grunnet ferjetidene...Sukk...Vi får ta det siden....
Uansett så sykla vi litt hit og dit og vel tilbake på Vega camping slo vi oss ned blant stillhet, fuglekvitter, vakker utsikt til alle kanter og medturister fra Belgia, Nederland, Tyskland, Sverige og Norge såvidt vi kunne finne ut av med en liten rundtur hver gang vi skulle på "det glade hjørnet"....Å ha en parkering slik vi hadde det her, er bare vidunderlig !

...les hele bloggartikkelen ved å klikke deg inn på overskriften over....
Velkommen inn for en titt ....

Når alt kommer til en ende, er det på tide å bryte opp og sette seg i førersetet for videre ferd. Vi har jo en kjempelang ferd helt til Kiruna og skal vi "rekke over alt" i ferien, må vi "stå på litt"... Men vi må si at vi er flinke til å pause.. - nyte natur, fjell, fjord, utsiktspunkter og andre severdigheter underveis...

Ved Vega kai var vi nesten først, dvs. nr 2....Vi regnet med sikkerhet for at vi kom med og det gjorde vi. Derimot sto det igjen en bobil som de prøvde å få på plass etterhvert da alle andre småbiler og syklister av ymse slag var plassert...Med geleiding og dirigering fra flott ferjemannskap var det jammen på håret at sistemann fikk plass, men det gikk ! Med nødskrik ! Pytt pytt....Vanlig hverdagskost det for ferjefolket sikkert...Men absolutt forsiktig med bildørene ja....:)

Ferja "Ramtind" brakte oss over fjorden i knallvær og blikkstille hav - bare se ! Det var også herlige pluss 21 grader så vi er så fornøyde....
At havet er blikk, utsikten fantastisk og hverdagens stress og mas et tilbakelagt kapittel er vel og bra. Det kommer meg i hu en nordisk hymne så vakker at jeg velger å dele teksten med dere lesere :

En syster vill hälsa sin broder med frid
För sånger og sagor vi delat,
För gränsen som döljs utav blommor och träd
kan molnen och stjärnorna inte se

Två solfyllda rum i vårt nordiska hus
Där himmelens båge är tak
Vi delar en vidöppen dörr och ett ljus
Vi delar en slösande sommarsol.

Ei mistru låg frossen i Norden en gang
Da bygde vi skansa og volla
Men sola hu steig te en julidag sprang
i tanka og hjerta blei en sang

Om solfyllda rum i vårt nordiska hus
där himmelens båge är tak
Vi delar en vidöppen dörr och ett ljus
en gyllen och slösande sommarsol

Vårt hus är ett landskap, vår dörr är en bro
Från hjärta till hjärta i Norr
Vi delar ett kors i vår flagga, en tro
på barnen, naturen och fred på jord
Ja, vi älskar det fria och fjällhöga nord

....

Vi kom i land ved Tjøtta og videre på rv 17. Gjennom Sandnessjøen og over vakre Helgelandsbroa. Vi hadde rett nok opphold selv om skyene ser annerledes ut på fotografiene..De bare hang der de liksom....
Etterhvert som vi dro videre inn mot Aldersund og Rødøy gikk det mer og mer opp for oss at dette var den mest spektaktulære og vakreste av alle etapper vi har hatt på svært lenge.

Det er ubeskrivelig - må bare oppleves en eller annen gang...Trange smale veier. Høye fjell med opptil 11 % stigning. Bratt nedad med 8 %. Så et utsiktspunkt bare ut i det blå som dukker opp rundt neste sving. Guri malla sier jeg bare - selv om vi nesten måtte i dika med vår BobilHelga av og til på det smaleste for møtende trafikk...Men alle var så hyggelige og vel forlikte på veien og hilste både her og der...Sånn skal det værra !!

Å runde de Syv Søstre fjellene var et mektig flott skue. Det finnes ikke superlativer igjen så beklager folkens - ha meg unnskyldt !
Noe snø ligger igjen på de ytterste høyeste toppene...
Ved ferjeleiet og stedet Rødøy ventet den neste siste ferjen som tok ca 60 minutter. Vi var igjen så mektige heldige at det nesten ikke var til å tro - blikkstille hav, utsikt så langt en bare kunne se, og vi passerte her Polarsirkelen selv om vi ikke så den, vi så bare "kulturlandskapets" merke.

Vel over med siste ferja langs rv 17 nådde vi Halsa og tok sjansen på en overnatting her på Furøy camping. Og det var nok kjempesmart ! For i bakgrunnen ante vi at de høye temperaturene vi har hatt stort sett i hele dag, måtte vike for et lite tordenskrell og ikke minst, kraftig regnskyll.
Vi kom oss på plass og fikk satt inn strømkontakten i stikket før vi måtte sprinte inn i BobilHelga...Regnet formelig spratt i bakken men det var jo fort over..Typisk sommervær i as Norge ?

Rent visuelt har vi gledet oss masse i dag og dette er nok inntrykk som vil sitte lenge.
Når roen først har senket seg, har mine tanker igjen gått til min vakre svigerinne og ikke minst tantebarnet som fylte 20 år i dag. Jeg har sendt gratulasjoner og forstår at dagen kan være svært tung, den aller første uten en pappa tilstede. Måtte de få tatt dette lille skrittet og se på alt det positive pappa Kjell har gjort og stått for og ikke minst - vært den pappaen tantebarnet har vært svært glad i. Vi håper at tantebarnet har hatt sin støtte selv om vi er veldig langt unna. Tankene våre er hos dere stadig vekk.
Jeg avslutter del 2 av Helgelandsreisen vår med en liten bit av den norske flora. Neste etappe vil gå et eller annet sted - mulig en blåtur - vi velger å se det hele an og bare bruke tiden til innhenting av krefter. God sommer videre !

Farvel Trondheim - velkommen Nordland og Vega

Naturstrøområde et sted ved Vega - i nærheten av Floa

Du verden hvor godt vertskap det finnes i Trondheim, og spesielt på Byneset/Flakk!! *Tusen takk*
Vi har kost oss i to dager og to netter med lange samtaler, minnerike og gode samtaler, deilige måltider og ikke minst, gratis strøm og overnatting :) ...
Ferden i fra Rakkestad og til Trondheim gikk greit i regn og solskinn litt om hverandre. Vi passet på litt pauser i blant men det måtte jeg si ifra ettersom behovet oppsto fordi min mann er yrkessjåfør og stopp det er liksom ikke vanlig det......
Nå skjønner jeg at yrkessjåførene har sitterompe og stressmage !
Må ta pauser, spise og puste litt...vi har jo tross alt ferie !

Hverdagen og mandagen kom, vi ble skysset av Anita til Trondheim sentrum og torget...Vi titta oss litt rundt, gikk litt på måfå og stakk innom et konditori for pausefyll. Mye folk i byen en slik vakker dag med sommerregn innimellom - og når det først regnet, så plaska det skikkelig.....
Vi støtte på mor Åse og stakk igjen på konditoriet Jordbærpikene og da ble jo gubben ganske så mett hihi...
Det er mye å gjøre og finne på i Trondheim, men vårt mål i år er Kiruna og ikke minst vakre Vega-øyene..... Så vi ofret ikke Trondheim så mye denne gangen men neste gang kanskje ? Tilbake på Grøseth gård og en fantastisk kveld med vidunderlig utsikt :

Konfirmasjonen til Fabian var vel gjennomfør men det gjensto takkekortbilder...Jeg fikk det ærefulle oppdrag og håper at jeg klarte å knipse godgutten slik jeg kjenner han, og at det ble noen greie knips....Var ikke så lange tida til forberedelse men gutten var skjønn han og lett og jobbe med ! Traktor og fotball er tydeligvis hans lidenskap - dog så flott ! Per Ivar måtte jo innrømme at spesielt gamle 60-talls traktorer er gørmorsomme...Han var ganske misunnelig på Gråtassen de (Jon og Fabian) hadde stelt og pussa opp. Den var flott !!!
Andrea er nok mer hestejente og det er en god hobby. Samtidig er hun en ivrig blogger og hun har mange gode artikler og bloggnyheter...Bare å lese for de ivrigste...Ung jente med fremtiden foran seg og svært mange muligheter !

Fabian Grøseth

Da tirsdagen opprant fant vi ut at vi måtte bryte opp og ut av dette gode selskapet dessverre. Vi hadde en lang dags ferd videre mot vakre Nordland....Vi trilla ned Grøseth"åsen" og til ferjeleiet på Flakk. En snau halvtime så var vi over på Rørvik på Fosen-halvøya. Fra Fosen gikk det greit på rv 755 langs kysten - Leksvik - Steinkjer.
Vi stoppa ved det fantastiske utsiktspunktet ved kirken i Leksvik. Nydelig skue !
Ellers er det bare å si at asfalten er svært dårlig mange steder og anbefaler herr Stoltenberg å få i gang en storaksjon for bedre vei. Mange steder holdt de på, men når vi kom inn på E6 var det skuffende at veien kan være en slik høystandardtittelvei...Kunne vært sysselsatt svært mange flere med veiarbeide ja!!

Utsiktsbilde tatt fra Leksvik kirke som lå på en vakker høyde

I Steinkjer måtte vi tanke igjen - mila går dessverre og det var grei dieselpris...Videre mot Snåsavatnet og E6 viste seg som den smale veien det var...Bare å passe sidespeila innimellom...
Vi pauset på Snåsa veikro (gamle Langnes skole). Her sto det forøvrig mange trailere og hadde nok sin lille rast... Et koselig lite sted et sted i Norges krik og krok...
Videre mot Harran, rv 775 Høylandet og rv 17 rundt fjellkriker og kroker, vann og sjø...Mye vakkert å se på, noe forfall i gamle bygninger, fint lys og ikke minst mye skog og fjell ja....

Rv 17 - Helgelandskysten

Trafikken var ikke stor og vi hadde områdene for oss selv svært mange ganger...
Ved Holm måtte vi vente drøye 1 1/2 time på ferje men pytt pytt...vi sto som nr. 4 !!
Ferja var ikke stor, men tok med seg mange trailere og ikke minst oss - og takk for det!
Solnedgangen var på vei og den var fin og jeg fikk knipsa mannen min så nå ble jeg fornøyd...Dog noe skjevt men pytt pytt...får redigere når jeg har bedre tid ...

Vel over med ferja sikta vi oss inn på camping et sted rundt Brønnøysund og fant Mosheim i svingen.....Og jøss for en morsom og fiin campingplass ! Ikke sto den i boka, ikke på karta våres men bare dukka opp sånn i intetland...Herlig ! Dette liker jeg !

Mosheim camping utenfor Brønnøysund

Her er kunst, veggtepper og gulvryer på toalettene og rent som hjemme. Vi hadde ikke før parkert bobilHelga før det kom en eldre herremann og spurte om vi hadde kjøpt bobilHelga på Mysen...Måtte jo bekrefte det og han sa at han kjente noen i Rakkestad...en viss Roald Berg....hahaha og hu mor dro på smilebåndet - en skal jammen reise langt for å ikke treffe noen som ikke kjenner noen som ...ja - du vet ?? Måtte jo bare innrømme at denne mannen var veldig kjent for meg og min slekt...Min bestemors søster er jo gift med han !
Og ja sa den eldre herren betenktsomt og sa fort at Roald var en tidligere arbeidskamerat, en trivelig sådan og ble stående og prate lenge !!!
Flott å treffe folk sånn her og der og kan veksle litt hyggelig småprat om ditt og datt....
Nå nærmer kvelden seg her og klokka er drøye 23:36...Sola lyser så klart og det er den flotte rosablåsortlilla himmelen..Utrolig vakkert ! Dobbel regnbue bak oss ! Utrolig!
En solnedgang skal jeg ikke ta bilde av - bare huske og ta med meg i minneboka videre...I morgen venter ny ferje fra Horn og ut til Vegaøyene...

Vi oppdaget denne "snylteren" flere steder...gratis og gratis ja....

Det var en flott fergetur fra Horn og ut til Vegaøya. Utrolig blomsterflora og fugleliv her. Må oppleves. Svært lite turisttrafikk merkelig nok, men de sa at sesongen begynner i slutten av neste uke så vi er nok litt tidlig ute. Vi merka det flere steder for både museum og kafeer var stengte, men hva gjorde vel det ? Kjøleskapet er bælfullt kan man si og i bakluka er det nok drikkevarer om så er....Vi for innom turistkontoret på Gladstad midt på Vega og fikk verdifull informasjon. Deretter susa vi litt rundt omkring før vi fant idyllen på Sundsvollen - og for en idyll folkens - her skulle dere ha vært ! Havet foran oss, fjellan bakom og vi i havgapet og ingen mobilkontakt / internett / tv m.v. med omverdenen - bare suset fra småtrærne og dønningene fra sjøen...Noen måker iblant tjeld og andre fugler jeg itte veit navnet på...Kaldt pluss 13 men hva gjør vel det ? Fant frem godstolen og pledd og litt godddrikke...Bare nyte mens gubben sykla avgårde til Kirkøy/Nes for å treffe to tre arbeidskamerater som tilfeldigvis også er her samtidig...Noen timer aleine er perfekt !!!

Utpå kveldinga kom det noen få bobiler til, men vi var ikke mer enn 5 totalt.
Natta var fortsatt lys og vakker og torsdagen opprant med 21 varme og sommerdag så fager. Vi sto seint opp og oppdaga at verdenen hadde forlatt oss her ute i havgapet så vi var dønn alene ...Da må vi ha sovi godt kan man si ? Herlig..


Sundvollen friluftscamping - må oppleves !

Etter frokosten og kattevaska dro vi mot Kirkøy og Nes. Så oss rundt omkring før vi fant Vega camping. Der kom syklene av og vi mot Rørøy. Der sto det en arbeidskamerat av gubben igjen og vi småsnakka litt....Vi vurderte sterkt å ta med syklene og oss selv over på Ylvingen men alt er jo stengt der og ferja går så sjelden...Det ble til at vi droppa det denne gang, men kanskje neste gang ? Hvem veit ?
Vi sykla tilbake blant vakker fauna og dro ned tempoet enda et hakk. Kvelden kommer og da skal vi prøve t-ven for første gang siden lørdag....og grille litt.

Området rundt Nes på Vega

Morgendagen kommer og da skal vi over til Sandnessjøen og videre innover Nordland og langs riksvei 17. Gled dere - rapport kommer om du gidder å være med videre!

In loving memory - Kjell Roger Strøm Olsen



Fest i Lillerudlunden i Degernes

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme.  (Erik Bye forf.)

 

 

 

 

Ja, min kjære bror, dette her er svært vanskelig å sette ord på. At du skulle gå bort så altfor tidlig var ikke i mine tanker eller i villeste fantasi. Nå har det skjedd og jeg har sittet ved din kiste og grav og tenkt svært mye, og ikke minst grått. Det har kommet opp gode minner helt fra barndommens vugge og til den dagens samtale du valgte å reise hjem. Mine tårer har vært salte og litt bitre, men jeg forstår at du tok valget selv om jeg skulle ønske det var ugjort. Det å miste en bror så altfor tidlig er noe som setter svært dype, dype spor. En vegg har liksom ramlet ut, men du skal vite at om du sitter der oppe et sted, så har jeg deg godt gjemt innerst inne i mitt hjerterom. Og jeg var glad i deg !

Musikantene dette her...

Ser jeg tilbake, ser jeg masse gode minner og ikke minst historier som vi som barn og søsken har opplevd. Du var i midten du, men du var størst, krevde gulvplassen under spisebordet for beina dine var så innmari lange i forhold til mine .....Ja, vi krangla litt, eller jangla som pappa alltid sa...Det gikk som regel over...men "verst" var det vel alle bilturene vi hadde i trange bakseter i inn og utland...Men vi sto han av som de sier nordafor, og har kommet gjennom barndomstiden med utrolige reisehistorier fra f.eks. Rhindalen i Tyskland hvor du og Svein-Erik underholdt litt..Eller hva med Trysilturene våres med utedo i - 30 ? Vi spilte kortstokk og ludo frem og tilbake og ikke minst; til natta var gryende dag...Det må sies at vi hadde en god barndom, rike opplevelser og mange flotte ferieturer og hverdager i tykt og tynt.

På Saltvik ved Grebbestad hadde vi en del år med campingvogna til bestefar Reidar Strøm og den var jo gjev for oss småtroll som elsket havet, svaberg og ikke minst, den herlige krabbefiskinga vi gjorde i tide og utide...
På sjøen kom vi oss med pappa i båt i blant og ikke minst husker vi at det var svært langgrunt der ute...Vi måtte bl.a. gå "milevis" for å få en dukkert...
Makrell, pir, torsk ja vi grilla mest pølser men fisken gikk jo ned en sjelden gang...Og så alt godtet vi fikk for feng (tok lang tid før Kjell kunne si fem...) kroner i Sverige ? Lakris, seige rotter, karameller og ikke minst den skrekkelige tannlegen vi hadde på Rakkestad sentrum ?

Åra ved Kirkeng skole suste forbi, og det gjorde også ungdomsskoletida ved Rakkestad Ungdomsskole. Så tette vi var, vi tre...Jeg er jo den eldste og er jo født i februar 64, du i januar 65 og så småttingen mai 66...Tror muttern og fattern hadde det litt stritt innimellom, men det husker jo ikke vi liksom ....

Du hadde alltid en rekke gutter rundt i nabostrøket som du lekte med tidlig og seint....Jeg husker spesielt godt at Thorsen (Jan-Tore) og brodern hans kom ofte og lekte med baller og ikke minst, pistol...det var stas det...og så kom jo Ole-Ludvig og Thorbjørn og ikke minst noen av de andre guttevælpene i Førrisdahlskroken og de var det mange av...Det var forøvrig mye snekring og gjemsel leking i skauer og kroker..fisketurer og båtrægging på elva nedenfor hjemmene våre...

En av episodene jeg husker fra jeg var liten, var at mamma sendte deg avgårde i en fem-seks års alder etter egg hos Gerd (mammaen til Jan-Tore og Svein-Iver). Du sykla med iver og glød med en såkalt apachesykkel tror jeg det het og kurven til mamma bakpå....Fikk egga av Gerd og sikkert en formaning om å sykle rolig hjem...Vel hjemme erklærte muttern at dette er jo så og si eggedosis! Hva hadde du gjort ?
Og ja, jeg var i dika og sykla på veien hjem sa du og det gikk så fint så .....
Og for å si det sånn, den dika var mer såkalt offroadsykkelvei enn eggevennlig....men det er disse gode barndomsminnene vi skal bære med oss..


 

Karnevalsfest på Bøndernes hus

Ungdomsåra kom de og, og bygdefestene i Degernes og uttaforbygda var mange og morsomme....En av de minnerike kveldene er at vi fikk til en utrolig karnevalsfest på Bøndernes hus...Og vi glemmer ei heller festene på Lillerudlunden....Du verden hva vi ungdommene i bygda fikk til....Det skal vi alle sammen være stolte av....Og så samhold som svært mange av oss fikk, har og fortsatt står i. Dette bet jeg særdeles merke til ved din begravelse. Det kom både stor og liten, ung og gammel. Du var verdsatt og verdifull for svært mange.

Det er svært mange som vil savne ditt lune gode smil, dine spillopper, fantasirike evne til å spille på lag og ikke minst, få med de rundt deg på det som hendte....



Bryllupet mitt i 1986

Jeg klarte å bli gift sommeren 1986. Tror du var en stolt bror, det synes i allefall godt på et av de siste "voksenbildene" vi har av oss tre søsken...
Jeg husker bryllupsdagen min veldig godt, og du sang så høyt at du også der satte gode spor og minner hos meg og min mann.
Slike festdager går dessverre alt så fort, og noe går vel i glemmeboka også. Men jeg har bilder jeg kan se på, minnes deg i tykt og tynt, i alle klesfasonger og ikke minst hårsveisene dine...Jeg glemmer heller ikke dine biler opp gjennom årene...En BMW lånte jeg også og satte mitt avtrykk godt oppetter murveggen på Degernes postkontor..BMW - fikk en skramme men kom seg på veien igjen....






Pappa Erling og du på mølla

Da pappa rundet 70 tok jeg en del bilder i mølla...Har vært så heldig å få fanget deg og pappa i skravlekroken...Tror dere to har hatt mang en godslig/arbeidssom prat der, med og uten bønder, besøkende fra Felleskjøpet, naboer og ikke minst, de tre vakre barna dine som har vokst opp der med en pappa i nærheten. Du var vokst opp med mølla og jeg måtte pent "vike" for odelen...Det var jo en uting at vi jenter skulle inn i et mannsdominert yrke....Det gikk helt fint for min del - du var jo godt trent opp og har gjort en utrolig god jobb for bøndene i bygda - i tide og utide og håper de husker at du har vært der for dem....

Så kjære Kjell. Det går mot slutten av min tekst, men vit at savnet er der. Smerten og sorgen skal jeg nå ta inn over meg og ikke minst, håper jeg du har det kjempebra nå.
Livets reise byr jo på så mye for oss alle sammen. Opplevelser, utfordringer, gleder og sorger. Alt dette er jo med på å forme oss og gjøre oss til de vi er. Det er mange som har opplevd å miste noe nå, ikke minst din vakre kone og tre fantastiske barn. En pappa og mamma og en lillebror. Vi må heller ikke glemme svogre, svigerinne, svigermor, onkelbarna dine. Jeg kunne ha ramset opp en hel haug til, men velger å la være. Vi kommer alle til å kjenne på tomheten, håpløsheten i blant av en som har stått oss så nær og så kjær. Vi kommer også til å kjenne på smerten dette vil gi.

Monica Foss-Jacobsen har skrevet og spilt inn en utrolig vakker sang som jeg skulle gjerne ha delt. Men det har jeg dessverre ikke anledning til av copyrightgrunner...
Men noe av teksten vil jeg gjengi og håpe på tilgivelse eventuelt...
..." La lyset ditt brenne for meg, tørk bort mine tårer. La meg varmen finne.
 Gi lys til dagen min, få min sorg til å forsvinne.
Himmelen fikk en ny stjerne - den vakreste stjernen den fant.
Må for alltid din stjerne skinne, som ditt hjerte alltid brant."

Med disse ordene lukker jeg deg inn i mitt varme og omsorgsfulle hjerte.
Du er ikke glemt, bare godt gjemt. Som du ofte sa, jepp, jepp, vi sees !
Kjære bror - hvil i fred - vi sees en gang når vårHerre har bestemt seg for det.

Du ljuvliga Marstrand :)

https://picasaweb.google.com/114127035855481670870/20130521?authuser=0&authkey=Gv1sRgCNSrrML0nKa7Cw&feat=directlink
Over er lenke til fotos fra min / vår reise denne lille bobilrunde med bobilHelga...:)

Pinsen sto for døra og jammen hadde jeg fått med meg kællen på en etterlengtet ekstra fridag 16. mai....17. mai, ja....Usj....tror du vi kunne klare å være borte på en slik feststemt høytidsdag ? Nuvel....les videre så får dere vite !  http://www.marstrand.nu/

Vi hadde sommerpakket bobilen og håpet på utrolig deilige varme forsommerdager som spådd, og jammen ble våre ønsker innfridd fra avreisen på formiddagen fra Rakkestad...20 varme - ja, det var en smule lenge siden sist hihi....Men vi tåler det !
Bobilen dro straks over grensa og det var det også flere så vi - begge veier.....
Vi ankom Marstrand etter et par timers kjøring og så litt på spørsmålet om bobilparkeringen uten strøm m.v. eller campingen ? Det ble Marstrand familiecamping og det var et særdeles godt valg skal jeg si dere. Campingen er utrolig rolig, familievennlig, liten strand men pytt pytt. Alle fasiliteter i nærheten som utsalg systembolaget, butikk, pizzarier, frukthandler, kafeer og ikke minst, festningsområdet på Marstrandsøya...Marstrand camping ligger på Koønområdet og det er forresten utrolig kort vei til et herlig naturreservat med sine egenskaper.
Øya innehar forøvrig mange rådyr og de ønsker nærhet til menneskene tydeligvis !
Erfaringsmessig har også måkene og andre småfugler bekjentskapet i orden når det er frokost i det frie....Typisk sommerstid men utrolig herlig da.
Vi fikk en flott plass og med det norske flagget midt i øye så la vi oss til ro på natta til 17. mai.

Dagen 17. mai opprant med utrolig varm sol og +24 grader og det skulle sige på flere grader oppad utover dagen og kvelden....Ikke noe problem, - eller jo - det var utrolig hvite bein som kom til syne og solkrem er et must !! Noe rød må man regne med - og ikke minst min mann fikk erfare at det brant godt etterhvert med knallrøde legger og topphue...Aftersun som kjøler ned er da deilig...
17. mai ja, våres aller første 17. mai i utlendighet. Utrolig men sant - vi savnet det ikke helt men vi savnet våre tre barnebarn og familie - omgjenget....Men vi sto han over og det gikk bra med frokost i bobilen til NRK tv og Ja, vi elsker dette landet...
Flagget vårt hang ute og en svenske spurte hvilken dag det var ja...Jeg svarte som sant var, fredag ! Da gliste han godt og gratulerte oss med fantastisk fin feiring og fortalte at i Sverige har de ikke så nasjonalisme og barnevennlighet og vakre klesdrakter som Norge. Og han hadde erfaring for han pleide å være i Norge år om annet på 17. mai for opplevelsens skyld.

Vi grillet og koste oss godt denne dagen samt tusla noen turer i nærområdet...Vi veit at Marstrand har mye å by på så ta for dere. Denne vesle perlen i sødre Bohuslen er fantastisk og naturrik, men utrolig trafikkert sommerstid. Nesten bedre litt føre juli og i september når turismen avtar.
Når man går til sengs 17. og 18. mai til pluss 25 grader lover det godt...og natta holdt i underkant av 20 grader så det var nesten tropenatt..Uvant men deilig...
Fire dager fra torsdag til søndag slik i slowtempo går uhyggelig fort, bøker og blader lest, pratet med eks rakstinger og særpinger, blitt kjent med flere trivelige svensker, så sto reiseveien hjem for tur på søndag.
Vi dro litt nærmere Kungsälv og stansa ved Bohus Festning. Gikk ut av bilen og tenkte oss inn for å se på borgruinene. Men det kosta flesk (kr 150) og da droppa vi det denne gangen. Uansett fant vi ut at det var en bobilparkering i beste periode 2606 - 1508 hvert år nedenfor festningen, men det var utrolig rotete og søplete der. Det var vandrerhjemmet som hadde ansvaret sammen med roklubben...

Fra Bohusfestning peilet vi oss inn på E45 og Trollhättan. Korte avstander men fallet og slusene var en del av reisemålet her. Du verden hva vi får se og oppleve med bobil forresten - ikke noe å si på det. Vi legger igjen turismepenger her og der - hele tida !
Litt kronglete kjøring til slusene grunnet trafikkarbeide men vi fant fram omsider. Slusene var flotte og se på og hvilken høydeforskjell !
Litt tilbake og så sjekket vi ut fallet - der var det tørt som i grotta ja !!!
Men vi kan bare ane hvilke naturkrefter som har og blir utspilt her når vannkreftene får bestemme selv...Jettegryter, stein som har blitt brutt gjennom mange års vannkraft.
Fantastisk skue - bedøm selv : http://www.vastsverige.com/sv/Fall-och-sluss/

Det var tid for rast og overnatting og veien gikk til Mellerud og Vita Sandars camping
http://www.vitasandarscamping.se/
Sommerstid florerer det av nordmenn og svensker her ved Vänerns dype og kalde vann...Derfor har de anlagt basseng ! Ellers var det litt smååpent her og der og det var jo merkbart mer trekkfullt når trær/småskogen var hugd ned. Men bedre utsikt!
Gode parkeringsplasser for husbiler og store tomter som vi var fornøyde med.  Men nå var forresten værgudene mot oss og sendte høljer av regn ! Og det varte resten av reisen ....

På mandagen dro vi videre fra Mellerud til Akvedukten ved Håverud. Igjen et flott skue og innom glasskunsthallen med utstillinger av gammel fotballhistorie rett så artig. Fant en flott vase i grønntoner som ble anskaffet for (egne) penger og jeg var lykkelig over funnet..Passer perfekt hjemme hos meg ja !
Det er forøvrig en stellplass med strøm og utetoa ved Håverud for caravanister - dog noe skakt....Greit nok...
Videre mot Bengtsfors og litt gatetitting og shopping...Jeg er søren meg så skuffet over norske kolonialforretninger når jeg har vært utenlands....Å gå i konsum eller for den saks skyld ICA i Sverige på småsteder er noe helt underbart deilig i utvalg og pris. Hvorfor klarer ikke Kiwi og Rema1000 og få til noe i nærheten av dette ?
Hva er det som skjer mellom oss to land som er tilnærmet like på mange områder ?
Tror kanskje vi forbrukere må protestere og kreve litt mer utvalg ?
Sukk :(
Vi åt selvfølgelig mat i Bengtsfors under stoppen og kom i prat med kjente fra gamle Sundet camping utenfor Lennartsforsområdet. De hadde kjøpt seg vogn og lagt seg til i Gustavsfors. Trivdes og hadde det bra..
Vi tenkte som så etterpå at vi kanskje skulle prøve campingen i Lennartsfors og dro bortover der..Men guri malla så skuffa vi var og snudde etter to minutters sightseeing...Kanskje veldig bra sommerstid men maks 1 stjernes med det toalettanlegget med knuste dører og åpne luker til naturen hehehe...Ligger idyllisk til men holder det ?

Nei, sukk - vi dro til Sommarvik i Årjäng fordi vi ikke hadde vært der naturlig nok....På Sommarvik ble vi tatt i mot av en lærling som sakte og sikkert fikk oss booket inn og med herlig utsikt over sjøen nøt vi kveldinga innendørs med testing av Ice (isnt Nice)....Tv kunne vi bare glemme, det gikk ikke grunnet for mange trær så fotballen fikk kællen unnvære inntil han oppdaget min pc som durte og gikk...
Vi byttet slik at jeg fikk kikkerten for å skue etter elg tvers over sjøen men jeg så ingen jeg !
Til dags dato har jeg ennå ikke forstått hvorfor Sommarvik har 5 stjerner ! Er det kun svømmeanlegget som gjør det ? Her var det litt rotete, manglet tv-tilkobling, litt loslitt her og der, glass knust rundt på området og farlig for vofsebikkjer og mindreårige....
Maks 4 er mitt øyemål....Beliggenheten kan en ikke klage på i såfall...
http://www.sommarvik.se/

Tirsdagen opprant og med det var en snau uke unnagjort men vi hadde nytt, kost oss, slappet av og opplevd litt til mer av dette nordiske vakre landet, Sverige.
God rullings, og muligens vi kommer igjen før eller seinere ?

Glaskogen naturreservat med omegn :)

BobilHelga sto klar for tur, nå var jo våren kommet i fullt monn !
Trodde vi da, for det viste seg fort at det var tilnærmet 0 grader fredags morgen....typisk - seinvinteren gir seg ikke og våren lar vente på seg ...Men vi dro da ut likevel, har tak over hodet, mat i kjøleskapet og ei varm seng...samt en kæll som trenger å varmes av og til :)
Vi dro om Ørje, over grensa til Årjäng og svingte inn mot Arvika. Etter en kort stund fant vi veien mot Glaskogen naturreservatområde og svingte brått og raskt....det gikk bra !
Du verden; her var det bare oppoverbakke mildt sagt - 10 % stigning - ikke verst her på grensetraktene..Vel og merke var det også på grusvei som bar bittelitt preg av tælahiv.
Men det gikk fremover med risting av bobil og kjerringemne. Innimellom så vi skogsarbeidere og hikere (turvandrere). Og det skal sies, her er turløyper fra 2 km til mange mil...Over 300 km har de laget med løyper og godt merking samt utrolige gode kart. Anbefales for deg som liker skau, natur og masse innsjøvann med gode fiskemuligheter og overnatting uten å høre eller se andre mennesker...

 

Da vi ankom Glaskogen camping var det bare å velge plass - akkurat hvor det passet oss. Vi fikk råd om plass nr 41 - med utsikt, stor parkering, egen steingrill og perfekt avstand til andre naboer. Uansett hvor du parkerte din doning/campingvogn hadde du noe skog mellom deg og naboen. Her er alt lagt til rette for naturens egen spillemelodi, avslapning og mysigheter som svenskene sier...
Det som satte tankene i gang hos meg på fredagskvelden var hvor utrolig stille det for tiden var. Hvor var fuglekvitteret ? Hvor var elgen, rådyra, oteren ? Eller tiuren for den saks skyld ? Vi så bare to traner, ei and og to kanadagjess. Og selvfølgelig noen måker! Men det skulle på denne tida vært et stort skuespill med våryre og småkåte følær og annet ? Nope, ikke denne helga - tydeligvis preget av sein vinter eller kald vår ? Ikke veit vi, men vi spekulerte i naturens lunefullheter til dårlige tegn i klimaforandringene...sukk - det hadde vært spennende og vist årsaken ?  Normalt slåss man mot mygg, veps og bier...Ikke minst det med bier og humler er viktige for maten våres som en gang skal stå på bordet !

På kvelden og tidlig lørdag morgen tok vi noen små rusleturer og sjekket ut naturens omegn og campingplassens område ytterligere. Ligger utrolig fint til, men det går nok en stund til vi er tilbake neste gang kanskje ? Ikke for det, ingen klager her men litt for stille...hihi...typisk meg det ! Det er forøvrig fellesdusjer her og jeg syntes de hollandske gutten som dusjet i samme fellesrom som meg var vakre du....(obs dusjene hadde avskjerming m.v.)...
Vi dura videre om Kläsbol og til Arvika. Sjekka ut havneparkeringa og gågata. Det begynte å blåse noe forskrekkelig så vi fant KONDIS ved torvet og fikk räkmacka og köttbullmacka. Herlig....Så ut igjen og vinden økte på...Vi gikk innom Ica og shoppet litt såkalt påfyll for kylen er stor i bobilen. Videre mot Ingestrand camping og overnatting i vindkastene...Og der var det forøvrig bare ei and der også ! Hva skjer med dyrelivet da folkens ?

Lørdagskvelden ble tv og pc-verdens timer....Ute var det ikke noe morsomt kan du si ! Søndagen opprant med utrolig strålende solskinn og herlig utestemning - nå smakte det litt mer av vår syntes vi. Frokosten fortært og vi satte oss inn bak rattet og dro om Åmotfors, Koppom, Ivarsbyn og for en grusvei....Vent litt....til tælan har gitt seg !
Så mot Rømskogkrysset og pauset i sola lenge ved rv 21 ved Langedragene...og der traff vi en annen kjent bobilist fra NCCAskim og Omegn - herlig med litt prat og deling av gode og minnerike bobilerfaringer....
Sola steika godt og etter hvert ettermiddagen gikk måtte vi innse at vi skulle hjem til ærbe i morgen....Som sagt så gjort, det var jo bare å pakke ned solstolene og finne snuta hjem. Vel hjemme helskinnet og med gode reiseopplevelser med oss i minnesekken videre.
Neste reise skjer vel mot Jæren eller i det minste - det blide - Sørlandsområder...Vi får se, ikke alltid vi tar å drar dit vi planlegger fordi sola dukker ofte opp andre steder og..Værmeldinga må vi alltid lytte til :)

Vil du som naturfrelst lese litt mer om naturreservatet, har du lenke her :
http://www.dagbladet.no/2010/08/19/tema/reise/sverige/glaskogen/bobil/13019937/