Et halvt år med Covid-19 og hva har vi egentlig gjort?

 

Ja, du - dette ble veldig annerledes denne våren, sommeren og høsten. Covid-19 kom som et brak inn i vår familie men vi slapp veldig billig unna - og foreløpig tror jeg vi rir det over. Ingen har blitt smittet, men flere av oss og jeg har vært til testing. Det å gå og vente på et testsvar er ikke noe hyggelig. Tankene kommer - hvis jeg har viruset, hvem har jeg vært hos, i kontakt med privat/jobb/butikk og familie? Tanker om å ha kunnet smitte noen uten at en er klar over det er jo svært høy da viruset er meget usynlig. Sender uansett varme tanker til de som er rammet, har vært rammet og ikke minst har mistet kjære på grunn av viruset i inn- og utland.

Dager kommer og går. Våren gikk sin skeive gang med masse ekstrajobb i form av en mann som var mye borte i ukesvis før han dukket opp, sov og spiste litt samt dusjet seg ren etter dager i lastebilen. Flink mann jeg har, men en krevende situasjon for oss begge to da han er lite hjemme og det vil jo alltid være noe en har bruk for fra sin bedre halvdel .... Vi har kommet dit at vi har eldre på en side og mange herlige barnebarn. Like krevende begge deler! Tiden strekker ikke til så mye annet enn familie, jobb og noen fridager i ny og ne. 

Vi har jo ei campingvogn og fant vel fort ut at vi var glade for en spotplass ute på Husborn friluftsområde. Der tilbrakte vi tida fra mai til september, og vips var sommeren over. Vi har fått mange hyggelige minner og ser gjerne tilbake til en slik god sommer selv om Covid-19 satte mange ting på skjerp som kos og klemmer med barnebarna og "andre". Preken har gått likevel. Solnedganger har vi hatt nok av. Soloppganger også - viktig det å våkne, høre lyder fra fugler og andre mennesker som tusler rundt på et friluftsområde. Bading var jeg tidlig på med - tenk 21. mai var jeg i vannet ...kaldt som bare det....men overlevde! Ble mye bading da jeg tok med jobben til skaus og det var befriende for hjemme satt jeg bare der likevel....

Utpå høsten kom tanken om at nå var viruset gått tilbake men der feilet vi. I september/oktober tok det seg opp og Rakkestad fikk seg en "smekk". Vi våkner jo litt med håndvask igjen og avstand - og sitter her i skrivende stund og venter testsvar. Etter ei uke med forkjølelse turte jeg ikke annet.....Ikke minst for det ansvaret jeg har for eldre og familie samt arbeidskollegaer.

September ja - vi tok ut to uker med litt fri vi og kjørte først til Kistefos - så over Hardangervidda og over til Stavanger. Hjemover langs Jøssingfjorden - Lyngdal - Horten og Rakkestad. Fikk gode timer sammen og var ellers plaget med en del regn hele døgnet. Legger med noen bilder fra årets begivenheter, og kan vel si at reiselysten ikke har stoppet men økt. Jeg drømmer faktisk nå om Ancona i Italia, Cinque-terreområdet i Italia, Roma i Italia, Paris i Frankrike, Australia og Vietnam. Spørs veldig når vi får reist igjen - men håper det. Unner alle der ute og ta vare på sine drømmer og bruke tida godt til familie, kjæresten og vennene. Det kommer en tid da viruset blir borte! Ha en trevli dag! 

Noen dager bare.....

Oktober pleier å være en måned vi rydder vogna og teller ned til julestria. I 2019 kom høsten med vind og regn. November kom og gikk med både bursdager til svigermor, pappa, Sofie i Halden som ble 18 og voksen "nok", barnehager hadde sine besteforeldreettermiddager med kaffe og kaker eller høstsuppe. Stolpejakt rakk vi også 50 poster med, men mor klarte 25.....Ellers hadde mor fått med to fotografier i megastørrelser på nye Os barneskole til veggpryd - morsomt med ekorn og bekkefar.....Fotoklubben leverte inn flere bilder som kom med som veggpryd og tror Os skole blir bra vi.

Da desember satte inn, kom planene om både ditt og datt, men var noenlunde heldig stilt i år fordi en vakker og flott sønn hadde gjort i stand stua og deler av gangpartiet med nye gulv, nye vegger, elektrisitet og ikke minst mange meter lister.... Jeg bare elsker den gode sønnen min overalt og unner han det beste. Dette var godt jobba, og jeg tenkte at det ble litt mindre veggvask i år...Hahahah, neida...når menn pusser opp og støver ned stua med saging og spikring eller borring, blir det nok av vegger med nedvask og tak.......Ikke glem negerarbeidet med å overmale siste strøk med nyprofilerte lister....(den tar vi ved påsketida)....

Stua ble bra den, og vi koser oss. Lampejakta kosta både tid og krefter - ikke lett å finne passende lampe og belysning til ny stue. Lamper er et vanskelig valg du....

For øvrig var desember trivelig. Manglet snø som vanlig, men nissen kom julekvelden her i stua da alle elleve var samlet her i 2019. Koselig og mor hadde både forrett kraftsuppe med boller og gulrøtter i, ribba godstekt og veldig fornøyd, riskrem med mandeloverraskelser til liten og stor.....Han far i huset hadde funnet ut at Nille hadde sånne store sjokoladenisser og det ble ikke bare en - men fem! Alle fem barnebarna måtte få, og som Håvard sa - vi da? 

Her er glimt fra året 2019s siste tre måneder....Takk for 2019! 

Åland og litt Stockholm

Du er jo stadig vekk på farta sier folk....

Nei, det er jeg vel ikke...

Bare tar noen dagsturer hit og dit når mulighetene byr seg...

Igjen...kællen har friuke annenhver uke etter å ha jobbet og bodd i lastebilen over 15 timer daglig, så nå farta vi litt igjen da...

Målet var egentlig Stavanger...Var det ikke det da Per Ivar?

Vi har jo snakka om Stavanger nå i det lange og brede, men neida...værmeldinga ditover pekte storm og kuling i slutten av september....Hva nå?

Stockholm så bedre ut og dit dro vogna og Kugabilen oss.

Veien fra Rakkestad til Stockholm er ganskje kjedelig kan du si til andre....Ikke mye opplevelser på aktuelle strekning, og skal du oppleve noe - så ta av og se for deg mulighetene som ligger langs strekningen. Vi hadde dog et litt annet mål denne gangen og Åland sto som en mulighet til tross for at feriesesongen var godt over. 

Åland møtte oss med rolig ferjetur fra Kapellskjær til Mariehamn.

I Mariehamn fant vi en campingplass forlatt for sesongen men er helårsåpen så det var bra. Campingen Grøna Udden er nok flott sommerstid, men vi hadde det supert her nå i slutten av september også til tross for at det var bløtt i bakken etter uker med regn akkurat som hjemme i Norge.

Åland er ganskje flatt og lite stykke land som er finsk. De snakker svensk men kan også godt finsk og engelsk. Maten var god overalt vi spiste ute og prisene ganske greie.

Opplevelsene står nok bedre sommerstid i kø, men vi fant ut at vi hadde kommet i grevens tid som det heter fordi det var markens grøde og bøndene hadde åpne landsbygder på hele øa da vi var der. Småbutikker landlig åpnet dørene. Eplesesong og du fikk det du ville ha laget av og for epler. Poteter likeså. Brød og korn gikk hånd i hånd her sammen med vodka og noe mer sterkt...

Vi var tre dager her denne gangen og dro med bilen utover til Eckerø, toppen Geta, Vårdø, Lumparland og Lemland samt Jomalaområdene. Mye flott å se på, men igjen en øy med sine særegenheter og best sommerstid tror vi isolert sett.

Anbefaler Ålan vi og så ta for dere.

Tilbake til Stockholm valgte vi å ligge ved Waxholm og Eriksø camping og stugby. Fy flate sier nå jeg for et servicehus - det dårligste vi har sett og erfart på mange år. Selve campingplassen har gode muligheter, flotte omgivelser og utrolig god nærhet til Stockholm med ferje fra Waxholm. Jeg fikk helt noia av alle krypdyra på servicehuset - skjeggkre og det som verre var til tross for at det var rent liksom.....mye biller og utøy. Brukte alt av fasiliteter i vogna. Anbefaler ikke plassen men vi holdt ut de to dagene og klagde på servicehuset og fikk litt cash tilbake av ei pottesur svensk dame....Har nesten lyst til å sende brev til helsemyndighetene - men det får andre ta seg av...Kabevogna vår er heldigvis tett for skabb og skjeggkre, og jeg rista godt av meg før jeg gikk inn for som sagt - noiaen er sterk i driften når jeg oppdrager sånt!!!

I Waxholm er det faktisk veldig koselig. Til tross for høst og lite turister, var det en flott ferjetur inn til Stockholm på en drøy liten time i knallvær! Mye å se på, god mat og stedet er verdt en pitstop ja.

Stockholm har mange vært i, så her er det ikke mye å si. Men møtte på søskenbarnet mitt Sylvi og vi tok en beta mat sammen i Gamla stan.....

På hjemvei hadde vi extra tid og farta innom byen Nora. Å gosh...hvorfor har vi ikke vært her før a? Vi kommer tilbake om litt men da må det være varmere. Her var det vakkert og byen regnes med i bevaringsverdige byer som en av tre trebyer i Sverige sammen med Eksjø og Hjo. Kom dere hit en gang!

Høsttreff - Strømsfoss sluser

Å du og du....

Nå var hu mor på farten fordi vi i NBCC avd Askim og omegn skulle arrangere høsttreff.  Ansvarlig for arrangementet ble jeg utpekt av styret...Ærefullt og skrekkfullt samtidig, tenk om det bare ble gæli som det heter?

Et uformelt et sådant med uten særlig opplegg som blir opplegg likevel og litt ærbe....

Det viste seg fort at treffet var ønsket og fullbooket ble vi...hele 32 enheter men et par som ikke dukka opp lell dessverre.

Vi storkoste oss hele helga her ved Strømfoss sluseanlegg. Plassen var nyklippet og som noen påpekte, det ble grønt både inne og ute hihi....

Været var på vår side og vi koste oss med lapskaus fra Bergstrøms kjøtt og delikatesse i Halden og 53 kilo var borte vekk sammen med tytingbær og flate brød.

I lavvoen ble det allsang utover kveldinga med Steinar Fundingsrud som innimellom dro til med historier fra sluselivet og kanalen.

Det var et godt og vellykket opplegg og vi tror nok mange ønsker seg en tur tilbake her.

Rent og flott i serviebygget var det også, og nok strøm til absolutt alle.

Elisabeth

Høsten ja....hva da?

Når juli takker for seg, skolene starter og barnehagene har sine dager - er jobben det som er hverdagen sammen med alt det andre. 
Vi har gode jobber begge to, men kjenner på en avmektig endring i årene som kommer da samfunnet endrer seg drastisk - og vi har alltid spørsmålet hvor lenge holder vi det gående?
Bakeribransjen endrer seg, utenlandske sjåfører har overtatt markedsandeler slik at norske sjåfører tjener for godt og blir kastet ut av markedet.
I min jobb overtar teknologien og mennesket er ikke alltid like synlig? 
Vi må leve med forandringer, vi må godta forandringer og vi må være lealause som vi sier her i Rakkestad og kunne omforme oss til de endringer vi skal møte. 

I juli tok vi med tullene Hedda Sofie, Linnea og Marie Othilie til Astrid Lindgrens verden. En hel uke på camping med oss gamle. Som Linnea sa, vi skal passe på dere....Var det ikke omvendt da?

Vi storkoste oss i ei hel uke til tross for at hjemlengselen kom på ei en halv dag, men stort sett har de vel gode minner i sekken og står noe styrket for framtida?
I Emils og Pippis verden fikk de leke hele dagen med absolutt alt. Vi kom da de åpnet og dro da regnet kom og dørene ble stengt....Her i Lindgrens verden fikk barn være barn. Med skrubbsår og tårers hyl og latter. Det ble hoppet i høyet og klatret her og der. Og barna fikk gå som de selv ville. Pannekaker fortært. Blåbærsoppa og kremdotter.. Is....Og enda mer til.....Og så fikk de bade så mye de ville i Gustavsvik badeland og Ørebros Lost City. Tror unga storkoste seg tross alle mila vi kjørte. 
Sverige er et godt ferieland.

Når vi snakket om forandringer øverst, var det som barnebarna sa - vi skal passe på dere. Tenk hvor hyggelig det er å høre akkurat disse ordene fra disse tre flotte småmenneskene. Passe på oss når vi blir gamle. Vi håper det virkelig skjer. Pr i dag ser vi et samfunn hvor vi må jobbe til vi stuper og våre pårørende må klare seg mer og mer alene med hjemmehjelp eller tilsyn ved behov. Ved behov? Gå på do når vi vil kan vi ikke velge. Gå på kafebesøk glem det - finnes ikke hjelpere. Husk å være frivillig tl å dele av din tid når du lever - det å være sammen med både barn barnebarn og de eldste i flokken har mye å bety for minnebanken din og ikke minst, historien. Del gode opplevelser. Del det du kan!