Du verden, februar - april fløy avgårde....

Februar hadde Linnea, Per Ivar, Yvonne og jeg bursdag. Dagene kom og kaker seg på sidelivet og vi storkoste oss i lag. Linnea var så heldig at hun fikk billetter til konsert 14. juli på Fredriksten Festning, Halden. Konsert med MM...Marcus og Martinius...

Tror dere ikke at det satt to andre virkelig sjalu frøkner ved siden av - og en tante Anita som hadde erklært at konsert går hun gjerne på!

Etterhvert dro farmor/mommo fram flere billetter og da sto jubelen i taket for jentutten...

Linnea og Marie finner på skihyss i hagens vinterskrud 

Hedda på skilek

Februar gikk og vinteren holdt seg godt fast her i Rakkestad. Tror sjelden vi har hatt så mye snø og så lenge...Uansett unga akte, gikk på ski, prøvde skøyter og hadde snøballkrig. Heldigvis var det akkurat passe temperatur og vi voksne kjente at det var riktig uvanlig med denne lange vinteren.

Mars da?

Joda - snøen lå videre likeså godt. Helt til 2. mai hadde vi snø her i gården! Utrolig men sant!

Sander har funnet pappas gamle legoleker...

Røverne Mikkel og Marie i skikkelig full fart med utkledning og greier 

Mikkel digger alt med lyd - og motor - og hjul...

Etter uker med lek og uteaktivitet begynte vi å se våren. Og med den fikk vi jammen hjem hu nye svenskedama våres - frk. Kabine....

Førstereisen gikk til Edsvik camping, et flott lite mysigt stelle rett utenfor Grebbestad. Fjorden lå der så blank, vogna var blank, og hele utelivet var bare begynnelsen på en lang vår og deilig sommer håpet vi.

Tiden her ved Edsvik camping gikk til å bli kjent med campingvogna, teste sengene og sørge for at kællen havnet i sideleie i køya mens fruen i huset tok sjefsenga!

Vel likt og fordøyd mett etter mye god mat, gikk vi lange turer og tittet på omgivelsene.

Flott her i vernede naturomgivelser rundt Tjurpannan m.v. Ta turen en gang og ha på gode sko!

Minneord Jack - en ærverdig svigerfar som forlot oss i mai 2018

Tida i lag med familie er verdifull, og vi vet at tiden er knapp når alderen røyner på.

Svigerfar Jack har i svært mange år slitt med sykdom og det har vært mye møye for å klare hverdagene seinere år. En flottere svigerfar kunne jeg ikke få, og vi prøvde virkelig å stille opp med kjøring til alt han trengte for medisinsk behandling, butikk, kaferunde eller rett og slett bare en biltur ut i det blå. Svigers er de beste jeg kunne ha i livet mitt foruten min egen familie, og vi setter virkelig pris på alle gode minner i inn og utland, her hjemme og ikke minst alle de gangene det har røynet på med situasjoner som har krevd innsats i familien. 

Det er ikke til å stikke inn under en stol at det er familien som står der i tykt og tynt. Vi kjenner timen og dagen vi har lagt bak oss, men ingen vet hva som kommer eller hva som vil skje. Tida i lag med familien har vi alltid valgt å prioritere - en dag er de aller eldste vekk, eller de yngste blitt voksne - og vi er liksom like "gamle" som alltid...

Jack var en staut svigerfar. Han kom inn i mitt liv i 1982, den dagen jeg måtte bli med Per Ivar hjem til hans foreldre på middag for jeg skulle presenteres må vite. En merkelig dag som sitter godt i minnet, men du verden for en vennlig og raus familie jeg kom til. Uansett hva jeg eller gubben har spurt om, har de virkelig stilt opp og hjulpet til med det som har vært mulig i årenes løp. 
Jeg har også erfaring for at svigerfar var en god ballast til svigermor og de har gjennom 65 års ekteskap erfart og levd. Vært på turer i inn og utland, vært på Norgesferie, jobbet på gården Bjørnstad i Degernes, på bensinstasjonen til Jan Inge (sønn nr. 1), jobbet på Ara og drevet med mangt. Seinere årene tok svigermor jobb i kommunen og da stilte han opp som sjåfør. Det var ikke lite de tro til med, og de var jammen godt etterspurt av de eldste i kommunen. Rent ble det etter svigermors klut og bakekunst, og svigerfar drakk kaffe, tømte utedoer og sørget for enklere vaktmesterarbeid der det var nødvendig.

De siste ukene i april og mai  2018 var plagsomme for Jack. Det endte med flere turer til Kalnes sykehus og fastlegen, for så å bli innlagt i slutten av april og overføring til Skautun i begynnelsen av mai måned. Jack likte seg på Skautun, og vi fikk samlet stort sett alle som kunne og var hjemme på himmelsprettdagen på bursdagen hans 10. mai på det lille rommet han hadde fått tildelt. 

Jack smakte på kaffe og kaken som Skautun hadde laget, og vi mimret mens både tårer og latter delte lag denne torsdagen. Jack visste godt hvilken vei det gikk, og det gjorde vi også. Vi holdt hender og sørget for litt trygghet i disse vanskelige timene mot døden, 
Mandag gikk det verre, og vi forsto at det var få timer igjen. Tirsdag morgen rett før 0530 var det ugjenkallelig slutt, og vi ønsket han en god hvile etter mange år her på jorden.

Begravelsen til Jack var i Degernes kirke torsdag 24. mai, og det var svært mange som viste siste hilsen og var tilstede denne solrike dagen. På Kirketun var vi nærmere 100 og kaffen fikk bein å gå på blant minnene som ble delt i familien, venner og øvrige bekjente.
Tiden var inne, og Jack ble hele 91 år. 
Takk for at du var min svigerfar Jack Egil Bjørnstad. 
Hvil i fred. 

2018 er godt i gang, og jammen trengs det oppdatering!

Merkelig hvordan tiden flyr, eller rettere sagt den løper like raskt som meg og mere til.......Januar, februar, mars og april kom og gikk......BobilHelga ble solgt i fjor høst og 16. desember 2017 rullet Kabine inn på Mysen Caravan og da blir det nok litt andre boller skal du se.
Å gå fra bobil til campingvogn er ikke store "greia" for oss, men du verden hvor mer plass vi får, bedre kjøreutnyttelse med å komme oss omkring og ikke minst, de fem minste i Bjørnstadflokken har funnet ut at det er køyeseng og det betyr selvfølgelig på tuuuuur........

Sandergullet likte kakao med snøskumballer oppi!

Linnea i farta uten staver! 

Januar var stille og fredelig, Anita ble 31 og det merkes at barna våre begynner å bli godt voksne. Kald januar, lite snø men det kom såpass at vi hadde skiføre og brukte noen timer i marka bl.a. på Skrabberud med hele familien. Vi gikk på ski, bortover da...Ikke særlig alpint her sa Hedda. Jentutten Marie, Linnea, Hedda forsvant med Håvard og Per Ivar på en sløyfe på ca. 3-4 km og vendte tilbake der Mikkel og Sander lekte med mammaene sine både på småski og i akebakkene her. Mikkel erklærte (som vanlig den mest sultne) at mattid var det nå, og da måtte mommo fram med grillen og pølsepakkene forsvant alle som en! Drikke var litt god kakao og nogo attåt, og i sola var det deilig, mens det var kaldere og surere i skyggen. Søndagen i bakkene rundt Skrabberud er flotte - håper alle kan se verdien av naturlek og at barnebarna får utfolde seg som bare det.

Her glir grillpølser med nogo attåt ned både hos Marie og Hedda

Onkel Håvard aker med Mikkel og hoi hvor det går med stor fart!