Tankefull 49 åring som ser seg litt tilbake....en ren og skjær egotripp!

mamma Lillian, morfar Reidar, mormor Margrethe, Kjell, Steinar og meg 17. mai ca 1970

Årene flyr og plutselig sitter jeg veldig tankefull her en søndagskveld. Jeg har gjort storreingjøring fordi det skal feires fra topp til tå en helt alminnelig mandag kveld med mange damer...Mange har vel stusset på invitasjonen, men jeg har bursdag på mandag og da ble det slik denne gangen...Kanskje er jeg mer heldig med ukedagen når jeg blir 60 - hvis jeg blir 60 da?

Meg og mine søsken en vinterdag i 1971 sånn ca ved Gjøby mølle...

Det er rart å se seg tilbake. Se barndommen med andre øyne, voksne blikk og følelser. Det er ikke til å tro at barneåra har fløyet, men de gjorde det. Årene ved Kirkeng skole og så seinere ungdomsskolen i Rakkestad. Til skolen i Degernes gikk vi i all slags vær, vi ble sjelden kjørt...og taxi/buss fantes ikke. Men til ungdomsskolen måtte vi på bussen og da måtte vi hver eneste ukedag opp tidlig og rekke bakken opp til Saghaugen for bussen stoppa aldri hos oss på mølla - for da kunne bussen miste farta...Ja, vi kjøpte jo den forklaringen vi unger hehehe....Også husker jeg de ulike sjåførene - noen veldig hyggelige og tålte "alt" støyen, andre mindre hyggelige og truet med at vi måtte hoppe av her eller der og gå hjem resten....

Her er vi tre bla søsken med antagelig Grethe fra Berg i Halden...hvis jeg har rett...

Barneåra på mølla forsvant hastig som jeg sa over. Det gjorde også ungdomstida. Jeg drev tida med skolekorpset i Degernes to kvelder i uka og spilte herlig klarinett. Har prøvd meg i voksen alder men mista jo helt "pusten"....lenge siden nå, men notekunnskapen sitter og jeg er fortsatt veldig glad i korpsmusikk. Når 17. mai kommer blir jeg alltid veldig rørt og nostalgisk. Elsker de gode marsjene....Tramper takta gjør jeg og! Og ikke minst, jeg synes det er flott at noen gidder å spille for oss i det hele tatt og håper flere foreldre verdsetter musikk og korpsene i større grad enn nå. Det er verdt all innsats! Husker spesielt at pappa Erling kjørte meg og mine søsken i all slags vær til håndball, fotball, musikk-konserter, dommeroppgaver....

Julekveld i det lille huset vi hadde...

På Dovre med vår herlige Taunus...Tre unger som krangla i baksetet.....

Jeg må innrømme at vi tre har hatt en bra barndom. Det var alltid klær og mat. Det var ferier stort sett hver eneste sommer, gjerne lange. Spesielt har jeg gode og kjære minner i fleng fra Saltvik camping i Grebbestadtraktene. Der var det gode somre, sol og svaberg, godt for feng (5) kroner på lørdag, krabbefiske, makrellfiske og trangt i campingvogna. Men vi sto det ut og stortrivdes like godt vinterstid på Trysilkantene. Pappa og mamma hadde en tendens at dit skulle vi - akkurat som om vi ikke hadde sett ulv, bjørn eller snø før...Kaldt husker jeg det var, frosne vann og utedo langt nede på jordet. Men hva gjør vel det nå? Minnene er RIKE - takk mamma og pappa for barndommen våres. Jeg husker mer og mer som årene går, er det alderen mon tro?

Tenårene på Yngres Kirketun i Degernes - herlig gjeng vi var da!

Rakkestad ungdomsskole, og for en flott ungdom da!

Håndballaget Ytterskogen, jeg var dommer, trener og skadehjelper...altmuligkvinne....Her på Fåberg

Plutselig forelsket gitt....

Jeg vet ikke jeg, har du vært forelsket? Det var jeg til de grader...måtte gå til fotografen og forevige meg - husker dagen som i går og det sammen med venninna mi Ingebjørg Larsen....For en historie, men takk Aril Skjæringrud for flott bilde. Kællen elsker bildet den dag i dag og sier at det var denne dama han falt for...
sukk.....hvor er åra og galansen blitt av hehehe ? Neida, er den samme innvendig, men noe mer gråhåret, rundere og blidere....Var jo så sjenert da jeg var ung og snakka ikke så mye da som nå....Nå er det nesten så det renner over og jeg trener stadig på ikke å snakke så meget.....
Per Ivar og jeg ble faktisk sammen i videregående skole 2. klasse...1982...Jeg med krykker og måtte ha sjåfør sporenstreks og kasta øya på en blond gutt som nylig hadde innvandret til Degernes fra uttikanten Ørjebygda. Han slo til merkelig nok og sammen har vi vært i tykt og tynt siden.

Første ferie som nyforelsket, Kjærstranda camping i min bil men pappas telt!

På Costa del Sol med Ingebjørg Larsen og Anne Kari Grimsrud i 1985...Solbrente neida, bare nyforelsket og innpåsliten...

Forelskelsen gikk over til varig kjærlighet, giftemål i 1986, sølvbryllup gjennomført, jentebarn i 1987 og guttebarn i 1988 og deretter har barna klart det meste på egenhånd og gitt oss sågar tre herlige nøster til jenter som nå er 4, 3 og snart 3 år...
Jada, vi sier smør og tenker flesk...Her i huset er det høyt under taket og jeg tillater det meste fra alle rundt meg som jeg er glad i.
Det vanker middager, barnevakt, ferieturer i inn og utland, kjøring av eldre til lege og sykehus eller på Coop Obs Slitu for fredagshandel og middag...
Vi prøver å være gode forbilder og veit vi har våre feil og erfarer fortsatt veldig mye.
Men når jeg ser tilbake, ser jeg også at mine barn har fått gode ting med seg i voksensekken og jeg håper at jeg som mamma har gitt dem mange gode minner og lærdom. Vi tar med barnebarna våre på små reiser innimellom og vi ser de storkoser seg. Vi har jo blogget om turene før så titt gjerne litt bakover her...

Skrabberudskratten og 1. premie til laget Bjørnstad the Big Family Goodies 2013

Hele denne bloggartikkelen har vært en ren og skjær egotripp. Men jeg trengte det!
Gjennom 49 år opplever en svært mye, godt og vondt, tragedier og glade dager.
Det er ikke alltid like enkelt å leve, men mitt motto er fortsatt Carpe Diem, - grip dagen - , reis deg opp Elisabeth og ta steg for steg - det ordner seg det meste.
Jeg vet i dag at jeg har levd så lenge at alderdommen vil innhente meg også. På godt og vondt. Kanskje blir dagene kortere, mer søvn og hvile? Kanskje får jeg mer smerter i min skakkjørte kropp og må trene mer? Kanskje får jeg oppleve barnebarna vokse helt opp? Kanskje ikke? Ja, jeg vet ikke hva morgendagen bringer, men jeg vet en ting:
Jeg skal stå opp, være takknemlig for alt som skjer fremover og ta meg mindre høytidelig. Være den blide damen jeg bare kan og ikke minst, være glad for hver lille ting jeg opplever i hverdagen! Jeg skal leve alle dager - ikke la livet gå forbi nei.

Så kjære Elisabeth og til deg som titta litt her, eller kanskje leste hele - morgendagen som sier 50 år skal feires! Nyt dagen Elisabeth og ta for deg av livet, det kommer ikke igjen :)


for egen tekst og regning i oppgjørets 49. år; Elisabeth Strøm Bjørnstad

Fredrikstad, Torsnesv 38 - 13 år gammel....

August og de aktivitene en har hatt å "stri" med...

Merkelig nok kom sommeren i år gitt og fortsatt er den her.... Er så glad for denne sommeren 2013 og varmen, sola, lite regn, gode reiser og opplevelser i tur og orden.
Ferien var unnagjort for oss i juli, men vi skal snart stikke avgårde igjen nå til helga. Hadde vi bare visst hvordan sommeren 2013 skulle bli, hadde vi nok droppa Tyrkia-reisen som står for døren, men hvem kunne vel vite det etter tre års erfaring ?
Men det skal likevel bli godt å komme bort litt for ferien har vært litt "trang" og slitsom i år med en senvår som hadde følger for vår lille familie.

Savnet er stort og det merkes av og til godt at man har liksom lyst til å ta opp telefonen og ringe til bror, men det går jo ikke. Dagene kommer, men det er også noen øyeblikk som bare står stille hvor hjertets smerte er stor.Vi velger ikke alltid våre kamper, noen blir vi bare tildelt og da må vi stå han "av". Men står vi av en slik sorg ? Vi lærer vel bare å leve med sorgen for hjertet er splittet og savnet vil alltid komme opp til overflaten nu og da. Det er i alle fall min erfaring gjennom mange år med tap av nære pårørende og de man er blitt veldig glad i.

Her jeg sitter på kjøkkenet idag, ser jeg glade ungdommer i aktiv prat og sykling utenfor vinduet. Livet går videre - ja, det skal det og vi skal være bevisste på våre valg videre.

I starten av august hadde barnehagene og skolene stengt for såkalte planleggingsdager. Da passet det jo veldig bra at farfar/morfar hadde kveldsturnus på jobben og at farmor/mormor hadde fri/bytta arbeidsdager torsdagen og fredagen. Foreldrene til Hedda og Linnea kom med to stk småkryp onsdag og de fikk dermed to netter og to fulle dager hos oss. Mariekrypet kom tidlig torsdag og like tidlig fredag. Det gjorde jo ikke noe, for de to andre våknet omtrent ved hanegalgry...Og så hadde pappaen Håvard sagt at de sov lenge hvis de overnatta borte...Ha ! Ha !
Torsdagen var ikke noe utesærliglekedag, men ut kom vi likevel litt her og der. Huskene er populære, det samme er kjeglinga med dukkene her i huset, sengehopping er særs gøy inntil de oppdaget oss voksne hehehe....Utrolig hva besteforeldrene skal akseptere av frie lekegrenser hehe....Men tror de har det godt, i alle fall finner det godteskåla i skapet uten noe problem. Må bare huske på å fylle litt av og til. Men de har jo også funnet ut at pasta er grei godtemat, det samme er pizza, reker (...!...) og lapper. At farmor/mormor steker gode lapper er det ingen tvil om for de forsvant som dugg for sola !
Fredag kom med morgensol men det gikk fort over til øs pøs. Da var regnhabitten på plass og gummigakker også og biltur ut til Kolbjørnsviksjøen med nistepakke og youghurt.
Leken gikk hardt for seg i vannkanten og en må si at regntøyet fikk testet seg ut fullstendig. Det er forresten ikke helt vanntett nei....så hjemover satt det tre tuller i farmor/mormors jakker og tepper og i bare "messingen" og det var jo gørmorsomt da !
Vi fikk stadig stikk om at hadde dere ikke pakka med klær asså ? Neida, vi trodde jo regntøyet holdt tett vi !!! Men det var før vi visste at de gikk på "dypet" i innhavet hehe...

Jeg tok på meg et lite fotooppdrag når det gjaldt bryllup her i august også. Det var aldeles ikke meningen fordi bryllup er svært så omfattende når det kommer til foto, ansvarliggjøring og ikke minst, tenk om man ikke får et eneste bilde fra aktuelle seanse ? Den store skrekken er vel alltids et dårlig rykte, men samtidig så man av og til stille opp og prøve ut sine grenser. Planlegging er svært viktig og jeg brukte ca to kvelder på dette, og så tillegg for en titt alene på Bygdetunet for "rundgang"/gjennomgang av tenkelige seanser. Viktig å ikke planlegge for mange scener men maks 3-5 og så tenke stående, portrett, ringer, sko, blomster evt og så forlovere, brudepiker...Noen vil sikkert ha inn egne innspill som motorsykkel, gammel veteranbil, piknikteppe osv. Men det aller viktigste når man planlegger bryllup ute er jo været !! Akk og sukk - DET rår man ente over skal jeg si deg, og på denne dagen øspøset det ned deluxe akkurat den timen fotoshooten skulle være...Typisk meg å være så uheldig da ! Men jeg fikk til noen, men alle shootene er parets så de kan jeg ikke dele. Likevel tar jeg meg friheten til et bittelitte innblikk og så får brudeparet "rise" meg i ettertid...

Tiden etter et bryllup er også omfattende og omslukende kan man si. Det skal gås gjennom og kritiseres hvor hver lille detalj har en avgjørende faktor for hva man gjorde og fikk til. Har man klart planleggingen godt nok, skal det meste være i boks, men når været sviktet, da har man noen få sjanser og så må man satse på at det kom i boks det som skulle være nødvendig. Vi fikk ikke til piknikken ute i det frie da det øset ned som verst, vi fikk ikke til veteransykkelen av ulike årsaker, men vi fikk da til noe annet. En erfaring rikere og det er jo en kjennsgjerning at vi har få gode studiomuligheter her i bygden som et alternativ. Det gode gamle utstillingslokalet i Midtstuen er vakre og mulighetene er der, men denne gangen var det ryddejobb og annet snuskeri der som hindret meg i slik bruk...
Men summen av dette var et vakkert og flott brudepar og lykke til på ferden videre !

Jeg måtte en dag i august rydde litt inne på "kontoret"....Greit nok at barnebarna hadde rota, men det hadde jammen jeg gjort au....Innimellom ting og tang datt det jammen ut et bilde - et bælgammelt historisk bilde ! Fra min konfirmasjon da jeg hadde fått permanent og krøller i håret som en voksen dame hos Solveig Bull - glemmer det ALDRI! Frisøren er det vakreste mennesket og kællen med som jeg veit om, men ærlig talt som de voksne masa om at nå var vi damer til konfirmasjon og skulle ha permanent !! Stakkars meg da !!!!
Heldigvis synes krøllene ikke noe så særlig mot den brune seksjonen hjemme hos oss på mølla....Her sees fra venstre oldemor Magna Stensrud som var min mormors mamma, mormor Margrethe Strøm som var gift med morfar Reidar Strøm og mamma til mammaen min Lillian Strøm. Mormor Margrethe døde dessverre så altfor tidlig fra oss men jeg husker henne som den staute kvinnen hun var med sitt utrolige gode og vakre sinnelag. Til tross for mangeårige smerter og et liv i lille"helvete" sto hun løpet ut. Husker bestemor den dag i dag og skulle ønske jeg hadde hatt flere bilder av henne.
Mamma Lillian er samboer med Rolf og bor i Sverige. Vi har liten kontakt men det er jo noe av livets "landevei" av ulike årsaker.
Utrolig rart å se litt tilbake, men det tyder vel på at jeg begynner å bli gammel ?

Bildet over ble tatt på min konfirmasjonsdag...Pappa Erling Olsen til høyre...og gurimalla for noen gardiner vi hadde i 1979 a ....Historien lever...

Gubben og jeg tok oss en tur med BobilHelga den helga som var nå. Utrolig at august kan gi oss 24-25 varme grader, flotte netter og vakre minner!
Vi - eller rettere sagt jeg - hadde vel lyst til Sjølyst og ikke minst Tjuvholmen, men ikke min tilsvorne ektefelle nei. Han ville nedover svenskekysten men jeg sa stopp maks en time reise denne gangen..Da ble det Strømstad - som mange ganger før. Men vi opplever og blir kjent med Strømstad litt her og der og ofte via bakveien. Alltid noe spennende på gang der nede i EU.
Vi havnet på campingen ved Seläter en stille skogscamping kan vi vel si ? Men lite folk = mye ro og avslapning. Natta til lørdag var herlig småkald som august pleier å gi oss, men grytidlig kom sola og varmen igjen. Vi fant syklene og farta inn til storstaden og det var jo selvfølgelig MARKED der !!! I år igjen....men kult nok, vi fikk gått og sett på "livet" og handla lite, men hadde det hyggelig lell. Etter noen timer sykla vi videre ut av Strømstad og stoppet litt for stekte nudler med kylling og grønnsaker. Greit nok og mektig ja, og så var det å trille igang igjen til campingen. Heldigvis er Strømstad noenlunde flatt....til mors store glede !
Søndagen opprant med like vakre takter fra vår himmelske sol - Koster neste !
Avgårde og det må sies folkens; vi kan pakke bobilen og dra avgårde på ca 5 minutter !
Herlig ! Gjennom bakgatene og ned til offentlig parkering med skilt kroner 30 for markedsparkering. Fant kronasjene jeg i sek men det holdt jo ikke for kællen utafor skulle ha 60 spenn!!! Sto ente noe om det sa vi men vi hadde visst for stoor bil !
BobilHelga er ikke stor - akkurat passe som madammen sa kællen min da men vi punga ut vi - stakkars svenskene - vi unner dem noen oljekroner vi som tjener megafett (?)...
Ferja til Nord-Koster var smekkfull. Og det var den tilbake og !
Vi kosa oss godt på Nord-Koster med sykkel og apostlenes hester, så to fyr og gikk litt i sjøkanten med syklene og storkosa oss med medsmurt niste og drikke. Pauset og tiden fløy i godt selskap. Ferden tilbake innebar Kontoret og middag i Strømstad.
Deretter dro vi våre kropper ned igjen til bobilHelga som sto og ventet trygt og godt. Vi er jo alltid litt spente på når vi forlater "udyret" for å se om hu står der like hel og god når vi kommer tilbake. En hører historier om ditt og datt - av egen erfaring skal en jo lære, godt med alarm - synlighet inn og de utenfor ser hva vi "ikke" har....

August har vært hendelsesrik og ikke minst travel. Skolestart for mange og merarbeide på "meg", hektiske dager med plenklipping og litt bedrydding og kællen har vært flink til å male mur. Nå har vi bare garasjeporten igjen. Ting tar tid og det skal være slik - vi må kjenne at vi lever her og nå.
Ha en riktig god dag inntil du leser om oss igjen :)