In loving memory - Kjell Roger Strøm Olsen



Fest i Lillerudlunden i Degernes

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme.  (Erik Bye forf.)

 

 

 

 

Ja, min kjære bror, dette her er svært vanskelig å sette ord på. At du skulle gå bort så altfor tidlig var ikke i mine tanker eller i villeste fantasi. Nå har det skjedd og jeg har sittet ved din kiste og grav og tenkt svært mye, og ikke minst grått. Det har kommet opp gode minner helt fra barndommens vugge og til den dagens samtale du valgte å reise hjem. Mine tårer har vært salte og litt bitre, men jeg forstår at du tok valget selv om jeg skulle ønske det var ugjort. Det å miste en bror så altfor tidlig er noe som setter svært dype, dype spor. En vegg har liksom ramlet ut, men du skal vite at om du sitter der oppe et sted, så har jeg deg godt gjemt innerst inne i mitt hjerterom. Og jeg var glad i deg !

Musikantene dette her...

Ser jeg tilbake, ser jeg masse gode minner og ikke minst historier som vi som barn og søsken har opplevd. Du var i midten du, men du var størst, krevde gulvplassen under spisebordet for beina dine var så innmari lange i forhold til mine .....Ja, vi krangla litt, eller jangla som pappa alltid sa...Det gikk som regel over...men "verst" var det vel alle bilturene vi hadde i trange bakseter i inn og utland...Men vi sto han av som de sier nordafor, og har kommet gjennom barndomstiden med utrolige reisehistorier fra f.eks. Rhindalen i Tyskland hvor du og Svein-Erik underholdt litt..Eller hva med Trysilturene våres med utedo i - 30 ? Vi spilte kortstokk og ludo frem og tilbake og ikke minst; til natta var gryende dag...Det må sies at vi hadde en god barndom, rike opplevelser og mange flotte ferieturer og hverdager i tykt og tynt.

På Saltvik ved Grebbestad hadde vi en del år med campingvogna til bestefar Reidar Strøm og den var jo gjev for oss småtroll som elsket havet, svaberg og ikke minst, den herlige krabbefiskinga vi gjorde i tide og utide...
På sjøen kom vi oss med pappa i båt i blant og ikke minst husker vi at det var svært langgrunt der ute...Vi måtte bl.a. gå "milevis" for å få en dukkert...
Makrell, pir, torsk ja vi grilla mest pølser men fisken gikk jo ned en sjelden gang...Og så alt godtet vi fikk for feng (tok lang tid før Kjell kunne si fem...) kroner i Sverige ? Lakris, seige rotter, karameller og ikke minst den skrekkelige tannlegen vi hadde på Rakkestad sentrum ?

Åra ved Kirkeng skole suste forbi, og det gjorde også ungdomsskoletida ved Rakkestad Ungdomsskole. Så tette vi var, vi tre...Jeg er jo den eldste og er jo født i februar 64, du i januar 65 og så småttingen mai 66...Tror muttern og fattern hadde det litt stritt innimellom, men det husker jo ikke vi liksom ....

Du hadde alltid en rekke gutter rundt i nabostrøket som du lekte med tidlig og seint....Jeg husker spesielt godt at Thorsen (Jan-Tore) og brodern hans kom ofte og lekte med baller og ikke minst, pistol...det var stas det...og så kom jo Ole-Ludvig og Thorbjørn og ikke minst noen av de andre guttevælpene i Førrisdahlskroken og de var det mange av...Det var forøvrig mye snekring og gjemsel leking i skauer og kroker..fisketurer og båtrægging på elva nedenfor hjemmene våre...

En av episodene jeg husker fra jeg var liten, var at mamma sendte deg avgårde i en fem-seks års alder etter egg hos Gerd (mammaen til Jan-Tore og Svein-Iver). Du sykla med iver og glød med en såkalt apachesykkel tror jeg det het og kurven til mamma bakpå....Fikk egga av Gerd og sikkert en formaning om å sykle rolig hjem...Vel hjemme erklærte muttern at dette er jo så og si eggedosis! Hva hadde du gjort ?
Og ja, jeg var i dika og sykla på veien hjem sa du og det gikk så fint så .....
Og for å si det sånn, den dika var mer såkalt offroadsykkelvei enn eggevennlig....men det er disse gode barndomsminnene vi skal bære med oss..


 

Karnevalsfest på Bøndernes hus

Ungdomsåra kom de og, og bygdefestene i Degernes og uttaforbygda var mange og morsomme....En av de minnerike kveldene er at vi fikk til en utrolig karnevalsfest på Bøndernes hus...Og vi glemmer ei heller festene på Lillerudlunden....Du verden hva vi ungdommene i bygda fikk til....Det skal vi alle sammen være stolte av....Og så samhold som svært mange av oss fikk, har og fortsatt står i. Dette bet jeg særdeles merke til ved din begravelse. Det kom både stor og liten, ung og gammel. Du var verdsatt og verdifull for svært mange.

Det er svært mange som vil savne ditt lune gode smil, dine spillopper, fantasirike evne til å spille på lag og ikke minst, få med de rundt deg på det som hendte....



Bryllupet mitt i 1986

Jeg klarte å bli gift sommeren 1986. Tror du var en stolt bror, det synes i allefall godt på et av de siste "voksenbildene" vi har av oss tre søsken...
Jeg husker bryllupsdagen min veldig godt, og du sang så høyt at du også der satte gode spor og minner hos meg og min mann.
Slike festdager går dessverre alt så fort, og noe går vel i glemmeboka også. Men jeg har bilder jeg kan se på, minnes deg i tykt og tynt, i alle klesfasonger og ikke minst hårsveisene dine...Jeg glemmer heller ikke dine biler opp gjennom årene...En BMW lånte jeg også og satte mitt avtrykk godt oppetter murveggen på Degernes postkontor..BMW - fikk en skramme men kom seg på veien igjen....






Pappa Erling og du på mølla

Da pappa rundet 70 tok jeg en del bilder i mølla...Har vært så heldig å få fanget deg og pappa i skravlekroken...Tror dere to har hatt mang en godslig/arbeidssom prat der, med og uten bønder, besøkende fra Felleskjøpet, naboer og ikke minst, de tre vakre barna dine som har vokst opp der med en pappa i nærheten. Du var vokst opp med mølla og jeg måtte pent "vike" for odelen...Det var jo en uting at vi jenter skulle inn i et mannsdominert yrke....Det gikk helt fint for min del - du var jo godt trent opp og har gjort en utrolig god jobb for bøndene i bygda - i tide og utide og håper de husker at du har vært der for dem....

Så kjære Kjell. Det går mot slutten av min tekst, men vit at savnet er der. Smerten og sorgen skal jeg nå ta inn over meg og ikke minst, håper jeg du har det kjempebra nå.
Livets reise byr jo på så mye for oss alle sammen. Opplevelser, utfordringer, gleder og sorger. Alt dette er jo med på å forme oss og gjøre oss til de vi er. Det er mange som har opplevd å miste noe nå, ikke minst din vakre kone og tre fantastiske barn. En pappa og mamma og en lillebror. Vi må heller ikke glemme svogre, svigerinne, svigermor, onkelbarna dine. Jeg kunne ha ramset opp en hel haug til, men velger å la være. Vi kommer alle til å kjenne på tomheten, håpløsheten i blant av en som har stått oss så nær og så kjær. Vi kommer også til å kjenne på smerten dette vil gi.

Monica Foss-Jacobsen har skrevet og spilt inn en utrolig vakker sang som jeg skulle gjerne ha delt. Men det har jeg dessverre ikke anledning til av copyrightgrunner...
Men noe av teksten vil jeg gjengi og håpe på tilgivelse eventuelt...
..." La lyset ditt brenne for meg, tørk bort mine tårer. La meg varmen finne.
 Gi lys til dagen min, få min sorg til å forsvinne.
Himmelen fikk en ny stjerne - den vakreste stjernen den fant.
Må for alltid din stjerne skinne, som ditt hjerte alltid brant."

Med disse ordene lukker jeg deg inn i mitt varme og omsorgsfulle hjerte.
Du er ikke glemt, bare godt gjemt. Som du ofte sa, jepp, jepp, vi sees !
Kjære bror - hvil i fred - vi sees en gang når vårHerre har bestemt seg for det.