Viser innlegg med etiketten Kristinehamn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristinehamn. Vis alle innlegg

1. januar 2023

2021 pandemi, reiser, familielivet, ja - hverdager altså...

 Som dine dager er - heter det et sted, og jammen flyr timene avgårde. Vi gjør jo "ingenting" vi....Hva skjedde i 2021? 

Familien er som før - men vi hadde det veldig bra til tross for pandemisituasjonen som fortsatte sitt eget liv fra mars 2020. Unga er jo ute av redet her i villa eventyrveien, men vi hadde vårt eget voksne liv å ta hånd om.

Året begynte greit og rolig. Kaldt, grått og trist værtype med lite snø og harepus ute i hagen. En skikkelig feit tyskerhare! Barnebarna kom og gikk på besøk, mest interessert i datateknologien og siste nytt innenfor Roblox.....Rart å se de vokse til og få mer og mer bestemte meninger - men likevel trives hos oss "gamliser".

I februar fortsatte jeg hekleprosjektet mitt hjerteteppe. Om jeg blir ferdig med 40 ruter kan man lure på (og det gjør jeg fortsatt i 2023...). Bursdagene i februar med meg, Linnea, Yvonne og Per Ivar hanket vi avgårde med god mat og kaker som vanlig. Ellers skøytet barnebarna mye fordi temperaturen tillot det og det var jo kaldt et godt stykke ut i mars.

Vi klarte å karre til oss en hytte eller tre med andre ord på Gol. Der ble det felles mat og mye prek, spille spill og høre på den som hadde noe på hjertet sitt. På dagen ble det slalom og aking i vinterkulda. 

Mars er jo alltid lunefull og det fikk kællen jammen erfare siden traileren begynte å skli ut av intet! Ble noe småskader men han var hel men litt blå her og der etter mye knall og fall på samme isen som lastebilen kjente på.....Jaja...


Våren kommer med jevne mellomrom tidlig i mars, og vi tok på oss turskoa og gikk en tur i omgivelsene mot bruene ved Svinesund. Mange folk var ute en søndag som oss og nøt naturen, vårsola og ikke minst vakker utsikt. Anbefaler Hjelmkollen fort som turmål.

I april fant vi på en Oslo-tur og målet var selvsagt utstillingen Roseslottet. Den står ennå i 2023 - mye lengre enn planlagt. Verdt en tur altså! Roseslottet - Kunst - Frognerseteren - 

Mai er en måned det skjer en del i. Sånn familiært....Campingvogna skal på fastplassen uten ved Husborn. 17. mai skal feires der vi er. Småturer i Sverige ligger alltid på lista også. Det er noe eget når vårblomstene står i full flor, og det første badet i Øymarksjøen ligger rundt 20. mai...Bælkaldt sa gubben da han kom opp - men det ble vaska her og der...

Juni viste seg som en herlighet i temperatur og vi tok med barnabarna alle fem ut på tur til Husborn og de storkoste seg med bading fra 4. juni! Rett nok fikk de sjøen for seg selv - vi andre måtte "følge med"....Fotoklubben som jeg er med i, hadde sommeravslutning ute ved Sandbekk mølle - et ypperlig sted for mangt, også oss hobbyfotografer som aldri blir lei tåke, vann, hyggelige samtaler og gode venner. 

I slutten av juni - med pandemi i verden og i landet vårt - tok vi med oss Jan Inge og Anne Grethe til litt lenger enn Rakkestad. Vi fløy fra Gardermoen til Evenskjer og så leide vi en flott Toyota og dura litt rundt. Harstad første stopp. En utrolig fin biltur om Borkenes til Stokmarknes og så Melbu, Svinøya, Strønstad med mål om Svolvær. Der tok vi feil hotell som hadde omtrent samme navn som vi hadde booka, men vi kom da litt mer på plass etterhvert på rett sted. Vi ble nok litt "satt ut" da det vi hadde booka ligna fiskelager, men her var det store rom, hyggelig personale og utrolig god frokost. Anbefaler Scandic Vestfjord Svolvær. Selv om det ligger nyere hoteller som Thon og andre her, var det grei pris og greit sted å parkere uten betaling f.eks. Kort vei til sentrum! 

Vi rakk også Henningsvær med musikalsk båtjazz - morro var det! Med hotellet som sagt over, fulgte vi alltid Hurtigrutas innseiling til Svolvær. Svære beist av skip skal man si.

Fra Svolvær bar det videre til Narvik. Her skulle de unge gutta gå seg en liten tur til Fjellheisen/byheisen. Gutta labba i vei, ingen hadde vel egentlig forberedt seg på bratt bakke, avstand (45 minutter en vei ish) fra sentrum etc. Men gutta var blide som bare det når de kom ned for opplevelsen var fin og utsikten deretter veldig bra. Men de var som sagt overrasket over avstanden fra sentrum - men trim ble det! Vi damene fant utsiktspunkt i sentrum og koste oss med litt avslapning og nytelse i glasset mens herrene drev med sitt. Er det noe trauste innbarka østfoldinger må ha med seg, er det nordlyset og midnattsola. Midnattsola viste seg godt her i Narvik og vi sto på toppen av hotellet og nøt utsikten lenge! Kort ferietur ga mersmak, og vi håper at Jan Inge og Anne Grethe også trivdes godt på reisen - et minne for livet. 

Siden guttungen vår har båt tok vi av og til den inn til Ørje eller til slusa ved Strømfoss. Imidlertid holdt ikke dette da noen av familiemedlemmene fant ut at Besseggen lå klart for dem. Oioi - sa jeg - det blir nok svært strabasiøst væ? Neida, sa det vakre barnet Anita og forklarte at unga tålte det. Jeg selv? Lå rett ut på stuegulvet med rygg i tverke, men Mikkel og Sander erklærte at de skulle passe meg mens resten kom seg avgårde. 

Besseggen venta den - i regn og tåke! Jeg sa at ettersom vi har en dag til gode kan dere vente til i morra med å gå? Neida - de skulle gå - alle som en. Med full ryggsekk, nysmurt niste, nok drikke, herlige hardkokte egg i pose fra mor som proteinpåfyll og mye sjokkis. Jeg fikk stabla meg nok opp til å kjøre dem til ferja og sa adjø - ring når dere kommer hjem - vi gutta skal fixe lasagne til kvelds. Ja, vi er nok hjemme om fire timer ish - sa Håvard. Jommen sa jeg smør....Tida gikk, jeg på gulvet eller i senga på hytta, kom på beina og ut i regnet med Sander og Mikkel, spilte kort inne, yatzy og laget lasagnen klar til oppvarming. Klokka fem sa jeg til guttene at nå fikk det snart være nok med venting og kanskje vi må ringe til Sivilforsvaret for leteaksjon? Men da ringte Håvard. Sa de satt på brygga etter siste båt inn og hadde hatt en god strabasiøs tur, men overlevde alle. 

Da jeg kom mot dem, så jeg at en 12 åring var lite snakkesalig og ganske sleten. Fy ....vet du farmor hvor langt vi har gått? Nei, sa jeg. 2,6 mil! Jeg lo - skulle dere ikke gå opp Besseggen æ`? Nei, farfar turte ikke! Vi måtte gå ned og rundt et svært vann. Vi gikk med alt av klær sko i vannet for vi orka ikke ta av oss...... Gjett hva som måtte tørkes opp da! Både de voksne og jentutten. Men de klarte det nesten, men været tok dem - og sjanser skal man ikke ta når tåka er tett. Hjem - Jotunheimen Travel

På hjemveien sponsa husmor en overnatting ved Beitostølen. Pizza ute på "byen" og masse rom for lek og aktiviteter ble det som trøst etter å ikke ha gått over Besseggen men rundt etc.

Sommeren gikk sin gang, og med det dukka høsten plutselig opp etter turer på vann, til Rygge, Hvitsten, Son, Ørje med båt, og svipptur bare oss to til Krakow. Opplevelsesrik tur med "gal" drosjesjåfør som dro oss ut på landet i Krakow, krigsminnemerker ved Auswitch Birkenau. Krakow kommer vi mer enn gjerne tilbake til, og vi hadde god opplevelse av både sjåfør i limousin samt hotellet HOTEL POLSKI POD BIALYM ORLEM KRAKOW (hotel-ds.com) 

Vi rakk en avslutning med campingvogna i Sverige i oktober - nærmere bestemt Kristinehamn - Kultur och fritid (kristinehamn.se) Siden vi valgte å farte litt løst og fast, ble det innenriksveien og Ullared neste mål. Ullared er noe for seg selv - tredje gangen vi er der og fortsatt ikke "lommekjent". Vi tok inn på camping ved Varberg, og så at gjestene var i mindretall, men alltids noen ute i farta.  Guttungen vår klarte dessverre å brekke ankelen i firmafest også i oktober - en traurig greie, men ser ut til at det vil gå fint. 

En skulle vel tro at 2021 ikke brakte med seg flere reiser - men kællen og Jan Inge tro til med Alicantereise i slutten av oktober for å sjekke forholda ved leiligheten. Alt vel. Mor holdt fortet hjemme med ny fotoutstilling i klubben og det var også godt besøkt denne gangen.

Linnea og Marie vant fotokonkurranse i Rakkestad kommune. For "alltid" er temaet drømmer hengt opp i Kulturskolebygget og det var jo stas. Blomsteroverrekkelse av ordføreren selvfølgelig, bilde i størrelse 1 x 1,5 meter og så kinobilletter som takk for innsatsen. Jentutten var stolte- og det var jeg og... 

Overraskende nok kom november og desember som seg hør og bør. Jeg elsker julestemning og var superfornøyd når firmaet mitt gikk til julebesøk i Oslo Jul i Oslo 2022 - advent, jul, nyttår (visitoslo.com).   Hedda fikk lov i pandemiåret med sterke føringer for lite besøk her og der - være Lucia! Det synes jeg var veldig gøy! Juleølet var satt og det var jammen lite av ting som normalt ellers her i villa eventyrveien. Noen hadde bestemt at vi skal flytte! Håvard skulle ha huset 10. januar ish. Da ble det trivelig jul i stua for siste gang og ikke minst et utall pappesker hvor ting havnet etterhvert. Oversikt? Aldri i en flytteprosess fullt ut, men vi kom i havn og utpå nyåret 2022 ventet nye eventur. 

Takk for oss 2021. 

Roseslottet
Besseggen-reisen - opptur...

På ferja til Besseggen...endelig...Linnea og Hedda 
Her på turen til Evenskjer - 
Henningsvær 
mor som julenisse i desember 
pappa Erling bursdag november 
kællen fant lua si til tross for søppelboss...
Oslo og Spikersuppa 
Hedda vår 
Sander Linnea Marie Hedda Mikkel 

Sander i farta 

Ingrid på besøk hos Sissis fantastiske hage med tårer

Ankelbrudd ups 
mor på fotoutstillingen med fotoklubben 
Midnattsola i Narvik 
Inge og Per Ivar nådd toppen snart for fjellheisen Narvik 

boknesfjorden mot Svolvær 
på tur til campingen i regnet vi to Linnea og mor 
utpå Hvaler et sted en februardag 
Gol 
Hjelmkollen 
Klatring i Velhaven, Rakkestad 
Gøtteri ordner mor/farmor...


Krakow 
flyttepakking 
Auswitch Birkenau - krigsminneplass 

Trær fra Gol 
Øymarksjøen i solnedgang 
Varberg - en tur i området 
Krakow park 


 



21. april 2014

Påsken 2014 - en reise i vårens tegn ...

Traner ved Hornborgaresjøen, Sverige

Ja, så sto påsken for døren og det var ventet varmegrader og sol enkelte dager. Den dagen vi reiste var det imidlertid ikke særlig varmt, vindfullt og skikkelig surt. Første etappe gikk fra Rakkestad til Trollhättan og campingen Stenrøset. Stenrøset camping lå noen km fra sentrum men til gjengjeld var det kort vei til fallet, dvs. akvedukten (tidligere beskrevet i blogg av mai 2013).
Vi valgte denne campingen for en rask overnatting til neste etappe som var vårt hovedmål i påsken: Hornborgasjøen.
Campingen ligger litt trafikkert til men er ellers veldig bra. Ser at bl.a. Borg avd NCC skal ha sitt vårtreff der i begynnelsen av mai. 

Skjærtorsdagen opprant og vi stuet inn det lille vi hadde i bobilHelga og la i vei mot Hornborgasjøen...Trodde vi da :) :) :) 
Vi ble forledet! Mildt sagt! Men kanskje skylde oss selv først og fremst? Vi hadde begge studert bladet Camping och Husvagn og fulgte reiseruten ganske nøye mente vi....Hahaha...ler jo litt i ettertid - vi dura og vi dura - rundt hele Hornborgasjøen til målet. Enda vi kom fra rett "side" inn til Skara tok vi en lille omvei som danskene sier...sukk...det gikk jo det og det var jo meget fint terreng til tider og vakre små gårdslandskap her i idylliske delen av Sverige. Dog noe ligger brakk, dog noe veldig til nytte for landbruket.

Lenke til informasjon Hornborgarsjøen: 
http://projektwebbar.lansstyrelsen.se/hornborga/sv/hitta-hit/pages/index.aspx
Kart over sjøen:
http://projektwebbar.lansstyrelsen.se/hornborga/SiteCollectionImages/sv/besoksinfo/karta_svenska.jpg

 Vi kom ifølge våre egne opplysninger rett på veien inn mot Hornborgarsjøen og det gjorde vi ...men endte jo opp med å kjøre rundt hele Skara - Rødemosse - Hälsinggården og tilbake til Bjurum...Jada ...!!!...

Da vi endelig parkerte bilen ved Bjurum og prøvde å gå ut, møtte vi blæsten kan du si. Måtte holde oss fast både her og der for ikke å blåse i vei et sted, og ikke minst i bobildørene ellers hadde de forsvunnet ut i den liflige natur. 
Du verden! Rene milde stormen jo! 

Men tranene var der - dog bare 450 stk denne dagen! Litt skuffende men vi var ca 3 uker for seint ute ifølge de som bor der og de som ofte var der på fuglespotting.
Traner er flotte dyr og de har for en gang tilbake i tid kommet hit fordi det var så mye pottitter her i området. Pottitter! Jeg trodde ikke mine egne ører men nå veit jeg det. Pottitter er derfor sunt! Nå avles det ikke særlig med pottitter i områdene rundt, systemet har andre måter å finne naturproduktene fra, synd for tranene men de fores med korn. 
Traner er alltid vårens budbringere her i Nord og det er et stort selskap av fuglefotografer, spottere og traner i evig runddans når det står på som verst et par hektiske uker og det er dokumentert opp til 23-24 000 traner samtidig på slettene her! Ikke verst! Imponerende må jeg si!!
Per Ivar holder tak i bobilen i blæsten - utenfor Bjurum kirke


Det skal også nevnes at Hornborgasjøen har mange andre arter i sin fauna og er vel verdt sin reise.Håper vi kommer tilbake en gang det er flere traner her. Nå var de for langt unna til at mitt objektiv kunne fange godbiter dessverre. 

Vårblomstring, Hjo-parken...
Fra Hornborgasjøen dro vi videre - litt prat om hvor og innerst i mitt hjerte og mine tanker drømte jeg om Hjo. Trodde nesten ikke mine egne ører, men min mann ville dit og jeg svarte JA uten å blunke - vi drar dit vi. 
Underveis rasta vi litt og så fant vi en godslig plass utpå torsdagsettermiddagen på campingen som ligger 600 m fra sentrumskjernen. Vi måtte sjekke inn med funnet plassnummer og på veien til resepsjonen ble vi nesten overrumplet av en gjeng sykkelfantaster fra NCC Askim og Omegn! Har du sett - vi ble positivt overraska og prøvde å utveksle gode fraser med alle vi så, men de var mange....og til og med noen rakstinger dukka opp histen og pisten.. .Du verden, ja den verden er ikke stor du...
Morsomt å treffe kjente og hadde vi visst hvor de lå, hadde vi kanskje parkert i området så vi kunne ha prata mer...Men samtidig, plassen vi hadde funnet var mer enn god nok og rolig...Heller ikke lange veien for en prat når campingplassen er så oversiktig og ryddig, og skal man på do, dusj eller butikk treffer du alltids en eller annen å prate med...

 Har du ikke vært i Hjo før - er det jammen på tide at du drar hit - dette lille tettstedet har det mitt hjerte ofte lengter til; lys, sol, sjarmerende trehus, sjarmende bryggeområde med isboder, fiskeboder, en utrolig velstelt og vakker langstrakt parkområde også.
Hjo folkepark - mellom campingen og sentrumskjernen

Langfredagen opprant med fantastisk väder som svenskene pleier å si. Opp og hoppe - nyte frokosten i det frie - herlig!
Utsikten til vannet var noe skjermet av et uttall med campingvogner og bobiler. Flott å se at så mange hadde tatt seg fri og ikke minst, våget seg ut i naturen. Hjo camping har masse å by på - utsikt til Vättern døgnet rundt, bra barnelekaktiviteter, nærhet til sentrum, sykkelstier i næromgivelsene og ikke minst, bra betjening.


Vi spiste i ro og fred og fant etterhvert turmarsjsko fram og tusla mot sentrum gjennom parken. Herlig blomstringstid - kan ikke beskrive den prakt som nå er - overveldende ja, men fargerikt og vakkert.
Merk dere tiggerfanten på blomsterurna hos dette fantastiske is-stedet ....anbefales!

Hjo sentrum var folksomt og vi tuslet opp til gamledelen hvor det var flott påskepyntet i alle forretninger og uteområder. Og så var jeg superheldig! Njuta choclateri var åpent! Inn og handlet litt - måtte jo det da!

Etterpå tuslet vi ned til bryggeområdet og sjekket ut moster Elins isbar sammen med en del kaier, skjærer og nysgjerrige måker (tiggerfanter!!)... Det gikk ned en Bengt til min mann og jeg tok en belgisk våffla med jordbæris og sjokolade. Nammenamm...
Dere skulle bare ha smakt her altså :) 

Mor avbildet av far i motlyset i parken på vei tilbake til campingen..


Fredagskvelden ble benyttet i hvilens tegn og det var fredelig til tross for nesten full camping. Vi traff de andre NCC-medlemmene her og der og dog kom det et par praktfulle herremenn på sykkel til oss for en prat - flotte menn og medlemmer. Takk for besøket!


Lørdagen kom så altfor fort, men vi ville litt videre - nærmere Norge liksom. Men ikke så veldig nærme da!

Vi satte oss inn i bilen og droppa hele gps-en - er jo "lommekjente" vi.

Vi skulle bare en snarvei fra Hjo til Forsvik til Kristinehamn.

Det ble - ja - det BLE en liten meromvei......Hadde vel vært raskest å bila rett ned til Skøvde og over...Ok, da lærte vi litt til..Sverige er større enn vi tror...men morsomt lell - får sett så mye mer av Sverige enn vi aner og etterhvert blir vi mer kjent hehehe....
Tida gikk - og i godt lag spiller vi mye fin musikk på cd-spilleren, ser på svenske kossar utenfor bilvinduet, stopper litt og pauser og plutselig er Kristinehamn der gitt.
Ut mot havet heter det i en sang men her er havet blitt til innsjø og nå Vänern. Vakkert for det da.


Solnedgang, nesten fy å fotografere, bare nyte er ordet....

Campingplassen Herregården ved Kristinehamn var ikke mer enn liten kvartfull og god plass var det overalt, og vi valgte oss plass med sjøutsikt mot 20 sek ekstra (tenk å betale for og se på nærturen da?).
Kvelden var rolig og det var også søndagen. Nydelig og solbrent hud fikk vi også disse to dagene. 
Søndagen frista jeg kællen igjen med mjukglass og Picassomomentet ved skjærgården her i Kristinehamn. 
Det går i prinsippet fort å logge ned en bobil og være på veien...

Ute ved skjærgården krydde det av folk på alle typer kjøretøy - gamle som nye, skuter kontra motorsykkel, syklende og gående, skrikende ungdommer og ikke minst, rolige eldre som satt i solveggen og bare nøt denne vakre vårdagen.
Mjukglassen havnet i magen den og så var vi vel enige om at Kristinehamn er en vakker plett på vår Herres jord....

Påskens mandag kom presis når den skulle, og vi måtte tenke litt på hjemreisen. Men først hadde vi en lang men enkel frokost ute i naturen - det var jo 18 grader pluss! Deilig...Kunne det bare fortsette nå så...

Veien hjem gikk på kjente E18 og det var noe trafikk, men ikke tett.
Takk for reisen for denne gang min eiegode mann Per Ivar og den så trofastfulle BobilHelga :) 
Vi ruller avgårde om ca to uker igjen, dog ikke helt bestemt hvor, men spiller det noen rolle? Det er så masse å oppleve, erfare og kose seg med.
Nyt folkens - vi lever nå bare en gang!
Vi sees sikkert et eller annet sted - så hei så lenge til møtes!


BobilHelga i solnedgangen ved Herregården camping, Kristinehamn 1. påskedag 




12. juli 2013

Kristinehamn - 3 dager og så var årets 3 ukers ferie slutt.....


Kristinehamn var en av våre aller siste stopp på årets 3 ukers sommerferie.
Vi hadde som utgangspunkt start i Eventyrveien der vi bor, via Trondheim - Helgelandskysten og riksvei 17 - over til Narvik og grensepasset Bjørnfjell og så inn i Abisko - Sverige. Derifra til Kiruna, Boden, Ørnskiøldsvik, Falun og så siste stopp her.
Vi har sett mye vakker natur og begivenheter. Vi har opplevd mye til tross for det vi har stått i - og ikke minst står i med tanke på det vi har opplevd i mai og juni måneder.
Det har vært tunge stunder, men også gode stunder med gode minner og samtaler.

Ved Kristinehamn fikk vi fort valget om tre fire gode campingplasser eller stellplassen i sentralt strøk. Vi så fort at det var "greit nok" på stellplassen med mange fasiliteter, men valgte det bort grunnet støyen, for "lite uteområde grønt" og ikke minst den roen vi ofte finner på gode campingplasser. Det koster likevel så lite i forskjell - i alle fall mellom disse to her i Kristinehamn. For en natt er det greit med stellplass, men vi må alltid huske på den båtstøyen som det ofte er fra vind, seil og mastanlegg. Det er koselig, bevares - ikke noe vondt ment, men av og til er det "annen" støy på campingplassene enn ved havneområder.
Kristinehamn er ikke en stor by, men har nok av aktiviteter hvis en ønsker det. Pr i dag bor det ca 18 000 svensker mer eller mindre fast der, men det økes noe sommertid med tanke på hyttevirksomheten rundt Vänern. Vänern som vann er som regel kaldt så mye bading ble det ikke på oss denne gangen heller....
Vi var heldige og fikk god høydeplass på nr 77 ved Kristinehamn Herrgårdscamping.
Det MÅ sies at her på campingen er det store tomter, så store at du føler deg nesten "alene" noen ganger. Det var stor utskiftning av gjester hver eneste dag og mye aktiviteter for å få opp eller ned fortelt, flytte inn campingvogna eller bare rygge til en bobil.
Som dere ser over, er det stor forskjell mellom liten og stor....bildet lyver en del, det er mye større tomter enn dere ser her.
Campingplassen har renoverte og nybygde toalett og dusjanlegg. Vannet kunne dog vært noe varmere til tider men de jobbet visstnok med saken. Det samme kan vel man si om stranden som er mer eller mindre gjengrodd av siv. De har planer om endring der i løpet av 3 - 5 år iflg receptionens informasjon. Uansett ligger det en god og grei sanddekket badestrand ca 400 m sør for plassen som er åpent for alle.
Det er mulig å leie seg hytter av ulike kvaliteter og størrelser. Herregården er også til leie for den som vil ha f.eks. bryllup, store festlag.
Fra campingen er det ca 1 km en vei til sentrumsområdet. Til Picassoskulturen ved udden ca 3.5 km en vei. Gode forhold med bakeriutsalg og kafeer stort sett i nærheten uansett hvor du snur deg...Vi anbefaler plassen til ALLE vi !
Gode lekeplasser også - og mer skal det bli !
En av våre dager her tok vi fram syklene og trillet inn til sentrum. Der gikk vi gågata og fant lokketilbud som bare det her og der....Men vi var jo egentlig ikke på jakt etter noe....Men plutselig dukket det opp en skinnvarebutikk der som tilbød 50% på alt av varer. Mor farte inn med far i hælene. Far havnet i vesleskuffen med lommebøker fordi han hadde vært på utkikk etter dette lenge. Og da mener jeg LENGE ! Han er kjent for å være treg når det gjelder handling, men når han først handler, handler han MASSE og det blir DYRT .....Mor fant tre fire vesker og sammen med selgeren prøvde vi eos-kameraet i alle veskene...Det ble skinnveska til Louis Ferry kroner 1798 til kr 498 ! Vi pruta og havnet på en megagod pris. Ut skulle jo veska uansett hehehe...Mor og far fornøyd og vi sa det var forskudd på bryllupsgaver til 19. juli - vår bryllupsdag nr ?? - ææ husker ikke - telle jo fra år 1986 - 2013, det blir faktisk 27 år som gifte det. Ikke verst synes vi selv da...Vi har forøvrig holdt sammen siden 1982 og det blir maaange lange år det....:)
I sentrum kom vi også over en god lunsjbar som vi spiste mat på og studerte bygningen dvs borgen til Frelsningskören. Bygget var verdt en titt eller tre fordi den passet så godt til Frelsningsarmeen. Sterk, trygg og voktende.
Det er alltid mye å se på når man sykler langs elvebredden, her Vänern. Vi så bl.a. denne sjørøverskuta som hadde folk ombord som hoia og skrek ship o hoi....Både gammel og ung!
Det er bygget ut svært gode sykkel/gangstier så det er ikke til hinder for sykling i motvind eller oppoverbakke, stort sett flatt forøvrig. Bare ta for deg Kristinehamn. Vi er meget fornøyd.
Vi sykla også fra campingen ut til udden hvor Picassoskulpturen fortsatt sto og holdt innkjørslen til Kristinehamn under overvåkning.
Informasjon om skulpturen:
"Oui". Med tre enkla bokstäver på en papperslapp bekräftade Pablo Picasso att han valde Kristinehamn för sin 15 meter höga monumentalskulptur i serien ''Les dames de Mougins''.
Skulpturen är Pablo Picassos första monumentalskulptur. Han skänkte den till Kristinehamn 1964. Pelaren har två vingar varav en vinge väger 8 ton. Skulpturen är utförd i naturbetong, vilket innebär att en form fyllts med sorterat stenmaterial och sedan har flytande vit cement injicerats. Den konstnärliga dekoren sandblästrades fram. Ytan är så hård att den sägs hålla i 2000 år. Arbetet med skulpturen utfördes av Carl Nesjar och följdes av Picasso genom film och fotografier. Skulpturen är en av de största Picassokonstverken i världen och står som ett sjömärke och en hälsning till de fartyg som kommer till Kristinehamns hamn


Det er flere flotte småstrender å nyte dagen og sommersola på her ut til udden. Du kan også se innseilingen og kose deg med båttrafikken fra en av de mange småhagene som foreligger her. Bare nyte og se. Kanskje ta med egen matsekk og drikke og gjerne et pledd til ?
Det er en egen fornøyelse og bare la klokka ligge igjen hjemme. Sykle, nyte og ikke minst, hilse på nye bekjentskaper og iblant nyte en "glass" !
Vil dere / du lese mer om Kristinehamn så titt gjerne inn her på kommunens egen informasjonslink:
http://www.kristinehamn.se/turism-kultur-fritid

Når tida har gått og dagen viser en ny helg og snart arbeidsdager igjen, må vi få takke for dere som har fulgt oss på reisen. Bloggen er mest til oss selv når vi en dag skal se tilbake på hva vi selv har opplevd, være en hukommelsesboks av og til. Selv om jeg i tillegg skriver inn alle besøksstedene /campingplassene for hånd i ei lita bok, blir det til at bloggen har levendegjort historien med bl.a. bilder. Jeg prøver å ta med det som er interessant "nok", men det er jo kjent at våre smaker er like delt som en ....ja, du veit!
Nå tar vi fatt på hjemturen via Kama for nytt lokk til tanklokket på BobilHelga, shopping på Thonsenteret i Töcksfors og så hjem med klesvask, bilvask og støvsuging. 3 uker på rullehjul har takket for seg nå, og vi blir mer å farte på helger resten av året.
Vi avslutter med et lite stemningsbilde jeg hadde av en vakker solnedgang her i går kveld (110713) på Kristinehamn Herrgårdscamping. Må din dag bli like vakker !