Ramsvikslandet 1. mai 2014 - en reise i naturens herlighet

Utsikt over klippene fra en bunkers jeg er inne i

Ramsvikslandet ligger på vestsiden om Sotenäskanalen og midt i et av Bohusläns populæreste turistområde. Du når hele øya på noen få strakser og få kilometer, men hvorfor haste avgårde slik?

Her er det utrolig mange unike muligheter til å gå og strøve omkring i vakkert steinlandskap med frodighet av blomster og fjære. Du kan også med letthet sykle litt hit og dit, og ikke minst, bare sitte ved kanalen og sjekke ut alle farende i seilbåter eller andre farkoster. Men merk dere en ting i høysesongen sommerstid; det er FORBUDT å overnatte/campe utenom godkjente campingplasser da terrenget er naturreservat og beskyttet til beste for dyr og fugleliv. Vi skal respektere dette - og jeg mener det av hele mitt hjerte - hele året. For hvor vakkert er det her veit du ikke før du står her....Så ta vare på dette unike.

Parti fra Sotenkanalen som er gravd ut

Ramsvikslandet var også angrepet av den store verdensomspente depresjonstida på 1930 tallet, og da ble bl.a. tiden brukt til å sprenge en kanal som båtreisende kunne benytte. Kanalen er ca 6 km lang og du kan lese mer om dette på nettet. Det er jo viden kjent et forrykende kystlandskap for båttrafikk utenfor øya og dette sparte mange liv og dager på reise. En svingbro - manuelt betjent hele året - gjør at seilbåter o.l. med letthet kan benytte kanalen og de kjørende i bil/lastebil må vente. 

Ramsvikslandet består av god svensk natur og kjent klippeformasjon. Du kan med letthet gå her og det koster ikke skjorta i svette og tårer i klatring, her er det enkelt og oppnåelig. Mange jettegryter rundt omkring kan gjøre det spennende og se for de yngre. Du ser også morener og isrifler fra gamle dager. Noen bunkerser dukker også opp histen og pisten. Sommerstid blomster det frodig og nydelig. Senhøsten viser flotte solnedganger og oppganger. Vinterstid karrig og prisgitt harde vindkaster i perioder. 

Klippeformasjoner og nydelig vasket og naturmessig formet

På Ramsvikslandet ligger også grava til Kong Tryggve. Røset er en mektig grav og gir viden utsikt. Den er i dag ca 3 meter høy og ca 20 meter lang! En grav verdig en konge og for en steinhaug!

Arkeologene mener dette stammer fra bronsalderen og ca betyr det 1000 år føre vår Herre Jesus Kristus. Snorre Sturlasson har skrevet et sted at kongen ble gravlagt år 963 etter å ha blitt drept av sin kusine Gudrød. Tryggve var sønnesønn til den mer kjente norske kongen Harald Hårfagre og far til Olav, konge over hele Norge og den som førte inn kristendommen i Norge...Da veit jeg det. Sånn får jeg mer visdom med årene - drar på tur og oppdager noe nytt og historisk spennende. Morsomt og se:)

Fjæras "rose" - vakker blomstring på våren 

Nå kommer det flere "familie/ferie"-bilder, og vil du se større fotografier så klikker du på en og så vips er du inne på større bildevisning. Du kommer raskt tilbake til bloggen når du måtte ønske det. God lesning videre og titting :)

Sjekk denne sykkelstien da - det står CITY på min nye el-sykkel altså ...

Vi tok et par av dagene syklene fatt, og her ser du vår berømmelige sykkelsti (over) , og jeg bare MÅ si det, min eiegode mann har mye rart for seg og mener positivt at alt løser seg og er veldig praktisk til tider...Men jeg selv har erfart via 30 års ekteskap at noen veier ikke er farbare...hehehe....

Og når vi først sykler, så treffer vi litt av hvert...også en flott solhungrig svensk huggorm! Godt jeg ikke traff den med hjula - så sjarmerende krabat må jo få leve!

Sjarmerende viltre og lekne miniatyrhester fant vi også på vår sykkeltur..

Sykkelstiene er av og til så vakre og sjarmerende at naturen gjør en betatt, bare se her:

Ut mot Tryggø vi sykler og kong Tryggves grav et sted

Rust er ikke bare stygt, men også estetisk vakkert i mine øyne ofte..

Blomstring av villmarkens roser - både elsket og forhatte

Furet værbitt passer vel til denne rorbuhytta som klamrer seg til naturen

Fuglespotting må det vel være fordi det er kaldt for "nakne damer"...

Eremittstugan - men hvorfor het det det - det fant vi ikke helt ut...

Svaberg med havets utvasking på ene siden og naturens mosadått på den andre

Når kveldene kommer og sulten gnager, spiser vi ofte varm mat - enten i bobilen, utenfor eller på en restaurant. Stort sett står jeg for matlagingen og han tømmer "dassen" - grei fordeling av nødvendige hussysler....Men nå har vi investert i en ny COBB-grill og den har han lyst til å bli "kjent" med...Det ble noe veldig enkelt en kveld, pølsedigg med nogo attått...Kan jo ente bare spise biff? 

Merk: to meter til havet og vakker utsikt, men også kort vei til puben og restauranten (perfekt..)

Vakker solnedgang hadde vi ofte - herlig parkering for oss...

Sjekk fyrets rødglødende aften - vakkert og minneverdig for oss

Det kommer en tid for alt, også en sykkeltur inn til sentrum for å sjekke ut mer støyende forhold. Men vi var superheldige - for Hunnebostrand hadde ikke nådd toppen av turismetrafikk og våre sykler tok oss trygt fram på krokete stier og litt asfalterte veier innimellom. Vi måtte også over en 500 m lang bryggeanleggning men vips så var vi framme. I Hunnebostrand firedobles menneskeantallet i sommerperioden  usj - godt vi var her nå.....

Vi sykla gjennom tettstedet og ut til badeplassen ved sentrum. Der hadde de bygget ut med uthugd stein en gangsti med litt kunstverk. Måtte forevige oss og det får bli det siste dere ser. Vi er jo så vakre at det ikke kan gjenspeiles - selvtilliten er meget høy! Vi elsker Ramsvikslandet og man skal ikke se bort i fra at vi dukker opp igjen før eller seinere. Ta deg turer i det vakre svenskelandskapet du også - kom deg ut!

Takk for at du tok deg tid til å titte og lese og ha en toppers dag/aften hvor du enn er!

Fruen fant en som "ligna" veldig...morsomt :)

Kællen dog ingen etterligning, men vakker og eiegod som han er - passer han inn overalt..

Med ære og takknemlighet for flott svensk kystlandskap, hennes amatørfotograf Elisabeth S Bjørnstad :) 

Påsken 2014 - en reise i vårens tegn ...

Traner ved Hornborgaresjøen, Sverige

Ja, så sto påsken for døren og det var ventet varmegrader og sol enkelte dager. Den dagen vi reiste var det imidlertid ikke særlig varmt, vindfullt og skikkelig surt. Første etappe gikk fra Rakkestad til Trollhättan og campingen Stenrøset. Stenrøset camping lå noen km fra sentrum men til gjengjeld var det kort vei til fallet, dvs. akvedukten (tidligere beskrevet i blogg av mai 2013).
Vi valgte denne campingen for en rask overnatting til neste etappe som var vårt hovedmål i påsken: Hornborgasjøen.
Campingen ligger litt trafikkert til men er ellers veldig bra. Ser at bl.a. Borg avd NCC skal ha sitt vårtreff der i begynnelsen av mai. 
Skjærtorsdagen opprant og vi stuet inn det lille vi hadde i bobilHelga og la i vei mot Hornborgasjøen...Trodde vi da :) :) :) 

Vi ble forledet! Mildt sagt! Men kanskje skylde oss selv først og fremst? Vi hadde begge studert bladet Camping och Husvagn og fulgte reiseruten ganske nøye mente vi....Hahaha...ler jo litt i ettertid - vi dura og vi dura - rundt hele Hornborgasjøen til målet. Enda vi kom fra rett "side" inn til Skara tok vi en lille omvei som danskene sier...sukk...det gikk jo det og det var jo meget fint terreng til tider og vakre små gårdslandskap her i idylliske delen av Sverige. Dog noe ligger brakk, dog noe veldig til nytte for landbruket.

Lenke til informasjon Hornborgarsjøen: 

http://projektwebbar.lansstyrelsen.se/hornborga/sv/hitta-hit/pages/index.aspx

Kart over sjøen:

http://projektwebbar.lansstyrelsen.se/hornborga/SiteCollectionImages/sv/besoksinfo/karta_svenska.jpg

 Vi kom ifølge våre egne opplysninger rett på veien inn mot Hornborgarsjøen og det gjorde vi ...men endte jo opp med å kjøre rundt hele Skara - Rødemosse - Hälsinggården og tilbake til Bjurum...Jada ...!!!...

Da vi endelig parkerte bilen ved Bjurum og prøvde å gå ut, møtte vi blæsten kan du si. Måtte holde oss fast både her og der for ikke å blåse i vei et sted, og ikke minst i bobildørene ellers hadde de forsvunnet ut i den liflige natur. 
Du verden! Rene milde stormen jo! 

Men tranene var der - dog bare 450 stk denne dagen! Litt skuffende men vi var ca 3 uker for seint ute ifølge de som bor der og de som ofte var der på fuglespotting.

Traner er flotte dyr og de har for en gang tilbake i tid kommet hit fordi det var så mye pottitter her i området. Pottitter! Jeg trodde ikke mine egne ører men nå veit jeg det. Pottitter er derfor sunt! Nå avles det ikke særlig med pottitter i områdene rundt, systemet har andre måter å finne naturproduktene fra, synd for tranene men de fores med korn. 
Traner er alltid vårens budbringere her i Nord og det er et stort selskap av fuglefotografer, spottere og traner i evig runddans når det står på som verst et par hektiske uker og det er dokumentert opp til 23-24 000 traner samtidig på slettene her! Ikke verst! Imponerende må jeg si!!

Per Ivar holder tak i bobilen i blæsten - utenfor Bjurum kirke


Det skal også nevnes at Hornborgasjøen har mange andre arter i sin fauna og er vel verdt sin reise.Håper vi kommer tilbake en gang det er flere traner her. Nå var de for langt unna til at mitt objektiv kunne fange godbiter dessverre. 

Vårblomstring, Hjo-parken...

Fra Hornborgasjøen dro vi videre - litt prat om hvor og innerst i mitt hjerte og mine tanker drømte jeg om Hjo. Trodde nesten ikke mine egne ører, men min mann ville dit og jeg svarte JA uten å blunke - vi drar dit vi. 
Underveis rasta vi litt og så fant vi en godslig plass utpå torsdagsettermiddagen på campingen som ligger 600 m fra sentrumskjernen. Vi måtte sjekke inn med funnet plassnummer og på veien til resepsjonen ble vi nesten overrumplet av en gjeng sykkelfantaster fra NCC Askim og Omegn! Har du sett - vi ble positivt overraska og prøvde å utveksle gode fraser med alle vi så, men de var mange....og til og med noen rakstinger dukka opp histen og pisten.. .Du verden, ja den verden er ikke stor du...
Morsomt å treffe kjente og hadde vi visst hvor de lå, hadde vi kanskje parkert i området så vi kunne ha prata mer...Men samtidig, plassen vi hadde funnet var mer enn god nok og rolig...Heller ikke lange veien for en prat når campingplassen er så oversiktig og ryddig, og skal man på do, dusj eller butikk treffer du alltids en eller annen å prate med...

 Har du ikke vært i Hjo før - er det jammen på tide at du drar hit - dette lille tettstedet har det mitt hjerte ofte lengter til; lys, sol, sjarmerende trehus, sjarmende bryggeområde med isboder, fiskeboder, en utrolig velstelt og vakker langstrakt parkområde også.

Hjo folkepark - mellom campingen og sentrumskjernen

Langfredagen opprant med fantastisk väder som svenskene pleier å si. Opp og hoppe - nyte frokosten i det frie - herlig!

Utsikten til vannet var noe skjermet av et uttall med campingvogner og bobiler. Flott å se at så mange hadde tatt seg fri og ikke minst, våget seg ut i naturen. Hjo camping har masse å by på - utsikt til Vättern døgnet rundt, bra barnelekaktiviteter, nærhet til sentrum, sykkelstier i næromgivelsene og ikke minst, bra betjening.

Vi spiste i ro og fred og fant etterhvert turmarsjsko fram og tusla mot sentrum gjennom parken. Herlig blomstringstid - kan ikke beskrive den prakt som nå er - overveldende ja, men fargerikt og vakkert.

Merk dere tiggerfanten på blomsterurna hos dette fantastiske is-stedet ....anbefales!

Hjo sentrum var folksomt og vi tuslet opp til gamledelen hvor det var flott påskepyntet i alle forretninger og uteområder. Og så var jeg superheldig! Njuta choclateri var åpent! Inn og handlet litt - måtte jo det da!

Etterpå tuslet vi ned til bryggeområdet og sjekket ut moster Elins isbar sammen med en del kaier, skjærer og nysgjerrige måker (tiggerfanter!!)... Det gikk ned en Bengt til min mann og jeg tok en belgisk våffla med jordbæris og sjokolade. Nammenamm...

Dere skulle bare ha smakt her altså :) 

Mor avbildet av far i motlyset i parken på vei tilbake til campingen..

Fredagskvelden ble benyttet i hvilens tegn og det var fredelig til tross for nesten full camping. Vi traff de andre NCC-medlemmene her og der og dog kom det et par praktfulle herremenn på sykkel til oss for en prat - flotte menn og medlemmer. Takk for besøket!

Lørdagen kom så altfor fort, men vi ville litt videre - nærmere Norge liksom. Men ikke så veldig nærme da!

Vi satte oss inn i bilen og droppa hele gps-en - er jo "lommekjente" vi.

Vi skulle bare en snarvei fra Hjo til Forsvik til Kristinehamn.

Det ble - ja - det BLE en liten meromvei......Hadde vel vært raskest å bila rett ned til Skøvde og over...Ok, da lærte vi litt til..Sverige er større enn vi tror...men morsomt lell - får sett så mye mer av Sverige enn vi aner og etterhvert blir vi mer kjent hehehe....

Tida gikk - og i godt lag spiller vi mye fin musikk på cd-spilleren, ser på svenske kossar utenfor bilvinduet, stopper litt og pauser og plutselig er Kristinehamn der gitt.

Ut mot havet heter det i en sang men her er havet blitt til innsjø og nå Vänern. Vakkert for det da.

Solnedgang, nesten fy å fotografere, bare nyte er ordet....

Campingplassen Herregården ved Kristinehamn var ikke mer enn liten kvartfull og god plass var det overalt, og vi valgte oss plass med sjøutsikt mot 20 sek ekstra (tenk å betale for og se på nærturen da?).

Kvelden var rolig og det var også søndagen. Nydelig og solbrent hud fikk vi også disse to dagene. 
Søndagen frista jeg kællen igjen med mjukglass og Picassomomentet ved skjærgården her i Kristinehamn. 

Det går i prinsippet fort å logge ned en bobil og være på veien...

Ute ved skjærgården krydde det av folk på alle typer kjøretøy - gamle som nye, skuter kontra motorsykkel, syklende og gående, skrikende ungdommer og ikke minst, rolige eldre som satt i solveggen og bare nøt denne vakre vårdagen.

Mjukglassen havnet i magen den og så var vi vel enige om at Kristinehamn er en vakker plett på vår Herres jord....

Påskens mandag kom presis når den skulle, og vi måtte tenke litt på hjemreisen. Men først hadde vi en lang men enkel frokost ute i naturen - det var jo 18 grader pluss! Deilig...Kunne det bare fortsette nå så...
Veien hjem gikk på kjente E18 og det var noe trafikk, men ikke tett.
Takk for reisen for denne gang min eiegode mann Per Ivar og den så trofastfulle BobilHelga :) 
Vi ruller avgårde om ca to uker igjen, dog ikke helt bestemt hvor, men spiller det noen rolle? Det er så masse å oppleve, erfare og kose seg med.
Nyt folkens - vi lever nå bare en gang!
Vi sees sikkert et eller annet sted - så hei så lenge til møtes!

BobilHelga i solnedgangen ved Herregården camping, Kristinehamn 1. påskedag 

Dager som kommer og dager som går...en smal uke på Skeikampen vår lille familie :)

Linnea leker "vette" i snøhulen...

Når våren nærmer seg her sør, så passer vi på en liten avslutning i kaldere strøk

 - denne gangen var det Skeikampens sin tur - og nok snø var det jo....

Firmahytta til Idun var perfekt - 4 smale soverom, plass til alle 9 

- god mat i 5 dager og ikke minst; - et perfekt vintervær hver dag!

Hedda klarer portene så det suser...

En av dagene tok vi bilene fatt og kjørte den lille veien opp til slalombakkeanlegget. 

Her var det så fine løyper og vi fikk lurt inn unga med akebrett da det var minimalt med gjester. Morsomt for liten og stor. Det ser dere vel?

Far Håvard og mor Yvonne trener synkronaking...

Hedda, Marie og farfar tusler på slalomtunet med småskia

Innimellom all akinga måtte småbarnsskia - de aller første sådanne - prøves ut. 

Mor og far erklærte sammen med besteforeldrene at de stavene var allerede grodd fra og ikke nyttige i det hele tatt hihi...Mye latter innimellom og mange rare stiler ved skigåingen, men det gikk framover!

Linnea tar fart....

Marie satser på litt enkel kneholding så går det så bra så...

Men alle helter blir av og til veldig sultne - små som store. Vi grilla en dag, vi steika lapper på medbrakt takke, vi spiste taco om enn så mangla vi mor Anitas nachschips - men neste gang skal vi "huske"...

Maten og frokosten hver dag var gode samlingspunkter og vi ser jo at familien tross alt er intim og ikke minst, glad i hverandre små som store. Mange artige historier og ikke minst, humor har vi da! 

og mannen over er sulten "støtt"...flotte svigersønn Tor-Anders

Lek utenfor hytta...mange oppoverbakker må forseres før akingen..

Hedda setter utfor lille akebakken - rumpebrett er kuule...

..ingen har vel sagt at aking ikke er morro ?

Søskenbarna Linnea, Marie og Hedda aker med Håvard på matta....

Takk for reisen og opplevelsene alle mine - barna Håvard og Anita - barnebarna Marie, Linnea og Hedda, svigerdatter Yvonne og svigersønn Tor-Anders. Og så man ikke forglemme den som elsker oppvaska og all bilkjøringa, støvsuginga av hytta, ryddemannen og ja - egentlig alt-mulig-mannen-brukendes til det meste - Gubben min - Per Ivar!

Ved avreisen deltes restematen broderlig...Hallo - hvorfor satt vi igjen med leverpostei og sure agurker?

Hverdagssysler og 50 år som kom og gikk.....

Når det er vinter får en jammen kose seg på ski så lenge en kan...Her i Østfold veit en aldri når skiføret tar slutt, og gjerne tar det slutt før det har snødd ned på bakken her.....Marie er i farta og elsker alt som har noe lek i seg...Her over prøver hun på en skiengel i snøen fordi morfar har lagt seg ned og prøver og lage snøengel (den voksne mannen, da gitt ...) :

Men så er det da det med å ha alvor og lek hånd i hanske, være leken så lenge man lever! Husker jo godt at en gang var vi unge og mer spretne og kanskje litt mer alvorstynget og redd for å "drite seg ut"...I dag da en av oss er 50 og den andre 49, 360 dager tør vi det meste og gir blaffen i hva våre naboer sier! Vi lever vi!

Vi leker vi! Vi gjør som vi vil! Og vil noen "sperre" oss inne, så værsågod og prøv hehehe :) 

Vi har arvet en traktor, eller rettere sagt den er vel mer eller mindre gitt bort til vår sønn..Bjørnstadarven fra Bjørnstadfarmen...Rundt 1963 modell, sikkert ikke det vakreste, men duger til sitt: Snømåking hos oss og ikke minst hos sønn Håvard......Må lades i gang men går som en klokke...

Februar innebærer tre 50 åringer....Flotte greier, og kaka over var en monster de luxe og for et syn!

Jeg har aldri sett ei kake som ligner askebeger før og så forseggjort!! Utrolig vakkert Irens kunst & kakeri - sjekk fjesboka og websida hennes. Flere flotte kaker! Digge greier og så naturtro. Smakte mye bedre enn det som det så ut som hehehe..Anne ble nok veldig fornøyd her!

Apropros så overrasket vi henne veldig, dvs hennes Yvonne-datter og kæll Erik. De stelte i stand lag, pynta huset til datter og svigersønn, duket opp med snitter og herlige kaker samt gode venner og søsken av Anne. Anne var bare bedt på middag hun....men så overrasket ble hun at hun ble i grunnen veldig glad!

Og gavene var henne vel unt :) 

Se den herlige pynten jeg fikk da - akkurat som å se meg selv...Elsker sjokolade og frisyren og ikke minst; - de herlige tottelittene som stikker ut og frem.....Kaka var megagod og mektig! Takk Iren!

Det blir nok flere bestillinger med årene dersom du vil ta i mot :) 

Dagen min som 50 åring var i grunnen stille og rolig. Men det var inntil jeg fant ut at VINMONOPOLET i bygda har mandagsstengt! Herrejemeni!!! Hjelp - gode råd var dyre og jeg turte ikke å ringe noen for likørbehovet mitt men tusla inn i Sjarmedes og hala den til Mysen...Godt det var åpent der hvis ikke hadde jeg blitt MEKTIG SINT! Tenk at de må ha stengt i bygda på mandager...hvorfor det? Drikker ikke rakstingene på mandager? Det gjør jeg! I allefall den dagen jeg er 50 år!!!!!!!!!!!!!! 

Kvelden bød på gode samtaler, herlig tapas (som tok over 40 min i ventetid fra avtalt tid...) og deilig drikke. Jeg tør med hånden på hjertet si at de som var samlet hos meg var kimen av herligheten, frodigheta og kjærligheten selv. Bare Anette som manglet på fotoet men hun er gull verdt ....

Jeg ble feiret på jobben og....flott kake, god informasjon om ståa fra mellomlederen Christian og takk!

Flotte gaver der og jeg kan nå bare shoppe i vei!

Pappa og Sissi hadde skaffet tilveie en ny Kenwood Major til meg så nå blir det baking og greier igjen. Takk til alle som ga gaver - takk til alle som kom og takk for at du er du!

Tankefull 49 åring som ser seg litt tilbake....en ren og skjær egotripp!

mamma Lillian, morfar Reidar, mormor Margrethe, Kjell, Steinar og meg 17. mai ca 1970

Årene flyr og plutselig sitter jeg veldig tankefull her en søndagskveld. Jeg har gjort storreingjøring fordi det skal feires fra topp til tå en helt alminnelig mandag kveld med mange damer...Mange har vel stusset på invitasjonen, men jeg har bursdag på mandag og da ble det slik denne gangen...Kanskje er jeg mer heldig med ukedagen når jeg blir 60 - hvis jeg blir 60 da?

Meg og mine søsken en vinterdag i 1971 sånn ca ved Gjøby mølle...

Det er rart å se seg tilbake. Se barndommen med andre øyne, voksne blikk og følelser. Det er ikke til å tro at barneåra har fløyet, men de gjorde det. Årene ved Kirkeng skole og så seinere ungdomsskolen i Rakkestad. Til skolen i Degernes gikk vi i all slags vær, vi ble sjelden kjørt...og taxi/buss fantes ikke. Men til ungdomsskolen måtte vi på bussen og da måtte vi hver eneste ukedag opp tidlig og rekke bakken opp til Saghaugen for bussen stoppa aldri hos oss på mølla - for da kunne bussen miste farta...Ja, vi kjøpte jo den forklaringen vi unger hehehe....Også husker jeg de ulike sjåførene - noen veldig hyggelige og tålte "alt" støyen, andre mindre hyggelige og truet med at vi måtte hoppe av her eller der og gå hjem resten....

Her er vi tre bla søsken med antagelig Grethe fra Berg i Halden...hvis jeg har rett...

Barneåra på mølla forsvant hastig som jeg sa over. Det gjorde også ungdomstida. Jeg drev tida med skolekorpset i Degernes to kvelder i uka og spilte herlig klarinett. Har prøvd meg i voksen alder men mista jo helt "pusten"....lenge siden nå, men notekunnskapen sitter og jeg er fortsatt veldig glad i korpsmusikk. Når 17. mai kommer blir jeg alltid veldig rørt og nostalgisk. Elsker de gode marsjene....Tramper takta gjør jeg og! Og ikke minst, jeg synes det er flott at noen gidder å spille for oss i det hele tatt og håper flere foreldre verdsetter musikk og korpsene i større grad enn nå. Det er verdt all innsats! Husker spesielt at pappa Erling kjørte meg og mine søsken i all slags vær til håndball, fotball, musikk-konserter, dommeroppgaver....

Julekveld i det lille huset vi hadde...

På Dovre med vår herlige Taunus...Tre unger som krangla i baksetet.....

Jeg må innrømme at vi tre har hatt en bra barndom. Det var alltid klær og mat. Det var ferier stort sett hver eneste sommer, gjerne lange. Spesielt har jeg gode og kjære minner i fleng fra Saltvik camping i Grebbestadtraktene. Der var det gode somre, sol og svaberg, godt for feng (5) kroner på lørdag, krabbefiske, makrellfiske og trangt i campingvogna. Men vi sto det ut og stortrivdes like godt vinterstid på Trysilkantene. Pappa og mamma hadde en tendens at dit skulle vi - akkurat som om vi ikke hadde sett ulv, bjørn eller snø før...Kaldt husker jeg det var, frosne vann og utedo langt nede på jordet. Men hva gjør vel det nå? Minnene er RIKE - takk mamma og pappa for barndommen våres. Jeg husker mer og mer som årene går, er det alderen mon tro?

Tenårene på Yngres Kirketun i Degernes - herlig gjeng vi var da!

Rakkestad ungdomsskole, og for en flott ungdom da!

Håndballaget Ytterskogen, jeg var dommer, trener og skadehjelper...altmuligkvinne....Her på Fåberg

Plutselig forelsket gitt....

Jeg vet ikke jeg, har du vært forelsket? Det var jeg til de grader...måtte gå til fotografen og forevige meg - husker dagen som i går og det sammen med venninna mi Ingebjørg Larsen....For en historie, men takk Aril Skjæringrud for flott bilde. Kællen elsker bildet den dag i dag og sier at det var denne dama han falt for...
sukk.....hvor er åra og galansen blitt av hehehe ? Neida, er den samme innvendig, men noe mer gråhåret, rundere og blidere....Var jo så sjenert da jeg var ung og snakka ikke så mye da som nå....Nå er det nesten så det renner over og jeg trener stadig på ikke å snakke så meget.....
Per Ivar og jeg ble faktisk sammen i videregående skole 2. klasse...1982...Jeg med krykker og måtte ha sjåfør sporenstreks og kasta øya på en blond gutt som nylig hadde innvandret til Degernes fra uttikanten Ørjebygda. Han slo til merkelig nok og sammen har vi vært i tykt og tynt siden.

Første ferie som nyforelsket, Kjærstranda camping i min bil men pappas telt!

På Costa del Sol med Ingebjørg Larsen og Anne Kari Grimsrud i 1985...Solbrente neida, bare nyforelsket og innpåsliten...

Forelskelsen gikk over til varig kjærlighet, giftemål i 1986, sølvbryllup gjennomført, jentebarn i 1987 og guttebarn i 1988 og deretter har barna klart det meste på egenhånd og gitt oss sågar tre herlige nøster til jenter som nå er 4, 3 og snart 3 år...
Jada, vi sier smør og tenker flesk...Her i huset er det høyt under taket og jeg tillater det meste fra alle rundt meg som jeg er glad i.
Det vanker middager, barnevakt, ferieturer i inn og utland, kjøring av eldre til lege og sykehus eller på Coop Obs Slitu for fredagshandel og middag...
Vi prøver å være gode forbilder og veit vi har våre feil og erfarer fortsatt veldig mye.
Men når jeg ser tilbake, ser jeg også at mine barn har fått gode ting med seg i voksensekken og jeg håper at jeg som mamma har gitt dem mange gode minner og lærdom. Vi tar med barnebarna våre på små reiser innimellom og vi ser de storkoser seg. Vi har jo blogget om turene før så titt gjerne litt bakover her...

Skrabberudskratten og 1. premie til laget Bjørnstad the Big Family Goodies 2013

Hele denne bloggartikkelen har vært en ren og skjær egotripp. Men jeg trengte det!
Gjennom 49 år opplever en svært mye, godt og vondt, tragedier og glade dager.
Det er ikke alltid like enkelt å leve, men mitt motto er fortsatt Carpe Diem, - grip dagen - , reis deg opp Elisabeth og ta steg for steg - det ordner seg det meste.
Jeg vet i dag at jeg har levd så lenge at alderdommen vil innhente meg også. På godt og vondt. Kanskje blir dagene kortere, mer søvn og hvile? Kanskje får jeg mer smerter i min skakkjørte kropp og må trene mer? Kanskje får jeg oppleve barnebarna vokse helt opp? Kanskje ikke? Ja, jeg vet ikke hva morgendagen bringer, men jeg vet en ting:
Jeg skal stå opp, være takknemlig for alt som skjer fremover og ta meg mindre høytidelig. Være den blide damen jeg bare kan og ikke minst, være glad for hver lille ting jeg opplever i hverdagen! Jeg skal leve alle dager - ikke la livet gå forbi nei.

Så kjære Elisabeth og til deg som titta litt her, eller kanskje leste hele - morgendagen som sier 50 år skal feires! Nyt dagen Elisabeth og ta for deg av livet, det kommer ikke igjen :)


for egen tekst og regning i oppgjørets 49. år; Elisabeth Strøm Bjørnstad

Fredrikstad, Torsnesv 38 - 13 år gammel....

Året 2013 og hva forventer jeg av 2014 mon tro?

24.12.13 og julenissen ankommer Eventyrslottet


Så slår vi an en av årets siste dager og timer. Det er så rart å tenke på hva en har opplevd i det året som har gått, hvordan livet har forandret innhold, hvordan barnebarna har vokst og utviklet seg, hvilket vennskap en har knyttet og nørt for å gi liv, hvordan en selv har tatt hverdagene og søndagene som har kommet og gått.
Det er alltids tid for å gjøre opp status, også i de seine timer 2013 en mandag så mørk...

Ja, jeg er i prinsippet veldig lykkelig! Har fast jobb som jeg stortrives med. Har en mann jeg er uendelig glad i men ikke alltid får uttrykt det godt nok. Har to flotte barn som har vist seg som to voksne mennesker med godt samspill og som ikke glemmer hvor de kommer fra. Har tre barnebarn - alle piker - som så bevisst glir inn i rollen som barnebarn de luxe og tar for seg av livets goder hos oss besteforeldre. Har familie og slekt jeg av og til ser og hvor vi trives i selskap med. Har venninne og ikke minst et aktivt fritidsliv innenfor amatørfoto, bobilliv og foreningsaktiviteter her og der.

Det er absolutt ingen klager fra min side i året som har gått. Men jeg har en stor sorg jeg bærer på.
Min mellomste bror valgte selv å avslutte sitt eget liv og det var utrolig trist og leit at jeg som storesøster lite kunne gjøre med hans valg. Det er noe jeg må bære med meg så lenge jeg lever, men jeg forsøker ofte å sende han gode tanker og takke for tiden og dagene vi har hatt i de årene  vi har hatt.
Når livet endrer seg så drastisk fra time til time, er det lite vi kan gjøre annet enn å følge magens følelser. Det er vanskelig å sette ord og gi en eksakt fasit på sorg, etterleve og ikke minst, hvordan gripe an hverdagen igjen?
Du våkner, står opp, spiser frokost og går til arbeid. En ny hverdag griper sakte om deg mens du av og til bare har lyst til å skru av hverdagen og legge deg ned og gråte for det jeg har mistet.
Men jeg vet at du har det godt der du er, bror Kjell Roger - hvil i fred.
Du ligger inne i mitt hjerterom og noen flere tanker skal jeg kun dele med deg.

Hverdagene består oftest av timer foran pc-en på jobben. Her tilbringer vi jo flest timer i døgnet, men så får man i monn ta igjen når man kommer hjem.
Gjennom foto-årboka mi (www.blurb.com) har jeg funnet ut at jeg klarer å matche noen av kravene som bestemor/mormor/farmor.
Jeg prøver å ha barnebarna mine så nært meg som mulig så lenge det er fysisk mulig. En dag er de så store at de nok har andre valgmuligheter og fritidsinteresser. Jeg søker å skape god nok kontakt, være hyggelig og gi av meg selv som bare det og det jeg kan når jeg har dem her i huset. De blir nok ikke bortskjemte av god mat, kjærlighet og omsorg eller et stort badekar i ny og ne hvor vannet spruter til alle kanter...
Gjennom året har vi hatt samling til jul, påske-eggleting, sommerferietid og ikke minst julekvelden.
Vi har også vært ute i nærturen og grilla pølser, gått i regnet ved Skrabberud og tatt den gjeveste premien av dem alle: Trollet, striesekken og 1. plassen.

Gjennom ekteskapet har jeg og min mann oppdaget kystriksveien med bobilHelga. Det har vært intimt og nært, timer alene og timer med skravling og nye opplevelser høyt og lavt.
Så sta som jeg er, og han like sta - begge er jo vannmenn hehehe - er det ikke til å unnslå at temperamentet og det gode humør stadig blir satt på prøve.
Han liker IKKE å lage mat, vil heller betale seg ut av hele suppa.
Jeg LIKER å lage mat, men savner oppfinnsomhet og spør han - nei, han har ingen ide...
Jeg liker IKKE å snekre, han liker det men på siin måte...'
Neste prosjekt er et soverom som skal pusses opp og allerede nå går temperaturen høyt om fargevalg. Han mener at vi som kvinner alltid får viljen - det gjenstår nå å se...Kanskje jeg skal ha som nyttårsløfte i 2014 å møte han litt på halvveien i det han tenker som løsning på vegger og tak? Hm....kan bli vanskelig,men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Hvis han gidder å høre på meg og da....

Hvilke forventninger har jeg så til 2014?
Egentlig veldig få, men innerst inne håper jeg stadig på bedre HELSE.
Har i alle fall begynt å trene (1 gang pr uke nå). Det er et lite mål i seg selv.
Har også bestemt meg for å avholde damekveld i anledning min 50 års dag så nå gjenstår det å se hvem som har lyst til å komme. Invitasjonene er laget klare og ligger her for utsending.
Så har jeg bestemt meg for å gå en tur minst en times tid pr uke. Det MÅ da gå an?
En stor forventning jeg har til meg selv fotomessig, er å bli kjent med macroobjektet mitt. Har et lite prosjekt eller to i hodet, men er så feig at jeg neppe klarer å gjennomføre det - til tross for at Anette heier på hehehe...Men skal vi se?
Kanskje kanskje kanskje....
Jeg håper uansett at barn, barnebarn og andre familiemedlemmer bevarer helsen og får et greit år som kommer - også jeg og min mann. Nå har vi vel vært gjennom syv magre og nå må vel syv rike komme?

Jeg avslutter med å ønske deg og dine et riktig godt nytt år!
Husk - ikke ha for mange nyttårsforsetter - ha noen få og de må være gjennomførbare!
Godt nytt år!

Elisabeth

Høstutstillingen 2013, visuelle uttrykk og meninger om mangt ....

Ja, så har to år gått allerede og jammen sier jeg smør altså...Dere - det er nå tide for ny fotoutstilling fra våres side - Rakkestad Fotoklubb...Sikkert Østfolds minste fotoklubb, men kanskje den mest aktive ?

Vi jobber i tykt og tynt. Vi skryter i lag og fremmer kritikk så det suser om øra på oss. Vi nyter en god kopp kaffe og litt brødmat på kveldinga tirsdager iblant når vi deler fototekniske ferdigheter, knips og tabber vi har prøvd oss på.

Det er litt rart at vi som jobber med foto har en såvidt meget bred spennvidde fra natur til abstrakter, fra portretter til photoshoparbeid i lag på lag.

Her er det så høyt under taket at vi aksepterer nesten det meste - men innenfor det vi kaller å male med lys!

Jeg kom seint inn i fotoverdenen og har ikke levd med mørkerom og papirprint. Det savner jeg nå som jeg skal skrive ut fotografier til utstilling, men mener selv jeg har fått det noenlunde til. Er i alle fall fornøyd med mitt og mangt. Jeg har spennvidde i bilderekken fra barneportretter til jordbærblomst, fra gitar til naturen ved Gamlebyen i Fredrikstad.

Det er i alle fall ikke meningen å bli rik på foto, men erfare hva andre mener, hva de synes jeg har fått til og ikke minst, ta i mot litt roooos også da.. Det er jeg lite flink til !

Det er en andektig følelse å få fotografier utstilt skal jeg si dere. Tenk om noen slakter bildene mine? Ja, det MÅ jeg tåle. Det er alltid noen som har en annen smak og det skal man akseptere, men lykken er megahøy når jeg har fått bra kritikk for utsnitt, komposisjon, lys og fargevalg. Ramme og bruk av glanset eller uglanset materiale er også viktig å videreformidle. Hele utseendet spiller en stor rolle for hvordan fotografiet til slutt ser ut.

Vi åpnet utstillingen på lørdag og det var kø på døra Galleri Midtstuen kl 1145....Overraskende men frodig morsomt!

Gjentakelse frister...

Vi gledet oss med svært mange besøkende både lørdag og søndag og jeg mener at årets utstilling har meget stor spennvidde og favner vidt. Derfor kommer vel rakstingene kanskje? Ikke for det, så mange fra Askim og omegn også. Herlig!

Kaffen er alltid klar, så nå gjenstår onsdag og en siste helg før vi til søndag plukker ned utstillinga. Har du lyst, er det fortsatt muligheter og så er det gratis da...Kanskje du får en vill ide til en julegave også? Her er prisene meget overkommerlige :)