Dager som kommer og dager som går...en smal uke på Skeikampen vår lille familie :)

Linnea leker "vette" i snøhulen...

Når våren nærmer seg her sør, så passer vi på en liten avslutning i kaldere strøk

 - denne gangen var det Skeikampens sin tur - og nok snø var det jo....

Firmahytta til Idun var perfekt - 4 smale soverom, plass til alle 9 

- god mat i 5 dager og ikke minst; - et perfekt vintervær hver dag!

Hedda klarer portene så det suser...

En av dagene tok vi bilene fatt og kjørte den lille veien opp til slalombakkeanlegget. 

Her var det så fine løyper og vi fikk lurt inn unga med akebrett da det var minimalt med gjester. Morsomt for liten og stor. Det ser dere vel?

Far Håvard og mor Yvonne trener synkronaking...

Hedda, Marie og farfar tusler på slalomtunet med småskia

Innimellom all akinga måtte småbarnsskia - de aller første sådanne - prøves ut. 

Mor og far erklærte sammen med besteforeldrene at de stavene var allerede grodd fra og ikke nyttige i det hele tatt hihi...Mye latter innimellom og mange rare stiler ved skigåingen, men det gikk framover!

Linnea tar fart....

Marie satser på litt enkel kneholding så går det så bra så...

Men alle helter blir av og til veldig sultne - små som store. Vi grilla en dag, vi steika lapper på medbrakt takke, vi spiste taco om enn så mangla vi mor Anitas nachschips - men neste gang skal vi "huske"...

Maten og frokosten hver dag var gode samlingspunkter og vi ser jo at familien tross alt er intim og ikke minst, glad i hverandre små som store. Mange artige historier og ikke minst, humor har vi da! 

og mannen over er sulten "støtt"...flotte svigersønn Tor-Anders

Lek utenfor hytta...mange oppoverbakker må forseres før akingen..

Hedda setter utfor lille akebakken - rumpebrett er kuule...

..ingen har vel sagt at aking ikke er morro ?

Søskenbarna Linnea, Marie og Hedda aker med Håvard på matta....

Takk for reisen og opplevelsene alle mine - barna Håvard og Anita - barnebarna Marie, Linnea og Hedda, svigerdatter Yvonne og svigersønn Tor-Anders. Og så man ikke forglemme den som elsker oppvaska og all bilkjøringa, støvsuginga av hytta, ryddemannen og ja - egentlig alt-mulig-mannen-brukendes til det meste - Gubben min - Per Ivar!

Ved avreisen deltes restematen broderlig...Hallo - hvorfor satt vi igjen med leverpostei og sure agurker?