Tankefull 49 åring som ser seg litt tilbake....en ren og skjær egotripp!

mamma Lillian, morfar Reidar, mormor Margrethe, Kjell, Steinar og meg 17. mai ca 1970

Årene flyr og plutselig sitter jeg veldig tankefull her en søndagskveld. Jeg har gjort storreingjøring fordi det skal feires fra topp til tå en helt alminnelig mandag kveld med mange damer...Mange har vel stusset på invitasjonen, men jeg har bursdag på mandag og da ble det slik denne gangen...Kanskje er jeg mer heldig med ukedagen når jeg blir 60 - hvis jeg blir 60 da?

Meg og mine søsken en vinterdag i 1971 sånn ca ved Gjøby mølle...

Det er rart å se seg tilbake. Se barndommen med andre øyne, voksne blikk og følelser. Det er ikke til å tro at barneåra har fløyet, men de gjorde det. Årene ved Kirkeng skole og så seinere ungdomsskolen i Rakkestad. Til skolen i Degernes gikk vi i all slags vær, vi ble sjelden kjørt...og taxi/buss fantes ikke. Men til ungdomsskolen måtte vi på bussen og da måtte vi hver eneste ukedag opp tidlig og rekke bakken opp til Saghaugen for bussen stoppa aldri hos oss på mølla - for da kunne bussen miste farta...Ja, vi kjøpte jo den forklaringen vi unger hehehe....Også husker jeg de ulike sjåførene - noen veldig hyggelige og tålte "alt" støyen, andre mindre hyggelige og truet med at vi måtte hoppe av her eller der og gå hjem resten....

Her er vi tre bla søsken med antagelig Grethe fra Berg i Halden...hvis jeg har rett...

Barneåra på mølla forsvant hastig som jeg sa over. Det gjorde også ungdomstida. Jeg drev tida med skolekorpset i Degernes to kvelder i uka og spilte herlig klarinett. Har prøvd meg i voksen alder men mista jo helt "pusten"....lenge siden nå, men notekunnskapen sitter og jeg er fortsatt veldig glad i korpsmusikk. Når 17. mai kommer blir jeg alltid veldig rørt og nostalgisk. Elsker de gode marsjene....Tramper takta gjør jeg og! Og ikke minst, jeg synes det er flott at noen gidder å spille for oss i det hele tatt og håper flere foreldre verdsetter musikk og korpsene i større grad enn nå. Det er verdt all innsats! Husker spesielt at pappa Erling kjørte meg og mine søsken i all slags vær til håndball, fotball, musikk-konserter, dommeroppgaver....

Julekveld i det lille huset vi hadde...

På Dovre med vår herlige Taunus...Tre unger som krangla i baksetet.....

Jeg må innrømme at vi tre har hatt en bra barndom. Det var alltid klær og mat. Det var ferier stort sett hver eneste sommer, gjerne lange. Spesielt har jeg gode og kjære minner i fleng fra Saltvik camping i Grebbestadtraktene. Der var det gode somre, sol og svaberg, godt for feng (5) kroner på lørdag, krabbefiske, makrellfiske og trangt i campingvogna. Men vi sto det ut og stortrivdes like godt vinterstid på Trysilkantene. Pappa og mamma hadde en tendens at dit skulle vi - akkurat som om vi ikke hadde sett ulv, bjørn eller snø før...Kaldt husker jeg det var, frosne vann og utedo langt nede på jordet. Men hva gjør vel det nå? Minnene er RIKE - takk mamma og pappa for barndommen våres. Jeg husker mer og mer som årene går, er det alderen mon tro?

Tenårene på Yngres Kirketun i Degernes - herlig gjeng vi var da!

Rakkestad ungdomsskole, og for en flott ungdom da!

Håndballaget Ytterskogen, jeg var dommer, trener og skadehjelper...altmuligkvinne....Her på Fåberg

Plutselig forelsket gitt....

Jeg vet ikke jeg, har du vært forelsket? Det var jeg til de grader...måtte gå til fotografen og forevige meg - husker dagen som i går og det sammen med venninna mi Ingebjørg Larsen....For en historie, men takk Aril Skjæringrud for flott bilde. Kællen elsker bildet den dag i dag og sier at det var denne dama han falt for...
sukk.....hvor er åra og galansen blitt av hehehe ? Neida, er den samme innvendig, men noe mer gråhåret, rundere og blidere....Var jo så sjenert da jeg var ung og snakka ikke så mye da som nå....Nå er det nesten så det renner over og jeg trener stadig på ikke å snakke så meget.....
Per Ivar og jeg ble faktisk sammen i videregående skole 2. klasse...1982...Jeg med krykker og måtte ha sjåfør sporenstreks og kasta øya på en blond gutt som nylig hadde innvandret til Degernes fra uttikanten Ørjebygda. Han slo til merkelig nok og sammen har vi vært i tykt og tynt siden.

Første ferie som nyforelsket, Kjærstranda camping i min bil men pappas telt!

På Costa del Sol med Ingebjørg Larsen og Anne Kari Grimsrud i 1985...Solbrente neida, bare nyforelsket og innpåsliten...

Forelskelsen gikk over til varig kjærlighet, giftemål i 1986, sølvbryllup gjennomført, jentebarn i 1987 og guttebarn i 1988 og deretter har barna klart det meste på egenhånd og gitt oss sågar tre herlige nøster til jenter som nå er 4, 3 og snart 3 år...
Jada, vi sier smør og tenker flesk...Her i huset er det høyt under taket og jeg tillater det meste fra alle rundt meg som jeg er glad i.
Det vanker middager, barnevakt, ferieturer i inn og utland, kjøring av eldre til lege og sykehus eller på Coop Obs Slitu for fredagshandel og middag...
Vi prøver å være gode forbilder og veit vi har våre feil og erfarer fortsatt veldig mye.
Men når jeg ser tilbake, ser jeg også at mine barn har fått gode ting med seg i voksensekken og jeg håper at jeg som mamma har gitt dem mange gode minner og lærdom. Vi tar med barnebarna våre på små reiser innimellom og vi ser de storkoser seg. Vi har jo blogget om turene før så titt gjerne litt bakover her...

Skrabberudskratten og 1. premie til laget Bjørnstad the Big Family Goodies 2013

Hele denne bloggartikkelen har vært en ren og skjær egotripp. Men jeg trengte det!
Gjennom 49 år opplever en svært mye, godt og vondt, tragedier og glade dager.
Det er ikke alltid like enkelt å leve, men mitt motto er fortsatt Carpe Diem, - grip dagen - , reis deg opp Elisabeth og ta steg for steg - det ordner seg det meste.
Jeg vet i dag at jeg har levd så lenge at alderdommen vil innhente meg også. På godt og vondt. Kanskje blir dagene kortere, mer søvn og hvile? Kanskje får jeg mer smerter i min skakkjørte kropp og må trene mer? Kanskje får jeg oppleve barnebarna vokse helt opp? Kanskje ikke? Ja, jeg vet ikke hva morgendagen bringer, men jeg vet en ting:
Jeg skal stå opp, være takknemlig for alt som skjer fremover og ta meg mindre høytidelig. Være den blide damen jeg bare kan og ikke minst, være glad for hver lille ting jeg opplever i hverdagen! Jeg skal leve alle dager - ikke la livet gå forbi nei.

Så kjære Elisabeth og til deg som titta litt her, eller kanskje leste hele - morgendagen som sier 50 år skal feires! Nyt dagen Elisabeth og ta for deg av livet, det kommer ikke igjen :)


for egen tekst og regning i oppgjørets 49. år; Elisabeth Strøm Bjørnstad

Fredrikstad, Torsnesv 38 - 13 år gammel....