Påsken 2014 - en reise i vårens tegn ...

Traner ved Hornborgaresjøen, Sverige

Ja, så sto påsken for døren og det var ventet varmegrader og sol enkelte dager. Den dagen vi reiste var det imidlertid ikke særlig varmt, vindfullt og skikkelig surt. Første etappe gikk fra Rakkestad til Trollhättan og campingen Stenrøset. Stenrøset camping lå noen km fra sentrum men til gjengjeld var det kort vei til fallet, dvs. akvedukten (tidligere beskrevet i blogg av mai 2013).
Vi valgte denne campingen for en rask overnatting til neste etappe som var vårt hovedmål i påsken: Hornborgasjøen.
Campingen ligger litt trafikkert til men er ellers veldig bra. Ser at bl.a. Borg avd NCC skal ha sitt vårtreff der i begynnelsen av mai. 
Skjærtorsdagen opprant og vi stuet inn det lille vi hadde i bobilHelga og la i vei mot Hornborgasjøen...Trodde vi da :) :) :) 

Vi ble forledet! Mildt sagt! Men kanskje skylde oss selv først og fremst? Vi hadde begge studert bladet Camping och Husvagn og fulgte reiseruten ganske nøye mente vi....Hahaha...ler jo litt i ettertid - vi dura og vi dura - rundt hele Hornborgasjøen til målet. Enda vi kom fra rett "side" inn til Skara tok vi en lille omvei som danskene sier...sukk...det gikk jo det og det var jo meget fint terreng til tider og vakre små gårdslandskap her i idylliske delen av Sverige. Dog noe ligger brakk, dog noe veldig til nytte for landbruket.

Lenke til informasjon Hornborgarsjøen: 

http://projektwebbar.lansstyrelsen.se/hornborga/sv/hitta-hit/pages/index.aspx

Kart over sjøen:

http://projektwebbar.lansstyrelsen.se/hornborga/SiteCollectionImages/sv/besoksinfo/karta_svenska.jpg

 Vi kom ifølge våre egne opplysninger rett på veien inn mot Hornborgarsjøen og det gjorde vi ...men endte jo opp med å kjøre rundt hele Skara - Rødemosse - Hälsinggården og tilbake til Bjurum...Jada ...!!!...

Da vi endelig parkerte bilen ved Bjurum og prøvde å gå ut, møtte vi blæsten kan du si. Måtte holde oss fast både her og der for ikke å blåse i vei et sted, og ikke minst i bobildørene ellers hadde de forsvunnet ut i den liflige natur. 
Du verden! Rene milde stormen jo! 

Men tranene var der - dog bare 450 stk denne dagen! Litt skuffende men vi var ca 3 uker for seint ute ifølge de som bor der og de som ofte var der på fuglespotting.

Traner er flotte dyr og de har for en gang tilbake i tid kommet hit fordi det var så mye pottitter her i området. Pottitter! Jeg trodde ikke mine egne ører men nå veit jeg det. Pottitter er derfor sunt! Nå avles det ikke særlig med pottitter i områdene rundt, systemet har andre måter å finne naturproduktene fra, synd for tranene men de fores med korn. 
Traner er alltid vårens budbringere her i Nord og det er et stort selskap av fuglefotografer, spottere og traner i evig runddans når det står på som verst et par hektiske uker og det er dokumentert opp til 23-24 000 traner samtidig på slettene her! Ikke verst! Imponerende må jeg si!!

Per Ivar holder tak i bobilen i blæsten - utenfor Bjurum kirke


Det skal også nevnes at Hornborgasjøen har mange andre arter i sin fauna og er vel verdt sin reise.Håper vi kommer tilbake en gang det er flere traner her. Nå var de for langt unna til at mitt objektiv kunne fange godbiter dessverre. 

Vårblomstring, Hjo-parken...

Fra Hornborgasjøen dro vi videre - litt prat om hvor og innerst i mitt hjerte og mine tanker drømte jeg om Hjo. Trodde nesten ikke mine egne ører, men min mann ville dit og jeg svarte JA uten å blunke - vi drar dit vi. 
Underveis rasta vi litt og så fant vi en godslig plass utpå torsdagsettermiddagen på campingen som ligger 600 m fra sentrumskjernen. Vi måtte sjekke inn med funnet plassnummer og på veien til resepsjonen ble vi nesten overrumplet av en gjeng sykkelfantaster fra NCC Askim og Omegn! Har du sett - vi ble positivt overraska og prøvde å utveksle gode fraser med alle vi så, men de var mange....og til og med noen rakstinger dukka opp histen og pisten.. .Du verden, ja den verden er ikke stor du...
Morsomt å treffe kjente og hadde vi visst hvor de lå, hadde vi kanskje parkert i området så vi kunne ha prata mer...Men samtidig, plassen vi hadde funnet var mer enn god nok og rolig...Heller ikke lange veien for en prat når campingplassen er så oversiktig og ryddig, og skal man på do, dusj eller butikk treffer du alltids en eller annen å prate med...

 Har du ikke vært i Hjo før - er det jammen på tide at du drar hit - dette lille tettstedet har det mitt hjerte ofte lengter til; lys, sol, sjarmerende trehus, sjarmende bryggeområde med isboder, fiskeboder, en utrolig velstelt og vakker langstrakt parkområde også.

Hjo folkepark - mellom campingen og sentrumskjernen

Langfredagen opprant med fantastisk väder som svenskene pleier å si. Opp og hoppe - nyte frokosten i det frie - herlig!

Utsikten til vannet var noe skjermet av et uttall med campingvogner og bobiler. Flott å se at så mange hadde tatt seg fri og ikke minst, våget seg ut i naturen. Hjo camping har masse å by på - utsikt til Vättern døgnet rundt, bra barnelekaktiviteter, nærhet til sentrum, sykkelstier i næromgivelsene og ikke minst, bra betjening.

Vi spiste i ro og fred og fant etterhvert turmarsjsko fram og tusla mot sentrum gjennom parken. Herlig blomstringstid - kan ikke beskrive den prakt som nå er - overveldende ja, men fargerikt og vakkert.

Merk dere tiggerfanten på blomsterurna hos dette fantastiske is-stedet ....anbefales!

Hjo sentrum var folksomt og vi tuslet opp til gamledelen hvor det var flott påskepyntet i alle forretninger og uteområder. Og så var jeg superheldig! Njuta choclateri var åpent! Inn og handlet litt - måtte jo det da!

Etterpå tuslet vi ned til bryggeområdet og sjekket ut moster Elins isbar sammen med en del kaier, skjærer og nysgjerrige måker (tiggerfanter!!)... Det gikk ned en Bengt til min mann og jeg tok en belgisk våffla med jordbæris og sjokolade. Nammenamm...

Dere skulle bare ha smakt her altså :) 

Mor avbildet av far i motlyset i parken på vei tilbake til campingen..

Fredagskvelden ble benyttet i hvilens tegn og det var fredelig til tross for nesten full camping. Vi traff de andre NCC-medlemmene her og der og dog kom det et par praktfulle herremenn på sykkel til oss for en prat - flotte menn og medlemmer. Takk for besøket!

Lørdagen kom så altfor fort, men vi ville litt videre - nærmere Norge liksom. Men ikke så veldig nærme da!

Vi satte oss inn i bilen og droppa hele gps-en - er jo "lommekjente" vi.

Vi skulle bare en snarvei fra Hjo til Forsvik til Kristinehamn.

Det ble - ja - det BLE en liten meromvei......Hadde vel vært raskest å bila rett ned til Skøvde og over...Ok, da lærte vi litt til..Sverige er større enn vi tror...men morsomt lell - får sett så mye mer av Sverige enn vi aner og etterhvert blir vi mer kjent hehehe....

Tida gikk - og i godt lag spiller vi mye fin musikk på cd-spilleren, ser på svenske kossar utenfor bilvinduet, stopper litt og pauser og plutselig er Kristinehamn der gitt.

Ut mot havet heter det i en sang men her er havet blitt til innsjø og nå Vänern. Vakkert for det da.

Solnedgang, nesten fy å fotografere, bare nyte er ordet....

Campingplassen Herregården ved Kristinehamn var ikke mer enn liten kvartfull og god plass var det overalt, og vi valgte oss plass med sjøutsikt mot 20 sek ekstra (tenk å betale for og se på nærturen da?).

Kvelden var rolig og det var også søndagen. Nydelig og solbrent hud fikk vi også disse to dagene. 
Søndagen frista jeg kællen igjen med mjukglass og Picassomomentet ved skjærgården her i Kristinehamn. 

Det går i prinsippet fort å logge ned en bobil og være på veien...

Ute ved skjærgården krydde det av folk på alle typer kjøretøy - gamle som nye, skuter kontra motorsykkel, syklende og gående, skrikende ungdommer og ikke minst, rolige eldre som satt i solveggen og bare nøt denne vakre vårdagen.

Mjukglassen havnet i magen den og så var vi vel enige om at Kristinehamn er en vakker plett på vår Herres jord....

Påskens mandag kom presis når den skulle, og vi måtte tenke litt på hjemreisen. Men først hadde vi en lang men enkel frokost ute i naturen - det var jo 18 grader pluss! Deilig...Kunne det bare fortsette nå så...
Veien hjem gikk på kjente E18 og det var noe trafikk, men ikke tett.
Takk for reisen for denne gang min eiegode mann Per Ivar og den så trofastfulle BobilHelga :) 
Vi ruller avgårde om ca to uker igjen, dog ikke helt bestemt hvor, men spiller det noen rolle? Det er så masse å oppleve, erfare og kose seg med.
Nyt folkens - vi lever nå bare en gang!
Vi sees sikkert et eller annet sted - så hei så lenge til møtes!

BobilHelga i solnedgangen ved Herregården camping, Kristinehamn 1. påskedag