Hemsedal - Fagernes - Høvringen-områdene

Siste sommerferieuke skulle tilbringes i Norge. Var jo bedt i bryllup, og det er noe man ikke bør gå glipp av.

Vi kobla oss inn på Ford Kuga og dro i gang Kabedame etter. 

Fin flyt mot Valdres kan du si, og jammen fikk vi plassert Kaben på Fagernes camping.

Her var det bra rimelig fullt, men fikk kjempeplass så klaget ikke, og hyggelige naboer så det ut til, for de skravlet på alle sider her, og vi deltok like så godt.....

Fagernes camping er godt drevet og svært godt besøkt.

Vi var der i fem dager og fant ut at det er et godt utgangspunkt til mange steder å dra til eller ikke gjøre noe som helst.

Campingplassen - sånn for ordens skyld - var ren og grei og vi merket ikke noe spesielt - så anbefaling kommer - dra gjerne dit.

Vi tusla rundt i Fagernes, gjorde oss småkjent og handlet inn til egen middag. Etter middag var det hvile, men da skulle naboen til høyre skravle - veldig hyggelig! Vi ble mer kjent med hverandre og delte faktisk felles interesser på noen områder. 

En dag tok vi Kugaen og kjørte over fjellet til Hemsedal og tilbake. Rundturen gikk både på asfalt og grus, men alt i ett mye vakkert landskap. Jeg anbefaler Norge som ferieland, det er ikke tvil om at høye fjell, vann, blå himmel og natur gir noe tilbake og er balsam for nytt arbeidsår når ferietidene er over. 

I slutten av denne ferieuka tok vi vogna opp på Høvringen litt tidligere enn antatt. Det var veldig smart for varmen hadde satt seg i dalen, og det var noe mer behagelig med 22 pluss i høyfjellet. Her åpenbarte seg km på km med gåing i fjellet, og fjellsko er fornuftig antrekk. Ned i dalen for innkjøp (har jo bare x antall fjellsko fra før av hjemme....), opp igjen og så langtur. 

Langturen gikk i dalen mellom Formokampen og Skardsætrin.....Fint, men noe stabbete steiner som sto opp og skapte mye knebøy på turen.....kan bare fortelle at natta ble lang med verkeknær....

Mange steder var det lagt ned megasvære skiferheller for å unngå vannpytter osv. Siden dette året ikke regnet mye, var det gørtørt i fjellet, og hundene merket det spesielt ettersom de måtte ha med vann til. Alle grøftene var knusk tørre.....

Vi traff på et par fra Fredrikstad og tuslet litt med de en km eller to, før vi snudde og gikk tilbake til campingen ved fjellstua.

Etter en behagelig og lang dusj, ringte vi Anita og Erik og ba dem med på fjellmat som vi spanderte. De takket jo ja, og sammen hadde vi en time i hyggelig lag. 

Dagen derpå tusla vi ned til området bryllupet skulle være, og etterhvert flyttet vi vogna nærmere festlighetene. Leirskolen var et herlig område og passet for liten og stor. 

Neste dag tok vi bilen fatt og huka tak i Franklin. Verdens herlige og villigste hund på tur - en flatcoated retriever.....Dressert og omhyggelig hoppet han inn i bilen og la seg til rette. Vel framme ved parkeringen på Smuksjøseter, spratt han ut og løp litt hit og dit, men kom på kommando inn i hundeselen. Vi pakket med vann og noe niste, og gikk forbi vannet og kællen videre til PerGynthytta.

Franklin og jeg tok en kortere rute da kneet gjorde vondt etter 10+ km dagen før.......Franklin hoppet ut i badevannet her ved Smuksjøsether og gjorde seg klar til bryllup -ren og pen!

Vel hjemme i vogna dukket det stadig vekk nye gjester på døra - kjente alle sammen og absolutt verdens hyggeligste mennesker. Bryllupsfeiringen fredag-søndag var i gang og nå skulle vi storkose oss.

Fredag opprant med verdens beste sol og alle håpet feiringshelga gikk knirkefritt (noe det gjorde unntatt i 20 min med øs pøs regn under selve vielsen i Guds frie natur - utendørs fjellkirke).....

Bryllup er storslagent og er en viktig begivenhet for de som velger hverandre. Det var en fin dag med god mat, kaker og prek/taler.

Vi ønsker brudeparet lykke til på ferden, og nå var jammen også ferieuka nr. 3 til ende.

Hemsedalsfjellet - en vei som gjør at jeg får lyst til å tråkke på gasspedalen og spella musikk bælhøyt!!!

Kugaen i farta med Kabevogna bak......

Et sted på veien for å nyte naturen mellom Fagernes - Hemsedal...

Ned i dalen og hjemover til Rakkestad. 

Det er alltid noe sårt å ta farvel, vite at det er gjenstridig slutt. Ferie er ferie, og vi sitter igjen med mange gode historier og minner, men skulle ønske at ferien varte bitte litt lengre.....

Godt vi nærmer oss pensjonistalderen!

Vogna trygt plassert på fjelltoppen Høvringen ved Fjellstua...superduper utsikt 360 grader! 

Blidfisen min ...

På vei fra Brimi sæther ligger denne melke - unnskyld, vin-rampen....tøft gjenbruk...

2 vafler og 2 glass saft = kroner 180 takk! Skjønner turistene tar med egen niste....men smakte godt denne solrike dagen...

Brudeparet kvelden før kvelden.....så ikke skremt ut han Erik eller Anita nei...

Gjesteflokken......(lånt bilde fra C.)

Skottland 2/2 - Inverness og Highland-rundtur med buss

Etter et par dager i Edinburg, toga vi over til Inverness. Togturen begynte veldig bra kan du si.....

Vi jumpa inn på rett togsett i følge anvisningene på stasjonen, og rett før avgang - lød det skottiske ord fra høyttaleren før folka storma ut - men vi satt igjen!...

Vi skjønte jo at vi skulle ha annet togsett, så det var bare å ta med pikkpakk over i det andre togsettet etter mye plunder og heft......

Billetten som viste sete og nøye plassering av oss, gjaldt ikke lengre og konduktøren bare flirte og sa at sitt hvor dere vil og ikke minst, akkurat som det passer inn blant de andre....

Vi gikk gjennom et rimelig fullt togsett kupe etter kupe før vi fant ledige seter.

Hurra...Nå var vi i gang...

Og bra var det - for naturen åpenbarte seg allerede fra utgangen av stasjonstunnelen. Vide panorerte landskaper med lave berg og vann, grønne enger og av og til ei ku eller flere sauer...

Og...ugh....svett altså....

Den kupeen vi hadde funnet sete i - manglet aircondition! 

Flere svettet og bar seg over mangel på bistand fra togvertene....

Amper stemning men etterhvert kom konduktøren og fortalte at det ble ledige seter i de fremste settene hvor lufta sirkulerte.....

Puuhhh......

4-5 timer i hete uten luft er ikke bare bare se....Men vi sto han av....

Toget holdt farta og ruten, og så dundret vi inn på stasjonen i Inverness. Derifra gikk vi et minutt til hotellet og sjekket inn. Herlig rom og grei utsikt. 

Ned og ut - vi var nå gørsulte og jaktet på et bedre måltid, og det fant vi i en bar/pub.

Her var stemningen god, og vårt humør steg i takt med blodsukkeret.

I Inverness er det alltids noe å gjøre. Vi valgte å gå langt om lenge neste dag til Loch Ness og en elvetur i sola. Bånn ærlig: verdens kjedeligste båttur over flere timer men fikk da sett og hørt historien til uhyret Loch Ness og en sangglad kaptein som jodlet i vei på walisisk.

Etter båtturen tusla vi tilbake til sentrum og spiste kveldsmat før vi tusla rundt i denne lille byen.

I områdene Highland - Dalwhiniie, Strathcarron ble det sightseeing. Uheldigvis lå tåka godt an noen dager på tur, men likevel nøt vi reisene. Helt ut i langtvekkistand lå jo Applecross , en biltur godt på 4 timer fra Inverness. Langs kysten opp og ned, rundt og framover gikk veien så smal og fin, men viste dyr i natur og grønn natur. Det er karrig her nord i Skottland, og vi forstår også samtidig hvorfor der er så frodig og grønt når klimaet er mildt og vått.

Turguidene på bussene var informative og kunnskapsrike. Vi drar gjerne tilbake til Skottland, men ikke i juli, kanskje i mai-september og tar egen bil/leier bil. Nå fikk vi litt erfaring i det å være turbuss-påsitter, og en kjenner at en har mye "innabords" fra bobillivet, og vil klare seg selv og bruke mer eller mindre tid på egne attraksjoner som en velger ut under en rundreise.

Besøk Skottland - her er noe for absolutt alle. Vi søkte avkobling, ro og nytelse - og fikk det. 

Her tok et amerikansk par bilde av oss ved Strathcarron-strekningen

Det gikk i "dalføre", tåkeskinn og karrig landskap. Mye å se på. Men naturen er flottere hjemme...

En av mannens egenskaper, la oss gå tur! Joda, som sagt - ikke si til mor hvoooor langt det er........

Typiske, godslige og fredelige skotsk fe. Denne var på jakt etter meg i rød regnjakke....

Loch Ness river og etter hvert kom vi ut i åpent farvann med mer bølger...

Mot Applecross langt i det fjerne......Kystlandskapet..

Inverness by i kveldsolnedgangen...

Nesten i Edinburgh...en av de eldste broene som nå er togbane...

Highlander har noen sikkert sett? Hyllet i tåke og frodige farger. 

her lå det noe krutt...

Tilbake i Edinburgh og overnatting på fasjonabelt sted, Newbridge ved flyplassen. 

Skottland - Edinburgh del 1/2

Dessverre folkens, gubben turte ikke å handle inn slikt antrekk :) 

Hurra, nå var det endelig sommerferie og sjefsfrua i hjemmet hadde pakka kofferten og litt til som vanlig....Store eller lille kameraet? Lett reise eller mye bagasje? 

Uffda - alltid de samme kvalene - det samme styret med å pakke nok/lite eller akkurat passe.......Det ble plass til noe i den valgte lille kofferten - skulle jo bare være borte en uke og Skottland hadde sikkert butikker hvis vi råka ut for noe i mangelveien.

Gardermoen ventet oss ettersom Rygge forlengst er gått ut av historien, og her er det alltid bælfullt sommerstid med turister og folk som skal parkere kjerrene sine. Vi fikk plassert Caddyen et sted på P4 og hanka inn på flyplassen med det som følger av passkontroll, innsjekking, mat og ikke minst, glane på alt som rører seg av stort og smått på et slikt sted. Egentlig er det utrolig hva som rører seg i løpet av 24 timer på en aktiv flyplass! Veldig morsomt egentlig innerst inne bare sitte der å se på - uffda, nå tror du vel jeg er "kikker"?

Skottland hadde gubben og jeg prata om ei stund, men ettersom det var store usikkerheter i familien med de eldste utpå vårparten ble reisen seint bestilt, men det gikk bra. Vi valgte Edinburgh et par dager og hotellet Ibis som lå sentralt ved Royal Mile. Perfekt beliggenhet, ungt og hippt hotell og ikke noe å klage på. 

Edinburgh er verdenskjent på mange måter, historien sitter i gamle bygninger og det er nok av gjøremål hvis du virkelig vil dypdykke i selve byen. 

Første dagen tok vi Royal mile gatelangs, så og studerte nøye og fant små historier flettet inn i murvegger her og der (artig...). 

Gata bar preg av gjøglere, de som spilte sekkepiper, de som hadde dyr med seg og var såkalte "travellers" og som på ulike måter tigget inn penger til livets små og store viktigheter. Greie barer og spisesteder, og noen steder var prisene akkurat som i Norge. Ull, tweedantrekk og skotske antrekk var det overalt, og butikkene var enormt mange og omtrent hver 5. meter. Prisene var noenlunde like i de vi tittet inn på, men kvalitetene svingte ettersom hvilket land (Kina eller Skottland) som hadde produsert aktuelle plagg.

En av Edinburghs eldste bruer pr i dag og flott i seg selv 

Vi tok sightseeingsbuss rundt i Edinburgh sentrum, og det er jo alltid morsomt å oppdage noe fra bussens luftige tak i 2. etasje. I tillegg var vi innom en park og gjorde oss kjent på byens jernbane samt Edinburgh Castle. Fra slottet blir det spilt 2. hvert år Military Tatto, og vi må si vi "smålo" litt da vi fant ut at det var juks og bedrag fra tv-innspillinga.......Selve slottstraseen og området var bra og god utsikt over Edinburgh og omgivelsene, mens selve scena og området for military tatto lå på utsiden av slottet (der erfarte vi at tv jukser jada...). Men pytt pytt...De bruker jo innehuset Spektrum i Oslo...

Edinburgh..

Det er ikke til å unnslå at dialekten her er veldig gøyal og bringer oss litt på bærtur, men heldigvis var mye av dette språket oversatt fra gælisk til engelsk som vi kunne tolke litt bedre. Maten var null problem og alt stort sett godt og velsmakende. Haggis får du overalt så bare forsyn deg...Du kan velge til frokost, lunsj, ettermiddagsmat, kvelds eller nattmat. Haggis fantes i utrolig mange varianter (og ja - jæ smakte ikke nei - lungemosmat og lignende er litt utenfor mitt matnivå pr i dag)...

Edinburgh er en travel by. Selve bykjernen bærer preg av stor turisme, men du finner ro og flotte omgivelser et stykke unna. Taxi, tog o.l. er lett tilgjengelig.

Med hjerte for Edinburgs befolkning og besøkende 

Vi er på vei inn til Edinburgh castle, men her ser du sceneanlegget til Military tatto bl.a. 

Utsikten fra Edinburgh castle 

Stakkars chow-chow, men artig lell - hunden var i beste velmående og travellersdama spilte inn matpenger

Du verden, februar - april fløy avgårde....

Februar hadde Linnea, Per Ivar, Yvonne og jeg bursdag. Dagene kom og kaker seg på sidelivet og vi storkoste oss i lag. Linnea var så heldig at hun fikk billetter til konsert 14. juli på Fredriksten Festning, Halden. Konsert med MM...Marcus og Martinius...

Tror dere ikke at det satt to andre virkelig sjalu frøkner ved siden av - og en tante Anita som hadde erklært at konsert går hun gjerne på!

Etterhvert dro farmor/mommo fram flere billetter og da sto jubelen i taket for jentutten...

Linnea og Marie finner på skihyss i hagens vinterskrud 

Hedda på skilek

Februar gikk og vinteren holdt seg godt fast her i Rakkestad. Tror sjelden vi har hatt så mye snø og så lenge...Uansett unga akte, gikk på ski, prøvde skøyter og hadde snøballkrig. Heldigvis var det akkurat passe temperatur og vi voksne kjente at det var riktig uvanlig med denne lange vinteren.

Mars da?

Joda - snøen lå videre likeså godt. Helt til 2. mai hadde vi snø her i gården! Utrolig men sant!

Sander har funnet pappas gamle legoleker...

Røverne Mikkel og Marie i skikkelig full fart med utkledning og greier 

Mikkel digger alt med lyd - og motor - og hjul...

Etter uker med lek og uteaktivitet begynte vi å se våren. Og med den fikk vi jammen hjem hu nye svenskedama våres - frk. Kabine....

Førstereisen gikk til Edsvik camping, et flott lite mysigt stelle rett utenfor Grebbestad. Fjorden lå der så blank, vogna var blank, og hele utelivet var bare begynnelsen på en lang vår og deilig sommer håpet vi.

Tiden her ved Edsvik camping gikk til å bli kjent med campingvogna, teste sengene og sørge for at kællen havnet i sideleie i køya mens fruen i huset tok sjefsenga!

Vel likt og fordøyd mett etter mye god mat, gikk vi lange turer og tittet på omgivelsene.

Flott her i vernede naturomgivelser rundt Tjurpannan m.v. Ta turen en gang og ha på gode sko!

Minneord Jack - en ærverdig svigerfar som forlot oss i mai 2018

Tida i lag med familie er verdifull, og vi vet at tiden er knapp når alderen røyner på.

Svigerfar Jack har i svært mange år slitt med sykdom og det har vært mye møye for å klare hverdagene seinere år. En flottere svigerfar kunne jeg ikke få, og vi prøvde virkelig å stille opp med kjøring til alt han trengte for medisinsk behandling, butikk, kaferunde eller rett og slett bare en biltur ut i det blå. Svigers er de beste jeg kunne ha i livet mitt foruten min egen familie, og vi setter virkelig pris på alle gode minner i inn og utland, her hjemme og ikke minst alle de gangene det har røynet på med situasjoner som har krevd innsats i familien. 

Det er ikke til å stikke inn under en stol at det er familien som står der i tykt og tynt. Vi kjenner timen og dagen vi har lagt bak oss, men ingen vet hva som kommer eller hva som vil skje. Tida i lag med familien har vi alltid valgt å prioritere - en dag er de aller eldste vekk, eller de yngste blitt voksne - og vi er liksom like "gamle" som alltid...

Jack var en staut svigerfar. Han kom inn i mitt liv i 1982, den dagen jeg måtte bli med Per Ivar hjem til hans foreldre på middag for jeg skulle presenteres må vite. En merkelig dag som sitter godt i minnet, men du verden for en vennlig og raus familie jeg kom til. Uansett hva jeg eller gubben har spurt om, har de virkelig stilt opp og hjulpet til med det som har vært mulig i årenes løp. 
Jeg har også erfaring for at svigerfar var en god ballast til svigermor og de har gjennom 65 års ekteskap erfart og levd. Vært på turer i inn og utland, vært på Norgesferie, jobbet på gården Bjørnstad i Degernes, på bensinstasjonen til Jan Inge (sønn nr. 1), jobbet på Ara og drevet med mangt. Seinere årene tok svigermor jobb i kommunen og da stilte han opp som sjåfør. Det var ikke lite de tro til med, og de var jammen godt etterspurt av de eldste i kommunen. Rent ble det etter svigermors klut og bakekunst, og svigerfar drakk kaffe, tømte utedoer og sørget for enklere vaktmesterarbeid der det var nødvendig.

De siste ukene i april og mai  2018 var plagsomme for Jack. Det endte med flere turer til Kalnes sykehus og fastlegen, for så å bli innlagt i slutten av april og overføring til Skautun i begynnelsen av mai måned. Jack likte seg på Skautun, og vi fikk samlet stort sett alle som kunne og var hjemme på himmelsprettdagen på bursdagen hans 10. mai på det lille rommet han hadde fått tildelt. 

Jack smakte på kaffe og kaken som Skautun hadde laget, og vi mimret mens både tårer og latter delte lag denne torsdagen. Jack visste godt hvilken vei det gikk, og det gjorde vi også. Vi holdt hender og sørget for litt trygghet i disse vanskelige timene mot døden, 
Mandag gikk det verre, og vi forsto at det var få timer igjen. Tirsdag morgen rett før 0530 var det ugjenkallelig slutt, og vi ønsket han en god hvile etter mange år her på jorden.

Begravelsen til Jack var i Degernes kirke torsdag 24. mai, og det var svært mange som viste siste hilsen og var tilstede denne solrike dagen. På Kirketun var vi nærmere 100 og kaffen fikk bein å gå på blant minnene som ble delt i familien, venner og øvrige bekjente.
Tiden var inne, og Jack ble hele 91 år. 
Takk for at du var min svigerfar Jack Egil Bjørnstad. 
Hvil i fred. 

2018 er godt i gang, og jammen trengs det oppdatering!

Merkelig hvordan tiden flyr, eller rettere sagt den løper like raskt som meg og mere til.......Januar, februar, mars og april kom og gikk......BobilHelga ble solgt i fjor høst og 16. desember 2017 rullet Kabine inn på Mysen Caravan og da blir det nok litt andre boller skal du se.
Å gå fra bobil til campingvogn er ikke store "greia" for oss, men du verden hvor mer plass vi får, bedre kjøreutnyttelse med å komme oss omkring og ikke minst, de fem minste i Bjørnstadflokken har funnet ut at det er køyeseng og det betyr selvfølgelig på tuuuuur........

Sandergullet likte kakao med snøskumballer oppi!

Linnea i farta uten staver! 

Januar var stille og fredelig, Anita ble 31 og det merkes at barna våre begynner å bli godt voksne. Kald januar, lite snø men det kom såpass at vi hadde skiføre og brukte noen timer i marka bl.a. på Skrabberud med hele familien. Vi gikk på ski, bortover da...Ikke særlig alpint her sa Hedda. Jentutten Marie, Linnea, Hedda forsvant med Håvard og Per Ivar på en sløyfe på ca. 3-4 km og vendte tilbake der Mikkel og Sander lekte med mammaene sine både på småski og i akebakkene her. Mikkel erklærte (som vanlig den mest sultne) at mattid var det nå, og da måtte mommo fram med grillen og pølsepakkene forsvant alle som en! Drikke var litt god kakao og nogo attåt, og i sola var det deilig, mens det var kaldere og surere i skyggen. Søndagen i bakkene rundt Skrabberud er flotte - håper alle kan se verdien av naturlek og at barnebarna får utfolde seg som bare det.

Her glir grillpølser med nogo attåt ned både hos Marie og Hedda

Onkel Håvard aker med Mikkel og hoi hvor det går med stor fart!

Karlshamn - Eksjø - Fjällbacka (Sverige) - reisebrev 6 sommer 2017

Karlskronas ærverdige treverksklokke med parken forut sett fra stortorvet i byen

Vi har jo gjort ferdig Latvia og Litauen, og sto litt på ulike valg her sensommerstid i Sverige. Mye har vi sett og gjort tidligere, men tenkte at bl.a. Mønsterås, Fjällbacka og Karlskrona var noen av stedene vi skulle oppleve. Først ut var havna inne ved Karlshamn, og vi dro ut bobilHelga etter en natt inne på ferja - og var så blid som en sol da hun kom ut, og vi så jo selvfølgelig i sola at hun var blitt noget skitten. Mannen min ville vaske før videre reise, og som sagt så gjort...Etter noe leting langs hovedveien her nede i Sør-Sverige fant vi Mekonomen vaskehall, og da skinte Helga igjen se...

Shoppingmulighet, og her en lekker herrebutikk...

Karlskrona by hadde vi lest om, ca 35 000 innbyggere, marinemuseum, forsvarshistorie og tanker om en ubåt tilbake på forrige århundre!

Vi ankom byen tidlig på formiddagen og sikret oss en stellplass ved fjorårets beste stellplass. Her nede ved havna gode muligheter og kort vei til ulike fasiliteter, men jeg forstår ikke helt kåringen her i nabolandet ettersom stellplassen manglet dotømmemuligheter! Ellers veldig bra, men mye støy i rushtid morgen og ettermiddag siden stellplassen lå nær et større veikryss i sentrumomgivelsene. Karlskrona bød på marinemuseum og forsvarsbygg i rimelig nærhet og vi titta på det både tidlig og sent. Samtidig opplevde vi byen som gjestfri og det var gode restauranter både her og der. Byer har en større gågate med muligheter til shopping, og det som var mest artig, var at ei lita jente hadde sendt inn forslag til byordfører om at et vannbasseng kunne ha lys som ble tent hver gang et nyfødt barn kom til verden i byen. Dette hadde tent ordføreren og byens folk, og så som sagt så gjort - dette kom til syne på et torv i byen bare se her: 

Byens basseng til høyre fikk lys og lyd når et nyfødt barn kom til verden. Morsomt og kunstnerisk noe nytt...

EKSJØ!

En by vi hadde plotta ut, men tror du virkelig vi fikk lov å overnatte der? Vi fant Eksjø camping og konferens, og snakket med vårHerre sånn høyt da vi fant ut at plassen var megafull... Ettersom resepsjonen var stengt grunnet luch - hva det nå enn var en halvtimes tid, så vandret vi rundt og så på folkemassen. Vi signerte inn i vår mobil fire ledige plasser og alle kunne dandere inn bobilHelga der i blinde...Da resepsjonen åpnet var det nei, nei her er fullt og vi har ikke plass. Alle skal jo høre og se på Magnus Uggla! Stor byfest! Hele helga! Akk og ve - hva gjør vi nå tenkte vi da selvfølgelig....

Vi forklarte at det var minst fire ledige plasser med nummer hvor det ikke var noen i det hele tatt, men disse fant hun ikke på sitt kart og da ble vi pent og bryskt avvist.. Ok - vi forlot campingen vi....

Byen Eksjø opplevde vi, så på den gamle trestaden, spiste god räkmacka på konditoriet og nøt folkemassen som gikk forbi. Vi skjønte fort at byen var megafull, det var ikke mye romslighet denne helga til å fotografere, nyte i stillhet osv. Etter å ha sett det vi kom for, tok vi fram kartet og plotta inn Gränna ved Vättern. Velkjent sted for mange.

Et lite parti med gamle ærverdige trehus i skjønn forening med flotte herremenn på byfest...

Personlig elsker jeg å teste ut konditorier m.v. i utlandet...morsomt med gamle stoler og ting og tang som her i Eksjø...Nyt!

GRÄNNA VED VÄTTERN

Et velkjent sted for oss og mange nordmenn, samt svensker. Campingen ligger idyllisk til ved en morsom tettsted med mye polkagriser i alle typer varianter....lakris og hallon er mine favoritter og to poser datt ned i bobilHelga utpå kveldinga. Blir godsaker i høsthutringa det...

Gränna er koselig, her er vi med jevne mellomrom, nyter naturens villhet og ser på idylliske Visingsø som bare ligger der sånn utpå vannet med sine ferjer og befolkning. 

Skriver ikke så mye om Gränna, dra heller dit selv og nyt og se...Folk her hele året rundt og vi ser at dette området er mye turistifisert.

Fra en bakgård der vi kjøpte kunst i smijern og noe til guttaboys.

Solnedgang her ved Gränna mot Visingsø. 

FJÄLLBACKA

Hvor mange ganger har bobilHelga og dets eiere forsøkt å få innpass i høysesongen? Ja, du kan tru! Her er det plent umulig å få plass så fremt du ikke har booket i svært god tid i forkant i juli og begynnelsen av august, men nå var det siste uka og vi tenkte at nå - NÅ må det væra plass?

Vi ankom ved middagstider og sørget for innpass tidlig. Vi ble henvist til en gresslette mellom svenske berg som det er mye av her på Bohuslänkysten. Var nesten alene, men det dukket opp flere tyskere utover kveldinga, og noen enstaka syklister og motorsyklister - ofte alene - men traff alltids noen å prate med.

Fjällbacka er en bitteliten kystby sånn helt ute ved Bohuslän, idyllisk som bare det men turistifisert sommerstid. Nå er det nesten bedre å gå, god plass, dog mindre trafikk men bedre å se, nyte og oppleve alminnelig hverdag. Denne byen er ikke stor, men rommer det lille den kan og tilbyr utpreget havsmiljø med sightseeing tidlig og sent, fjellvandring i Vetterleden og Kungsklyftan samt 74 meter klatring i trappa opp for utsiktens skyld. Og har jeg nevnt utsikt ja? Ja, da synes jeg du skal prøve den en gang hvis du ikke har gjort det... Herre min hatt for vidt åsyn for meg og herren min!

Med utsikt til Väderøarna med flere fra Vetterledens topp 74 meter ca.

Mektig syn å se byens hvite og gule hus med sine røde tak ligge der nede.

Kungsklyftan er kjent for flere ting, bl.a. spilte filmen Ronja Røverdatter inn flere scener herifra, Camilla Läckerberg er også viden kjent for sine kriminalbøker, men kanskje aller størst er vel fru Ingrid Bergman.

Fjällbacka viser henne sin ære med byste og historie og setter henne i fokus.

Kungsklyftan er et sted du kan sykle opp til via bakveien eller gå opp trappas mange trinn fra sentrumsområdet. Er du vondt til beins, gjør du som meg og tar bakveien og er rett inne på klyftan. Morsomt å gå der - litt smådramatisk og du går på eget ansvar da steiner kan rase og falle ned når som helst. Helleskiferen er jo ikke mer stødig enn som så som svenskene sier...

Her inne i klyftan traff vi et dansk ektepar fra Bornholm, og vi utvekslet hyggelige fraser. De elsket Norge - var på Hemsedal støtt og stadig - skifrelste og helst fart og slalom da... Ønsket oss velkommen til Bornholm og kunne bare stikke innom dem nære Gudhjem....Fruen hadde høydeskrekk og fikk dessverre ikke med seg vidsynet som vi hadde opplevd på toppen av Vetterleden, men anbefalte paret å kjøre opp og gå inn fra toppen for der var det nesten flatt og lett å gå.

Fjällbacka var lite turistifisert akkurat disse dagene vi var der, men vi så spesielt noen tyskere og asiatere på visitt...Krimromanen har gjort Fjällbacka mer kjent enn Bergman dessverre, men byen lever nok godt noen år på sine kjente personligheter. Fjällbacka er trivelig året om, og selv om august står for fall og september åpnet sine dører da vi var der, så er høsten også en god tid å feriere på, og nyte kystens variasjoner og endringer. Havet gir og havet tar, og vi har alle mennesker vært benådet til å leve av det som havet gir oss. Vi kan ikke temme havet - men vi kan lære oss å leve med og av sorgene, gledene og ektefølelsen av varme klipper sommerstid, bading i små kystlandskap og ikke minst, bare ligge der og træ et jordbær på strå!

Sommerferien er over, jobben venter - vi sees sikkert en eller annen gang?

Min eiegode og tålmodige herremann som står ut med meg på tur!