Søskenkjærlighet og en liten overraskelse til mor...

4 bla søsken skulle avfotograferes til sin mors store overraskelse på mors 45 års dag!

Det er ikke alltid lett å holde overraskelser unna mødre - til det har mødre for mange "antenneradarer"........Utrolig hvor snokete mammaer egentlig skal være hihi...

Men vi klarte det - og så flotte barn !

Kristinehamn - 3 dager og så var årets 3 ukers ferie slutt.....

Kristinehamn var en av våre aller siste stopp på årets 3 ukers sommerferie.
Vi hadde som utgangspunkt start i Eventyrveien der vi bor, via Trondheim - Helgelandskysten og riksvei 17 - over til Narvik og grensepasset Bjørnfjell og så inn i Abisko - Sverige. Derifra til Kiruna, Boden, Ørnskiøldsvik, Falun og så siste stopp her.
Vi har sett mye vakker natur og begivenheter. Vi har opplevd mye til tross for det vi har stått i - og ikke minst står i med tanke på det vi har opplevd i mai og juni måneder.
Det har vært tunge stunder, men også gode stunder med gode minner og samtaler.

Ved Kristinehamn fikk vi fort valget om tre fire gode campingplasser eller stellplassen i sentralt strøk. Vi så fort at det var "greit nok" på stellplassen med mange fasiliteter, men valgte det bort grunnet støyen, for "lite uteområde grønt" og ikke minst den roen vi ofte finner på gode campingplasser. Det koster likevel så lite i forskjell - i alle fall mellom disse to her i Kristinehamn. For en natt er det greit med stellplass, men vi må alltid huske på den båtstøyen som det ofte er fra vind, seil og mastanlegg. Det er koselig, bevares - ikke noe vondt ment, men av og til er det "annen" støy på campingplassene enn ved havneområder.
Kristinehamn er ikke en stor by, men har nok av aktiviteter hvis en ønsker det. Pr i dag bor det ca 18 000 svensker mer eller mindre fast der, men det økes noe sommertid med tanke på hyttevirksomheten rundt Vänern. Vänern som vann er som regel kaldt så mye bading ble det ikke på oss denne gangen heller....

Vi var heldige og fikk god høydeplass på nr 77 ved Kristinehamn Herrgårdscamping.
Det MÅ sies at her på campingen er det store tomter, så store at du føler deg nesten "alene" noen ganger. Det var stor utskiftning av gjester hver eneste dag og mye aktiviteter for å få opp eller ned fortelt, flytte inn campingvogna eller bare rygge til en bobil.
Som dere ser over, er det stor forskjell mellom liten og stor....bildet lyver en del, det er mye større tomter enn dere ser her.
Campingplassen har renoverte og nybygde toalett og dusjanlegg. Vannet kunne dog vært noe varmere til tider men de jobbet visstnok med saken. Det samme kan vel man si om stranden som er mer eller mindre gjengrodd av siv. De har planer om endring der i løpet av 3 - 5 år iflg receptionens informasjon. Uansett ligger det en god og grei sanddekket badestrand ca 400 m sør for plassen som er åpent for alle.
Det er mulig å leie seg hytter av ulike kvaliteter og størrelser. Herregården er også til leie for den som vil ha f.eks. bryllup, store festlag.
Fra campingen er det ca 1 km en vei til sentrumsområdet. Til Picassoskulturen ved udden ca 3.5 km en vei. Gode forhold med bakeriutsalg og kafeer stort sett i nærheten uansett hvor du snur deg...Vi anbefaler plassen til ALLE vi !
Gode lekeplasser også - og mer skal det bli !

En av våre dager her tok vi fram syklene og trillet inn til sentrum. Der gikk vi gågata og fant lokketilbud som bare det her og der....Men vi var jo egentlig ikke på jakt etter noe....Men plutselig dukket det opp en skinnvarebutikk der som tilbød 50% på alt av varer. Mor farte inn med far i hælene. Far havnet i vesleskuffen med lommebøker fordi han hadde vært på utkikk etter dette lenge. Og da mener jeg LENGE ! Han er kjent for å være treg når det gjelder handling, men når han først handler, handler han MASSE og det blir DYRT .....Mor fant tre fire vesker og sammen med selgeren prøvde vi eos-kameraet i alle veskene...Det ble skinnveska til Louis Ferry kroner 1798 til kr 498 ! Vi pruta og havnet på en megagod pris. Ut skulle jo veska uansett hehehe...Mor og far fornøyd og vi sa det var forskudd på bryllupsgaver til 19. juli - vår bryllupsdag nr ?? - ææ husker ikke - telle jo fra år 1986 - 2013, det blir faktisk 27 år som gifte det. Ikke verst synes vi selv da...Vi har forøvrig holdt sammen siden 1982 og det blir maaange lange år det....:)
I sentrum kom vi også over en god lunsjbar som vi spiste mat på og studerte bygningen dvs borgen til Frelsningskören. Bygget var verdt en titt eller tre fordi den passet så godt til Frelsningsarmeen. Sterk, trygg og voktende.

Det er alltid mye å se på når man sykler langs elvebredden, her Vänern. Vi så bl.a. denne sjørøverskuta som hadde folk ombord som hoia og skrek ship o hoi....Både gammel og ung!
Det er bygget ut svært gode sykkel/gangstier så det er ikke til hinder for sykling i motvind eller oppoverbakke, stort sett flatt forøvrig. Bare ta for deg Kristinehamn. Vi er meget fornøyd.

Vi sykla også fra campingen ut til udden hvor Picassoskulpturen fortsatt sto og holdt innkjørslen til Kristinehamn under overvåkning.
Informasjon om skulpturen:
"Oui". Med tre enkla bokstäver på en papperslapp bekräftade Pablo Picasso att han valde Kristinehamn för sin 15 meter höga monumentalskulptur i serien ''Les dames de Mougins''.
Skulpturen är Pablo Picassos första monumentalskulptur. Han skänkte den till Kristinehamn 1964. Pelaren har två vingar varav en vinge väger 8 ton. Skulpturen är utförd i naturbetong, vilket innebär att en form fyllts med sorterat stenmaterial och sedan har flytande vit cement injicerats. Den konstnärliga dekoren sandblästrades fram. Ytan är så hård att den sägs hålla i 2000 år. Arbetet med skulpturen utfördes av Carl Nesjar och följdes av Picasso genom film och fotografier. Skulpturen är en av de största Picassokonstverken i världen och står som ett sjömärke och en hälsning till de fartyg som kommer till Kristinehamns hamn. 

Det er flere flotte småstrender å nyte dagen og sommersola på her ut til udden. Du kan også se innseilingen og kose deg med båttrafikken fra en av de mange småhagene som foreligger her. Bare nyte og se. Kanskje ta med egen matsekk og drikke og gjerne et pledd til ?
Det er en egen fornøyelse og bare la klokka ligge igjen hjemme. Sykle, nyte og ikke minst, hilse på nye bekjentskaper og iblant nyte en "glass" !
Vil dere / du lese mer om Kristinehamn så titt gjerne inn her på kommunens egen informasjonslink:
http://www.kristinehamn.se/turism-kultur-fritid

Når tida har gått og dagen viser en ny helg og snart arbeidsdager igjen, må vi få takke for dere som har fulgt oss på reisen. Bloggen er mest til oss selv når vi en dag skal se tilbake på hva vi selv har opplevd, være en hukommelsesboks av og til. Selv om jeg i tillegg skriver inn alle besøksstedene /campingplassene for hånd i ei lita bok, blir det til at bloggen har levendegjort historien med bl.a. bilder. Jeg prøver å ta med det som er interessant "nok", men det er jo kjent at våre smaker er like delt som en ....ja, du veit!
Nå tar vi fatt på hjemturen via Kama for nytt lokk til tanklokket på BobilHelga, shopping på Thonsenteret i Töcksfors og så hjem med klesvask, bilvask og støvsuging. 3 uker på rullehjul har takket for seg nå, og vi blir mer å farte på helger resten av året.
Vi avslutter med et lite stemningsbilde jeg hadde av en vakker solnedgang her i går kveld (110713) på Kristinehamn Herrgårdscamping. Må din dag bli like vakker !

Fra Gullvik havsbad til Falun og Lugnet Camping

I blant tar naturen helt overhånd og styrer vårt veivalg, campingplass eller bare en stellplass et eller annet sted ute i vårHerres frie natur. Allemannsretten er superfin her i Sverige. Vi må også berømme svenskene spesielt for gjestfrie p-plasser omtrent i alle byer og småsteder for større reisebiler som campingvogn, husbiler f.eks. Det er alternativer og gode plasser. Syklistene er også i de aller fleste tettstedene så godt ivaretatt at jeg føler meg "trygg" på sykkelturene våre.
En bobiltur innebærer så mye. Bl.a. interessante stopp underveis, nødvendige matpauser og ikke minst hyggelige severdigheter både her og der. Nå tar jeg med dere inn på noen av de plassene vi har hatt de siste dagene... Velkommen inn for en titt !

Gullvik havsbad og camping ligger idyllisk til et drøyt steinkast (10 km ca) fra Ørnskjøldsvik. Hele campingen bærer preg av nivåplasseringer så alle har mer eller mindre havsutsikt og iblant god vind fra havet. Her er det sandstrand a la syden så vi er  riktig så misunnelig på desse østkystsvenskene ja. De har utrolige kystlinjer så jeg håper de virkelig verdsetter dette. Det eneste aberet er det kalde vannet...Men en trenger vel en god avkjøling sommerstid når gradene nærmer seg tretti pluss som vi har opplevd noen få dager.
Det er det du trenger her for noen dagers opphold eller lengre. Plassen anbefales hvis du har veien forbi.

Det er jo en gang slik at vi i bobilen må videre, altså hjemover mot Norge. Fra Ørnskjønsvik tok vi igjen fatt på E4 og linjen Höga kusten. Utrolig vakkert og vernet område her og der som naturreservat. Mange plasser godt merket for alle som vil nyte naturens strøområder til turgåing, sykling eller camping med allemannsretten i hånda.
Du har absolutt kort vei til strand og hav eller til fjell og skog. Derfor er höga kusten i Sverige svært verdsatt og en minnerik opplevelsestur. Du kan lese mer om dette på
http://www.hogakusten.com/.

Att vandra Högakustenleden innebär att du får möjligheten att uppleva några av världsarvets absoluta höjdare. Du tar dig genom allt från skogar, utsiktsberg och fäbodvallar till klippkuster, badvikar och naturskyddade områden. Dessutom finns det flera trevliga aktiviteter, avstickare och upplevelser att ta del av utefter leden.

Högakustenleden sträcker sig mellan Hornöberget vid Ångermanälvens mynning och centrala Örnsköldsvik. Vandringsleden är väl markerad med orange färg på träd och stolpar. Dessutom finns vägvisare med avståndsangivelser eller riktningspilar med Höga Kustenledens symbol vid vägskäl och stigförgreningar. De vindskydd och olåsta övernattningsstugor som finns utefter leden står till vandrarens förfogande och kan inte förbokas. Du kan ej heller utestänga andra besökare. De flesta ordnade boenden, som som hotell, vandrarhem och pensionat finns bokningsbara direkt här på hogakusten.com. Helårsöppna turistbyråer finns i Örnsköldsvik, Kramfors och Härnösand. Under sommaren är också turistbyråerna vid Hornöberget samt Nordingrå öppna.

Vedebroa ved Höga kusten

Brons fria spann är 1 210 meter och den är 17,8 meter bred. Den segelfria höjden är 40 meter och hela brons längd är 1 867 meter. Pylonerna är 182 meter höga. Pylonerna på 182 meter var Sveriges högsta byggnadsverk (TV-master oräknade) fram till att man byggde Öresundsbron. Bron har Sveriges längsta brospann, Skandinaviens näst längsta (efter Storabältbron i Danmark), Europas tredje, och världens elfte.^[

Vedebroa er vel verdt et stopp. Her har svenskene bygget opp et godt pauserom for samtlige - også de mindre med svært gode og beskyttede lekeplasser, kunstig foss og mange rastebenker samt hotellmuligheter. God mat også til en ikke så verst pris...

Etter dette passet vi på å plotte inn en stellplass for natta som ventet oss. Vi satset på en stellplass rundt området Sandarne utenfor Søderhamn. Så enkelt men jammen ikke lett nok nei. Vi fant gata Stenøgatan men ikke nr 25 som plottet og derfor kjørte vi veien litt til. Da dukket det opp en campingplass som vi tok inn på. Ganske fullt men fikk en ok plass hvor konglene til stadighet datt i husbilstaket hehehe...Til fatterns store irritasjon.
Stenø camping blir også kalt rivieran i Hälsingland. Og det stemmer ! For en fantastisk fin beliggenhet, men sukk for en stiv nattpris - kr 500 !!! Trodde ikke mine egne "ører" men så er det med den saken. Aldri mer - men området ja takk mer enn flere ganger. Da vi dro tilbake fant vi den stellplassen vi i utgangspunktet leita etter. Da veit vi det hvis vi har veien forbi en eller annen gang...Sukk...
Fattern kom uti havsbadet for en gangs skyld. Om enn det var utetempen på nesten 30 pluss eller om havet lokket er mer uklart for skribenten.....
Han var der ikke så veldig lenge - i havet altså - men kom opp og klaget ikke. Sikkert en våt fornøyelse, men uansett, årets første utebad er unnagjort.
http://www.camping.se/sv/campingar/2995/Steno-Havsbad-Camping/

Det opprant en ny dag etter Stenø camping og ferden gikk videre mot Falun.
Falun skal jo snart ha Ski-VM og det forberedes og graves både her og der på Lugnet skistadion. Vi fikk ikke oppleve å ta heisen opp i hoppbakken bl.a. fordi det var jo stengt av bygningsmessige grunner. Forståelig nok. Vi tusla litt rundt og fattern ble litt knipset her og der med sitt vakre norske flagg fordi hans eneste håp i "verden" når det kommer til ski-sport at det er det sammen hvor norsken ender, bare man slår svensken !
Så er det med den saken ja !!!!

Lugnet camping har gode fasiliteter året om. Passer for den glade idrettsfantast som den slække typen a la fru Blomst her i gården...
Vi fant imidlertid fram syklene og rusket i vei ned bakkene mot sentrum av Falun. Mat ropte våres mager og omsider fant vi "gågaten" og Cafe vi 3. Greit måltid med tacotallerken til far mens matmor fikk grilla foccacciabrød med pesto/skinke/ost og salat som tilbehør. Mette og passe gode tusla vi ut til syklene og gikk gjennom sentrumskjernen. Mye fint å se på her, en megastor kirke samt flere andre kirker.
Ettermiddagen gikk med til soling og titting på anleggene her. Svenskene og danskene er utrolig flinke til å samle idrettsaktiviteter og hus på samme områder. Jeg personlig synes ikke nordmennene er like flinke til planlegging av slike arealer og utnyttelse. Dette kan vi jo selvfølgelig prøve å ta til oss ? Ikke sant ...
Nå takker vi for oss i denne omgang og snart har vi en ny dag og vei mot Kristinehamn. Natti natti :)

Aking for kvinner er med på Ski-Vm i Falun antar jeg ...hihi...

Google maps......

I dag har jeg soledagen her i Ørnskøldsvik ved Gullvik camping......Bare slække...spise gørgod grillmat og ikke minst, vaske klær....

Det er en stund siden vi har vaska tøy nå og det måtte bare gjøres. Til pers og oppdaget nye vaskemaskiner med utrolig flotte trykkeversjoner av bestillingsprogram. Alt virka men det kosta sek 50 for å vaske en liten dunk....Ikke rent billig men pytt pytt...
Han far har kosta på seg et frittstående tørkestativ og nå skulle dette innvies. Fine greier og jammen holdt det hva det lovet så vi anbefaler omreisende/travellers det samme fine utstyret til en grei og overkommerlig pris (sek 369,-).

Og den hadde skikkelige feste til bakken a la kraftige "pluggær"....Fine greier i denne fine sommervinden under 21 varme grader.....

Ut på ettermiddagen ramla det inn flere og flere campinggjester så nå begynner Gullvik å ligne en ordentlig sommer"plats". Havet venter med sine småkalde 16 grader så det er ikke helt fristende å bade her...Men poolen derimot har 21 grader. Det kan til "nød" gå an. Gode omgivelser og vi trives godt.
Heldigvis er det rolig og greit rundt oss, lite mas i forhold til musikk fra naboer eller andre ting som kan virke forstyrrende sommerstid.

Nå i kveld har vi krypet inn litt fordi det kom en bitteliten regnskur. Da prøvde jeg ut google maps og jammen klarte jeg å lage kjøreruten vi har gjennomført så og si. Det ligger planer om å gjennomføre resten av ruten også så det blir spennende og se om km tallet holder seg som vi "tror" vi havner på.

http://goo.gl/maps/bTHv9

Dagens gjøremål var så lite at nå må jeg finne ei god krimbok....Tror jeg har et par bøker med meg så jeg skal lete i det store "huset" vårt.
God kveld du der ute et sted :)

Verdensarvet - Gammelstads kyrkstad ved Luleå

stilleben fra prostens skrivarrum

Dette er en historie om å sikre mark og jord på svensk side slik at russerne ikke fikk tak i dette flotte landsdelet.
For over 1000 år siden var lulebygden en skjærgård der havet sto ti meter over dagens nivå. Kirkeberget i nåværende Gammelstad var en liten øy i Luleelvens begynnelse. Under 1300 tallet ble området sentrum i en liten sokn som strekte seg fra kyst til fjellet langs Kalix, Lule og Råne elver. Etter freden i Nøteborg 1323 var Sverige og Russland svært uenige om grensedelet i nord. Derfor sendte den svenske staten ut såkalte stormenn og prester til området for å sikre seg eiendom.
Kirken i Sverige sendte ut prestene og de bygde enkle trekirker og i 1339 ble det holdt den første gudstjeneste her i Gammelstad. Den nåværende steinkirke er bygget så tidlig som på 1400 tallet og er et imponerende byggverk som vitner om datidens økonomiske velstand som skyldes laksehandel, skinn og lignende i nordområdene.
Rundt 1600 tallet ble beskatningen skjerpet inn og all handel skulle konsentreres til steder hvor dette var oversiktlig. Derfor grunnlaget til Luleå. Marknadsplassen her Gammelstad er likevel godt bevart og sikret for all fremtid.

Kirken i Gammelstad er svært rik på interiør og kunstdekket tak og vegger.
Store kalkmalninger fra 1400 tallet som på 1700 og 1900 tallet igjen er restaurerte.
Kirken har et megaorgel med 4200 piper og 55 stemmer ! Det må oppleves !
Alterskapet er bygd i Antwerpen i Nederland ca 1520 og kostet den gang 900 mark silver. Det var mye penger den gangen det !

litt av den gamle takdekorasjonen i kirkens alterdel

Kyrkstaden

Av Sveriges totalt 71 kirkesteder gjenstår i dag ca 16 stk. Mesteparten er bare trerester og murruiner. Gammelstad derimot har landets største og best bevarte kirkestad med over 400 stuer som igjen er oppdelt i 553 kammere (rom).
Her samlet handelsmennene seg og etterhvert bygget de opp disse småhusene rundt det som tidligere var marknadsplassen. Småhusene er svært uregelmessige og er bygd opp etter det behovet som har oppstått fortløpende.
Merkelig nok har aldri Gammelstad vært herjet av brann - utrolig nok når man ser på tettheten og at svært mange av hustakene og veggene går omtrent i hverandre..
Det er svært vanskelig å tidfeste hver enkelt småhus pr i dag.

Det har vært en stor opplevelse for oss nordmenn å oppleve Gammelstads kyrkokräts och småhus. En egen særopplevelse av hvordan de bodde atskillig trangere enn dagens huseiere. Hvordan de hadde atskillig større familier å håndskes med enn dagens. Hvordan de vasket, stelte dyrene, trakk vann fra brønnene og ikke minst, hadde trekkvogner som de brukte i svært kalde vinterstider og korte somre. Her i nord-Sverige er det fortsatt korte somre men intense!

Vi fikk også på markedets husområde oppleve en riktig gammel handelsbutikk med varer og dekorasjoner fra "forna dar". Herlig ! Bare se her hvordan det var "før" :

Og når vi først er på reise, så oppdager vi ulike reisemetoder. Men det er i alle fall første gangen jeg opplever at noen har med seg strømanlegget sitt på denne måten :

Men det gjør det vel bare lettere å campe i nordens villmark vil jeg tro. Morsomt å erfare noe sånt, men da må vi vel spandere på oss hengerfeste, tilhenger m.v

Skal du fare forbi Luleåområdet en gang må du aldri unne deg sjansen å ikke gå innom området. Det er verdt absolutt alle timene og den tiden du har. Du får ikke en slik sjanse en gang til. Her kostet det ingenting i inngangspenger men du kunne gjerne legge igjen noen kroner både i kirken og i noen av de andre stuene som en gest for åpenheten.

Vil du lese mer om Gammelstad ? Sjekk gjerne ut web.siden :
www.lulea.se/gammelstad

***
Til slutt har jeg igjen kjent på et savn og jeg tente derfor et lite lys til minne om min bror i Luleå kirke. Kirkerommet gir både rom og tid til sjelesorg og tanker om en tid som har vært. Det vil også være en tid for å sørge og en tid for å gå videre. Veiskillet er tydelig men det vil være noen dager man går litt frem og tilbake. Sender mine tanker til de nærmeste kjære og familie.
***

LKAB - framtiden og fortida - KIRUNA

...vil du lese bloggartikkelen må du klikke deg inn på overskriften.........

vil du se større bilder må du klikke på hvert enkelt bilde......Velkommen inn for en titt...

Steinskisse av malm, malmvegg og tidens linje. Dagens nivå borring på 1345 m u h

KIRUNA BY

er ikke størst i Sverige, men har en av Europas største industribedrift her - LKAB.

LKAB betyr : Kiirunavaara och Luossavaara

http://www.lkab.com/sv/om-oss/Historia/

Dette er de to bergområdene malmen brytes ut i fra og bedriften har tatt sitt navn i.

Bedriften har i dag ca 2500 ansatte og mange av dem er entreprenører som er til og fra. Selve Kiruna har ikke mer enn ca 20 000 innbyggere totalt.

De aller første tegnene på juvelene som lå inn i jordens rike ligger allerede tilbake til ca 1660 tallet. Da ante man såvidt en forsiktig start på det som har hatt en rivende utvikling på 1900- og 2000-tallet. Det drives i dag både underjordisk og overjordisk malmutvinning  til bruk for stålindustrien. Vår guide svenske Maria sa at det var først rundt 1870 at man begynte å få litt greie på dette med malmutvinningen.

Hele gruvedriften var en gang privateid men ble på ca 1906 tallet førstatlig, dvs. delvis statlig. Pr i dag har de omsetning på ca 30 milliarder og nettogevinst på ca 11 milliarder per år !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det er penger i dette sorte gullet...

Det finnes masse informasjon om LKAB på web for de som er svært interesserte..

Vi har dog opplevd selv å få reist ned med buss ca 547 meter ned under jorden.

Det var mørkt nedover og man satte alltid sikkerheten i førstefokus så hjelm på hodet var et "must" når vi steg ut av bussen...Vi var en stor gjeng som fulgte ivrig med når guiden fortalte, besvarte spørsmål og prøvde å veilede oss som best hun kunne om malmutvinningen, historien da og i nå, eierskapet, redskap og historiske fakta samt tall om kroner, verdier, gjenskaping og energimiljørenhet.

borring i taket - maskin

 Historien opp gjennom årene viser at mennene som har reist denne malmdriften, har hatt tunge og vanskelige kår frem til ca midten av 1900 tallet hvor elektrisitet, kraftdrevenhet og andre verktøy kom til.

Tidligere håndkraft utgjorde store yrkesskader i armer og bein. Rygger og nakke ble ofte utslitte, og mange fikk hodeskader etter sprengningsulykker og annet.

Fra å drive med håndkraft til dagens datastyrte maskiner er det et stort megasprang.

Vi fikk se store doninger med sprengningsmuligheter, gravemuligheter, transporttog, skipperrer (vogner med malm) som ble drevet med datateknologi hvor menneskene ikke satt bak "rattet" men på et kontor et eller annet sted over jorden...

Selvfølgelig måtte mange jobbe under - ca 800 totalt på en uke men normalt 4-500 daglig kunne hun fortelle..På natten var det kun 10-12 personer som

hadde en eneste funksjon: Vakt og sprenge nye malmvegger!

Kl 0115 hver natt høres smell som lyder som et svakt tordenskrell over jorden...

Da har man laget en ny malmvegghull til de som skal på arbeide på morgenen!

I Kiruna sentrum finner du en av Sveriges aller vakreste kirker gjennom tidene. Kravet i bestillingen i byggverket var at det skulle ligne mer eller mindre på en samekåte.

Kirken er vakker - både innvendig og utvending. Vi fikk lov å nyte innvendig også fordi den var åpen for publikum. Dette er noe av det jeg savner i Norge. Alt er stengt og lukket samt lite publikumsvennlig. Her var det bare å "ta for seg" av stillheten, roen og den åndelighet du finner innenfor kirkens vegger. Vakkert dekorert også.

Byen er under forvandling - en av de aller største i nyere tid.

Deler av byen må flyttes for å unngå mulige skader og setninger, sprekkdannelser m.v. Dette ligger i at LKAB har satt seg ut nye malmfelt de ønsker i de nærmeste 20-30 årene å utvide.

Det betyr at bl.a. kirken skal flyttes som den er til nytt område.

Stadshuset og andre bebyggelser i dagens "røde" sone blir demolisert, dvs. revet etterhvert. Nye bygg i andre soner i Kiruna skal påstartes og det er lyst ut en arkitektkonkurranse for nybygg osv. De aller første flytninger er planlagt startet neste år en gang hvis alt går rimelig greit. Mye av arealplanlegginga skal være ferdig seinhøsten 2013. Det å flytte mennesker tar tid !

Det er ingen umiddelbar fare for at bysentrum kan rase sammen, men det kan på sikt bli sprekkdannelser og at bedriften har et klart og stort behov for utvikling og utbygging i et ukjent antall år fremover.

Hvem som skal betale for flyttekalaset og gildet ? Ja, gjett ! LKAB !

Med sine nettogevinster på ca 11 milliarder pr år har de alltids råd til ca 16 milliarder med nye Kiruna sentrum ifølge dem selv. Dette er "peanuts".

Det er så informativt og morsomt å høre hvordan industrien setter seg selv i fokus og ikke minst velger den "enkleste" løsningen. Det har likevel vært svært mange valg og hensyn å ta, bl.a. til reindriften som går på to sider av Kiruna sentrum. Dette er nå så og si forskånet og de har kommet til

kommunal enighet på hvordan nye bebyggelser skal være osv.

Det å flytte på mennesker ut av egne hjem er ikke alltid en god følelse, og LKAB er sikre på at dette må gjøres på en svært god måte for å unngå frastøting og vanskeligheter. Det er også viktig at samfunnet forstår bedriftens innsats som størst i Europa i nyere tid og at det er jobb til svært mange mennesker som også skal hensyntas.

MInfo : http://www.kiruna.se/stadsomvandling/ 

Johan Olof Alfred Hjalmar Lundbohm er en annen kjent figur i Kiruna-Narvik-området. Har du hørt hans navn kanskje ?

Svensk geolog med mange jern i ilden, bl.a. malmutvinning, jernbaneutviklingen.

Malmbanen mellom Kiruna og Narvik er idag ca 500 km lang. Liten lutning, bruker elektriske megasvære tog som frakter malmen i "vugger" til Narvik og sjøveien til mottakerne i svært mange ulike land. Det ligger også stor og tøff historie bak utviklingen av jernbanenettverket i begge land Sverige og Norge.

Hvem har vel ikke fulgt med i historietimene om bl.a. rallarne ?

Vi har hørt noe av historien og håper at du også en dag får oppleve å høre den.

Du kan lese mer på:  http://sv.wikipedia.org/wiki/Malmbanan

Det er få ting i verden som det settes søkelys på som nærheten til naturen, menneskeenhetene og ikke minst miljøhensynene.

LKAB har prøvd og gjort så godt de har kunnet. Sikkerheten står i høysetet, også de som bor i Lappland samt reineierne og reinene selv.

Midnattsolens land skal fortsatt tjene penger og LKAB er positive til omgivelsene slik vi forstår det selv om det alltid vil være bedriftsinteresser som driver en slik stor industri.... Vi takker uansett for 2 timer og 45 minutters guiding, omvisning, under-jorda besøk og ikke minst kunne se og høre om fortidens arbeidskraft og dagens inntjeningsnivå. Dette var meget spennende og vel verd alle sek-kronene ja !

Ta deg en tur til Kiruna før eller seinere.

LKAB skal bestå i mange år det :)

Fra Halsa i Norge til Kiruna i Sverige - del 3 av Nord-Norge/Sverigereisen

...vil du lese hele bloggartikkelen, så klikk på overskriften...



Svartisen - sett fra E6...

Vi hadde nå to lange reisedager foran oss og så med litt gru på det..Været var dog meget lovende og nesten som alltid, sol og rundt 20-21 grader. Det er OSS på ferie det selv i nord!!

Vi våkna tidlig sånn ca kl 0930 på Furøy camping og takket for oss utover formiddagen etter en bedre frokost og litt skue over ferjeanløpene og ikke minst, de andre turistene her. Det er ikke til å komme forbi at bobilfolket nesten har "overtatt" reisingen sammen med bilister i mindre biler som tar inn på hytter o.l. Ikke ofte vi ser så mange campingvogner på veien, men de dukker opp av og til. Det er plass til alle typer caravanister, telt og ikke telt, bobil eller ikke bobil, osv. Norge og Sverige er stort, har allemannsrett og det er en flekk til deg der ute et sted så kom deg ut i vår herlige natur og fauna ! 

Vi fikk start på bobilHelga og la i vei mot Bodø som var et av punktene underveis på turen vår. Langs E6 ruten dukket det fort opp Svartisenområdet på høyre side av bilen våres. Den lå der så vakker og innbydende selv om den også nå er rammet av smelting. Likevel ligger den på topp av isbreene i Norge blant tre - fire andre. Vi synes også at fjellområdene rundt lignet litt på det å kjøre i alpelandskapet Grossglockner i Østerrike til tider...Morsomt å sammenligne selv om høyden er vesentlig forskjellig..

Glomfjord - Tuv gikk unna men ikke i en fei....Måtte innom og tanke på en Best-stasjon på veien og der blei jeg nesten "fattig"...Vg og en smil samt melkerull skulle koste kr 978 !!!! Da blei fruen her mektig imponert over Nordlands-prisene....Men jeg skal si deg at han bak kassa blei både rød og ille berørt fordi han skjønte også at noe var galt. Da så jeg at det sto kode og greier på kortautomaten som en tysker hadde nettopp brukt - og ikke blitt ferdig ! Best-medarbeideren løp ut og fikk tak på tyskeren rett før utkjøringen fra stasjonen og reddet situasjonen og forhåpentligvis betalingen...Deretter fikk jeg "rett" pris på de få varene mine...

Saltstraumen sett fra land

Mot Bodø så dukket brua opp ved Saltstraumen. Et pit-stopp var igjen på tide og det var mange turister, også turistbusser.....Noen hadde også tatt seg ut på Saltstraumen i rib-båt ! Sikkert artig !Ser at dette er farlige stryk...Har forøvrig hørt at det er suverene dykkerforhold her ? Driver ikke med dykking så jeg kan ikke bekrefte dette dessverre...Liker meg i vann som vannmann men med snorkelutstyr hadde jeg vel sett ut som en ballong som fløt avgårde !!   Litt selvironi men det er på plass hihi... 

 Veien fra Bodø mot Fauske var grei nok til tross for nye bompenger.....Fra Fauske begynte vi og kjenne på sulten...Tok derfor stoppet på Kobbelvvåg og det er bare å anbefale andre å spise her...Nydelig og grei nok pris...Vi tok buffeten her på lørdagen og angrer absolutt ikke...Desserten gled også ned...Karamellpudding !!

Da vi gikk ut fra restauranten her i fjellmassivet så vi at bobilen våres var direkte skitten !!  Men å finne et sted å vaske slike doninger er ikke gjort i en bråfei skal jeg si dere...Vi leita og leita og ga nesten opp før det dukket opp en fantastisk fin Shell-stasjon på Innhavet ! Hyggelige jenter og fint vaskeområdeplass for større kjøretøy !  Nå ble bobilHelga som NY igjen...

Trøttheten begynte å sige på etter svært mange mil, svinger, opp og ned, korte pit-stopper her og der for å se skulpturlandskap og krigsminnemerker....Veien mot Ballangen føltes lang men vi fikk en liten rast til ved ferjeleiet Bogenes... Over til Skarsberget og ned til campingen i Ballangen føltes heldigvis ikke så langt og vi var glade da vi fikk parkert kjerra og strekka oss ut etter lang sittedag....

Ballangen camping har det meste, også badeanlegg...

Så bare ta med unga hit - de vil stortrives !

 

Utsiktspunkt på vei til Bjørnefjell

En ny dag opprant og vi fant ut at det plutselig var søndag gitt...Du verden hvor fort den første ferieuka våres har gått tross alt. Vi har kjent litt på savnet og det som har skjedd hjemme, men likevel har vi måtte ta litt ferie og være litt på avstand. Uansett holder en mobil eller pc/internett oss ganske nær de som vi er i familie til. Vi sender uansett våre tanker av og til i retning både Degernes og ikke minst alle de eldste i familien som sliter i hverdagen.  

Dagen i dag skulle gå over vidda og ulike naturreservatområder og frem til hovedmålet vårt for årets sommerferie - KIRUNA !

Det var først et par bruer å forsere ved Narvik...Det gikk jo greit selv om vi måtte stå midt på den høyeste av dem fordi det var rødt lys og broarbeide. Man føler seg uendelig liten og tankene går til om broa holder vel ? Heldigvis ja, men jeg sendte en stor tanke til de som klatret på broa og vedlikeholdt - at de TORDE ! Jeg hadde aldri gjort det - ei heller min mann sa han tydelig ifra ! Høydeskrekk er ikke rette ordet når man driver slikt vedlikeholdsarbeide....

Vi nådde riksgrensen ganske greit og var med ett inne i Abisko nasjonalpark og sjøen Torneträsk ved siden av veien...utrolig stort vann du !!

Her og der var det skiltet med krigsminnemerker fra Narviksområdet og 2. verdenskrig. Svenskene deltok jo ikke men de klarte jammen og sende tyskerne under krigen over til Norge fra sitt eget land...Ufattelig !

Her er et av krigsminnemerkene hvor bl.a. russere og spesielt jugoslaver/bosniere og serbere ble drept i 2. verdenskrig. Da jeg leste minnesmerket her, var det informasjon om at under krigen var det ca 100 000 krigsfanger her. Leiren lå ved Øvre Jernvann og var en SS-leir som i en spesielt kort periode tok livet av over 500 mennesker (juli-august 1942). Drapene var sikkert bestialske siden de var ofre for en SS-sjef som drepte når det "passet" seg, mens atter andre døde av sult og sykdommer av ulike slag. Fangene i Jugoslavia ble sendt til Nord-Norge da de ikke hadde rettigheter etter Geneve-konvensjonen og derfor ikke beskyttet i henhold til datidens lover om menneskeforflytting under krig. Mistanken om tyfus var vel kanskje også en annen hovedårsak til at så mange ble drept på sykehusbrakkene fra SS-militsen. Disse fangene levde under åpen himmel og hadde tragiske boforhold. Fleste av dem måtte også delta som fangearbeidere og bygge veier over riksgrensen.... Området regnes den dag i dag som et vernet gravfelt så trå varsomt. Det finnes mer informasjon på Narviksenteret om dette uhyggelige under krigsdagene for de interesserte.  

Det gjør alltid noe med en å lese noe slikt. Vi som er født på 1960 tallet har ikke verken begrep eller forståelse for krig dersom vi ikke har opplevd det på nært hold. Det går liksom ikke helt inn at dette kunne skje svært mange mennesker i og utenfor Norge.  Men det er et stort faktum - det HAR skjedd !  

Videre inn mot Abisko naturreservat hadde vi stort sett flate veier og gode se-forhold til både høyre og venstre. For et flott reservat selv om vi ikke så en eneste rein!

 Abisko turistområde dukket opp på sletta og vi pauset litt. Gikk ut av bobilen og mot fossen som vi hørte langt unna. Det undres meg stadig vekk at vann kan bråke slik...Men morsomt lell....Her var det virkelig driv i Abiskoelva og den gikk også i tunnel et lite stykke og ned i stor utdrevet dalsområde som også var et lite kraftanlegg i seg selv. Rett bortenfor kunne du ta stolheisen opp til Njulla tror jeg det het... Men det var jo RÅDYRT...Kr 165 pr person...dog i svenskt...rene dagskortet men du kom deg vel opp på vidda og kunne bl.a. ta midnattsola i sikte på kveldstid og heisen ned igjen da....

Sikkert verdt pengene men vi gjorde ikke det....dessverre...

ting kan vi jo angre på siden...

E10 var et godt veistykke her i naturreservatet. Vi pausa litt ved bensinmacken her i Abisko også og det var særs god "svinesundtrafikk" hehehe.....

Rene "jallashappa" med lignende varer ja.....

De kom fra nord-Norge og handla vilt....Store handlevogner...

Lyder kjent for oss østfoldinger vel ?

Vi måtte avgårde igjen etter et lengre stopp ja....Underveis så vi flere gode navn på stedene og over så vi hvordan bestefar Per Ivar fant et skilt som han mente passet seg selv ja...hahahaha !!! Man blir aldri for gammel til noe morro...

Kiruna begynte sakte og sikkert å nærme seg. Vi gledet oss til et tre-dagers stopp og mye glaning av Kiruna by, høre historien om malm og gruver, slappe av osv.

Nå sier vi takk for i dag og tenker vi snart sees igjen på bloggen før eller seinere  ?

Vi avslutter igjen med en liten fjell-florahilsen selv om det ikke er det beste fotografiet jeg har.......

God kveld du der ute et sted i vakre Norden !