Moments to remember....: Venabu, Rondane, Skåbu, Helvete

Rondeslottet i sikte langt der fremme - naturen er vakker i Rondane

Når høsten står for tur, pleier vi å ta noen dager ekstra for å drøye en uke med natur, bobilHelga og oss bare to. Hverdagen er nok travel som den er - vår familie er jo ikke fire, men elleve i stort og smått...Regner vi med pappaer, stemor, svigers og øvrige familie rekker ikke middagsservicet til lengre. Det er godt å se slekten utøke - noen skal sørge for at jeg får pensjon når jeg blir gammel nok.....Høsten er en herlig årstid. Med sine mørkere dager og innetrivsel med tente lys og mimring av tidligere måneders laden, er jeg glad i denne årstiden. Vi valgte dette året Venabu, Rondane og så fikk vi se hva vi mer rakk til. I slutten av uka skulle mamsen i huset uansett på dugnad for NBCC sentralt, og Caravanmessa på Lillestrøm......

Første reis var Rakkestad til Venabu....Ettersom vi begge er så lei av kjedelig butikkmat fra lokalRema og Kiwi, fant vi ut at vi skulle shoppe i større butikk underveis. Vi fylte ikke bilen full, regna med litt spiseri på veien også på lokalcafeer eller restaurant et sted. Må oppleve, nyte og ikke bare "jobbe"..Vi har jo lange arbeidsdager ellers i året, og det kan være greit å bli servert noen ganger og slippe oppvaska...

Venabu er som alltid innbydende, naturrik og har armsleng til alle som kommer en tur. Venabu kan nytes hele året, også på høsten. Her kan du da få tåke, fine varme høstdager med strålende sol eller vind og kuling i kastene som gjør at habitten må holdes på. Venabu er flott av natur, har en grei Kiwibutikk med muligheter for inntil fire bobiler på utsiden, campingplass både her og litt rundt omkring, samt påfyll av gass eller tømming om du trenger det. Det diskuteres om Rondane og Venabu området skal bli forbudt for såkalte friparkere og nytere fra 2017. Årsaken ligger i økning av forsøpling og trafikkbildet har endret seg med folks frihet og vaner. Bobilbransjen har tiltatt betraktelig, og jeg skjønner jo dialogen om å verne naturen, men skaff oss gode plasser det er lov å parkere på da? Ikke steng ute, men bruk de mulighetene som allerede ligger der, og kanskje begrens antall friplasser? Hmm...ikke lette valg myndighetene og naturvernerne har nei.

Vi brukte solrike dager til å tusle rundt og sykle i omgivelsene her på Venabu. Som sedvanlig er ikke vår Tellus-verden stor, og vi måtte også her treffe veldig godt kjente folk...Herr og fru Knudsen var på hyttetur, og vi koste oss i selskap sånn underveis der det var naturlig å treffes. Herlig!

Mamsen i huset brukte fotoapparatet ivrig - og ettersom tåka la seg over villmarka, rydda tåka unna alt annet som står i "veien" under naturfotografering....typisk - aldri bra nok, men tåke redder mye..

Tåke rydder opp i fotomotivet....2. plassen i tema fritt farge januar 2017 Rakkestad fotoklubb

Fra Venabu dro vi videre inn over Rondane området. Vakkert, vilt og spekulativt. Det er noe som drar enn når villmarka kommer innpå huden - friheten, lukt og lydløsheten av andre mennesker. Kunne gå og sitte når man vil, nyte medbrakt niste og hjemmelaget kakao fra termosen. Det er nydelig med norsk natur. Nyter det vi.

Veien over Rondane er bra. Ikke noe trafikkfotobokser. Ikke politi i sikte. Bare rolig liv og vi nøt det.

Etter Rondane dro vi ned til hovedveien og svingte mot Vinstra, Skåbu og havna i Helvete mildt sagt. Der i Helvete tok vi for oss grotteturen og skjønte at her hadde naturen spilt en stor rolle i hvordan den hadde meislet ut de enorme jettegrytene. Turistverten var en høflig og flott herremann som kunne sine saker, og vi ble fortalt ditt og datt, og vi anbefaler Helvete til alle. Du må nok være god til beins sånn rimelig, men turen er ikke lang, men noe klatring. Morsomt å se naturen danne slike enorme gryter og hulganger.

Fra Helvete bar det videre nedover til Lillehammer hvor vi pitstoppet to dager. Her ble det gåing i gågata, sjekket ut shoppingområdet og sørget for en førjulsgave til meg fra herren i huset (Lykke-veske på reise). Vi syklet i området, nøt kveldens siste solstråler og så fargene utspille seg i solnedgangen over Lillehammer-brua. Einar kom på besøk - søskenbarnet til kællen - og vi hadde det rett så koselig i mange timer.

Fra Lillehammer til Lillestrøm gikk det unna, og jobben som vert ved NBCC sin stasjon var et must i år. Jeg klarte brasene, og det ble tre lange dager med informasjon, gode samtaler med medlemmer og deling av interessefeltområder i campinglivet. NBCC gjør mye bra, og vi er glade for besøket av herr Solvik-Olsen, og han informerte om siste nytt for bla. bobiler og fri fart omtrent.....Det gjenstår mye på caravansiden, bl.a. har man tenkt å få til gode løsninger på resirkulasjon og retur av gamle vogner, få til gode sertifikatløsninger som kan gjelde i hele EU m.v. Vi venter i spenning, men ting tar som kjent tid.