Den blomstertid nu kommer
med lust och fägring stor
Nu nalkas ljuva sommar
då gräs och gröda gror
Med blid och lidlig värma
till allt som varit dött
Sig solens strålar närma
och allt blir åter fött...
En tur med Anette gir alltid mening, glede og ikke minst gode og laaange samtaler. Det er noe spennende som skjer hver gang - dvs. vi glemmer å fotografere ! Er det ikke snålt at vi bærer med oss sekk med fullt opp av fotoutstyr og så skravler vi heller, går inn på en god kneipe og spiser bittelitt eller storkoser oss med druer, epler, vann eller bare sitter på bryggekanten og dingler med beina ?
Jeg tror noe av det som kommer av seg selv, gir litt lykke på veien og ikke minst den gode samtale som gir et sprang videre når man har en venn som drar seg opp gang etter gang ! Uten en venn tror jeg hadde hatt et lite innholdsrikt og kjedelig liv rett og slett....
Vi har ikke store krava når vi skal ut på tur, men det må være noe for øyet og ikke minst noe for magen. Noe for øyet ble denne gangen Preus museum i Horten og for en flott utstilling med ville dyr fra Afrika og Masai Maara og Serengeti nasjonalparker tatt av Nick Brandt ! Anbefaler alle jeg til å sjekke ut utstillingen, eller i det minste, Preus fotomuseum. De har også et verdifullt bibliotek du kan sitte i timesvis - obs åpent på bestemte dager... Etter museumsrunden og ikke minst en titt inn i ubåten ved sjøfartsmuseet, var tiden kommet til enda mer skravling, litt matinnhugg osv. Vi koser oss på tur vi !
Vi fant etterhvert også frem fotolinsene og kameraene våres. Først en runde med bil i Mosse/Larkollenområdet og du verden hvor mye vakkert. Vi havnet på Rygge kirke og tusla litt rundt og laget en intern konkurranse om dagens bilde i blomstringens tid/tegn.
Anette vant !
Det gjorde forresten jeg og !
Med to damer som skulle velge og alltid er så YDMYKE overfor hverandre måtte resultatet bli uavgjort hehe hehe....
Utrolig men sant, og det var liksom dagens høydare selv om vi ikke klarte helt å oppnå god komposisjon fordi vi var litt korte i beina våres...
Og stige hadde vi ikke med oss !
Tenk at et tre kan ha et så flott hjerte og en så varm sjel !
Herlig !
En dag i Anettes liv innebærer nye bekjentskaper for meg og det er alltid hyggelig. Elsker å bli servert god iskake, kaker og snadder ja. Etter en runde hos hennes nære og kjære ble det fart på kveldslyset trodde vi. Men neida, solen hang og hang, men vi fant ut at vi måtte nærme oss Rakkestad med forsiktige steg.
Vi bila derfor innom Tune kirke for å glane som vi sier på bygdemålet....
Innimellom fant vi lyset.....og det er jo alltid spennende å komponere noe, og spørsmålet om det er godt nok for andre ? Det veit en aldri for smaken er som baken, nemlig ganske så delt !!!
Kveldslyset ved Tunevannet og kirken var fin, og det var morsomt å gå litt rundt og forsøke å fange noe som kan fenge.Etter denne runden var tiden inne for litt kveldsmat, dvs. pølsedigg på Shell hihi...Vi er snåle sånn. Men dagen sto til ende og kvelden var ubarmhjertelig nær og vi måtte atter en gang gå til våre egne kjære menn som sikkert hadde "glemt" oss...I alle fall min mann uttrykte følgende da jeg kom hjem nærmere midnatt: Jeg er sulten ! Da minte jeg han på at det er mat hos mange andre damer rundt i bygda, og ikke minst, din mor ......Ja, men sa han - jeg trodde du var hjemme og stelte for meg jeg.......Ja, du kan tru !
Ekteskapet vårt er godt, og vi liker vel å erte hverandre litt. Sånn skal det være, men jeg deler også en del av mitt lille liv med ei venninne, familie, og jobb. Ekteskapet består av så mange parter at det er verdifullt å få litt tid fra hverandre for så å kose seg tett sammen igjen. Love you kællen min :) :)
Vel hjemme på søndagen titta jeg litt på de få fotografiene jeg hadde klart å utføre. Da fant jeg fort ut at jeg også skulle legge ut et lite bilde av orkidehavet mitt. Den ene planta bærer 28 roser altså ! Meget stolt at de har klart å stå siden mai og likevel ikke viser tegn til alderdom eller forfallenhet.
Tenk at en orkide kan glede så mye - når blomsten er borte er den ikke vakker, men så kommer skjønnheten plutselig frem igjen. Heia mine orkideer !
