Det er litt rart at det skal knoppes og sprettes hver eneste vår, men likevel er det som må til for at vi igjen skal se dagslyset, være mer ute, ta del i naboens hageanliggende m.v.
For meg er våren en av livets store høydepunkter - det er da jeg kommer ut av min egen "dvale".
Kroppen mykner, man får lyst til å være mer ute, være mer sosialisert også.
Anette og jeg hadde lyst på en vinterferietur et sted. Valget falt på Marker, men først og fremst Ørje. Vi startet reisen fra Rakkestad - over Linnekleppenfjellet, nedenom Øymarksjøen, vi fulgte denne frem til sentrum av Ørje. Parkerte, fant fotoutstyret vårt, og balanserte våre rådyre bein på holka opp til bakeriet.
Der fant vi en herlig krok i dette flotte bakeriet med mange minner og utrolig deilig mat (om enn litt stiv pris ?).
Vi spiste, skravla og skravla litt til...Faktisk trives vi så godt i hverandres selskap at vi egentlig kunne vært gift med hverandre ? Neida, vi holder oss til våre gode menn og vel så det og samles ved behov !
Tida går altfor fort i svært godt selskap, men ut gikk vi. Men først kjøpte vi sammen et pikekyss !
Det skulle vi overraske en viss herre oppe i Marker Sparebank ! Tror han ble overraska, for som han sa: jæ trodde jo dere ikke kom, men bare tulla om det se !....Oss to tanter tar man på alvor, kommer vi så kommer vi ! Om pikekysset ble spist, veit vi ikke - men morsomt å se mannen på jobb...
Vi måtte selvfølgelig kritisere hans manglende fotovegger på jobben - han måtte snarest ordne opp i det manglende for vi kom snart innom igjen....
Det ble ikke all verdens fotografering denne dag, men noen glimt ble det jo. Om kvaliteten holder til, får seerne selv bestemme !
Ørje er en litt forlatt sted hvor det bor folk, man har delt sentrum i flere små bolker - litt synd, men sant. De har jo små butikker, post og bank, rådhus og gamlehjem, skole og idrettshall og noen historiske steder.
Ørje brug, Mette Meng, Turisten m.v. Kanalmuseet må ikke forglemmes, men det er jo sjelden åpent !
Sommerstid er det mer turistvennlig dette lille stedet ved svenskegrensa. Men en ting kan man ikke ta fra Ørje: Belligenheten ved de flotte sjøene, nærheten til Stora Lee, idylliske kroker til å hvile innimellom slagene er her også.
 |
| Ørje Brug - kanalmuseet |
 |
| "Thor" venter lengselsfullt ut på sjøen |
 |
| Det tines innenfra |
 |
| Rust ved Kanalmuseets båtanlegg |
Etter en god runde på Ørje, satte vi oss like godt i merscha igjen. Det hadde selvfølgelig begynt å regne, og vårt utstyr er ikke laget for øs-pøs....
Veien gikk denne gangen på andre siden av Øymarksjøen - mest for å vise Anette hvor min mann har vokst opp - viste henne fotballområdet, bostedet til Kåre og Erna, hvor Ara som mannen min tilbrakte barneårene osv. Viste skolen og idrettshallområdet....Så gamlehjemmet som i dag er et spisested !
Vi kom også forbi Øymark kirke, så mange fascinerende hytteområder og drømmen er jo selvfølgelig en hytte et eller annet sted langs Øymarksjøen eller Stora Lee - gjerne ved Otteidområdet...
Men det har vi selvfølgelig ikke penger til - må da vinne i Lotto ......
Ved avkjøringen til Strømsfoss stoppet jeg merscha foran landhandleriet Holt.
Anette hadde aldri vært der, og der er det jo så morsomt å gå selv om vareutvalget og prisene er såder.
Men historien lever, butikken er jo enestående levende med samme inventar og ansattsjef som for mange år siden. Det du mangler finner du alltid her...både til båt og bil eller bare for å fylle opp i hytta/huset.
Det yrer mer av liv her når hyttelivet våkner etter vinterdvalen - sånn uti mai måned.
Da kommer Turisten på vannet igjen, hytteeierne som skal ha brød og VG/Dagbladet eller noen bare skal se kanalområdet og slusingen.
Forøvrig har man også sommerstid og deler av året ellers, mulighet til handel hos galleriet ved mølla. Mye flott å velge imellom.
Håper Holt landhandleri består noen år til - man veit aldri !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar