SKRABBERUDSKRATTEN 2013 - heia familien Bjørnstad

Ut på tur og aldri sur heter det et eller annet sted i ordspråkenes verden.

Vi - familien Bjørnstad med stort og smått - uten herr Ringnes som nylig Norgesmester og trøtt - var i skogen en grytidlig søndag morgen for å teste ut både kunnskap, regntøyet og ikke minst ha en familietur i skogen med smått og stort.

Speiderne hadde innbudt til storslagen konkurranse og gjev premie til det beste laget.

Da vi ankom Skrabberud var det ganske mange som allerede hadde ankommet. Etter litt påkledning bar det opp i påmeldingsbua og vi fikk lagnummer 13. Det måtte jo bringe lykke sa vi og kledde opp lille Marie med dette startnummeret. 

Det er jo en kjent sak at dersom farfar hadde fått startnummer så hadde vi ente sett noe til han fordi han har et forferdelig konkurranseinstinkt!

Speiderne åpnet konkurransen og så var vi i gang startnummer etter startnummer.

Første post var utrolig grei - trodde vi inntil vi sto igjen med to spørsmål!

Det ene lød uavbrutt og guri malla som vi slet for å komme fram til sjokoladen NON-STOP....

Jada...jada.....men den siste kom vi ikke på og er fortsatt irritert på konkurranselageren for vi var totalt uenig at TENOR var en sjokolade. Da vi kom hjem googla vi den og der se - sto det pastilleske. Da hadde VI rett ! Men pytt pytt...sånt noe skjer....Inntil noen andre beviser at TENOR har vært en sjokolade så står vi på vårt.....Derfor 9 av 10 rette bare her.

Så kom vi til noen tøyserispørsmål og der bomma vi på to fordi vi ikke klarte å tyde møll eller trillebår til stor latter...Konkurranseinstinktet på post tre derimot skal vi lite prate om...

Uansett, det regnet litt mer og plutselig sto mannfolka - og da mener jeg Håvard og Per Ivar i bare trusa midt i skauen.....Det skulle måles antall meter med KLÆR !!!!!!!!

Vi fikk ganske mange metre altså - til og med barnebarna og kjerringene måtte av med det meste....

Morsomt...inntil Hedda erklærte følgende høyt: Hvorfor står farfar i trusa i skogen ?

Det var ganske sleipt mange steder men det gikk generelt veldig bra med tre tuller på tur mellom 2 og 4 år. Løypa inneholdt en bra gangtrase men var ca 2.3 km lang totalt. Akkurat passe for et par timers lek og skøy.

Utover løypas konkurranse måtte vi gjennom både politikerspørsmål i kommunen og landsbasis, bygge klosser høyest (og vi var høyest i total score).

Etter turen fant farmor / mormor den største medsmurte matpakke noensinne inkludert lapper og syltetøy og småpremier til jentene for flott innsats.

Vi hadde ente tenkt på noe premie i det hele tatt for nå gnog sulten etter turmarsjen...

Etter maten lekte tullene litt og så var det plutselig tid for premieutdeling og den ville vi jo ha med oss...Vi satset på en topp 10 plassering for det var tross alt 25 lag med.

Etterhvert kom det frem at det var 5 lag som ikke hadde fullført marsjen.

Ok tenkte vi....

Og så begynte nedtellinga og det ble spennende for hvert lag som ble ropt opp og ente vi gett...

Jeg ante at Anita og Yvonne fikk noen glade miner og latter tenk om vi vinner stemme...

Ja, det gjør vi sa Håvard og gubben klart. 

Hå sa jeg...Men da lag nr 4 var ropt opp så var det bare pallplassene igjen.

Dermed var saken biff tenkte vi - vi vinner hele greia vi !

Snakker om konkurranseinstinkt - men sånn skal det være. Vi lærte fort Hedda opp til å skrike vi vant og løfte armene i været hvis vi ble ropt opp. Hedda var helt med og gjorde det samme som oss da laget ble ropt opp til årets Skrabberudskrattvinnere 2013!

Utrolig kult!

Utrolig morsomt!

Aldri vinnet noe så gjevt som speiderkonkurranse og nå er det forpliktelser som gjelder!

Sy inn familiens deltakernavn på striesekken og ha skautrollet på pokalhylla (plassert hos Anita).

Alle barna inkl de voksne barna, fikk halssmykke av tre med inngravert 1. plass på og da var småtrolla meget fornøyde ja.

Barnebarn, gleder, jubel og utrolig morsomt !

Noen dager i september må bare nytes når sommeren er på hell og likevel gir oss varme, sol og ikke minst barnslige gleder! Vi som er farmor og farfar fant ut at vi måtte ta med oss småtroll på tur fordi den ene var allerede bortskjemt i Tyrkia og vi kunne ikke gjøre mindre stas på to andre....

Så ble det tur til piratland, EU, Daftø camping, badeland og greier.

Hedda fikk hedersplassen i framsetet på bobilen og erklærte fort at her så man jammen mye av verdenen så høyt oppe man satt! Bare ved snack-en i Sarpsborg kom det nææææ - se den isen a (på taket).....deretter var det klart uttrykk for at der nede på åkern var det jordbær !

At farmor prøvde å si at de kommer neste år og ikke noe nå, var mindre greit....

Vi kom oss vel i havn ved Daftø camping uten grinete småbarn, uten bilsyke. Ut av bilen de for og inn for å betale og måtte bare si det: Farmor betaler sa Hedda til dama med klart uttrykk og mine.

Da var det vel ingen vei utenom?

Vi fikk oss en grei plass på en stille og fredelig oase ikke så langt fra toalett, lekeplass og vann.

Vi hadde vel ikke før parkert for trolla forsvant opp i nærmeste lekestativ og der ble de en stund.

Men vi skulle jo noe mer!

Daftø til tross for september hadde oppe i piratbyen og dit gikk vi opp alle bakkene og betalte oss inn.

Hedda og Linnea syntes det var stas - kjøre karusell, falle i vannet (Linnea), leke i svinghuske osv.

Etter noen timer her falt sulten på plass og hylte i stort felleskor på at nå måtte vi alle fire gå og spise.

Som sagt så gjort, pizza ble bestilt og saft måtte til. Rett utenfor restauranten sto en pirat med sitt seidel og viste oss hvordan vi skulle drikke...Hedda og Linnea kunne ikke være mindre dårlige nei!

Kvelden siger ofte på også på en hyggelig campingplass. Utover kveldinga var det yoghurt og barnetimelesning med farmor. Farfar fant opp kruttet og trakk ned himmelsenga hvor Linnea og farfar skulle ligge. Det var stoor stas å ligge der oppe sa Linnea og sovnet ganske fort.

Hedda derimot erklærte at hun var størst og måtte være våken lenge for Linnea var minst.

Som sagt så gjort så fikk vi lurt ho til senga der hun og farmor skulle ligge med ei god bok og noen bamser. Tror ikke farmor kom langt inn i boka før gjespen og Jon Blund møtte henne.

Da var ho vips i drømmeland - akkurat som Linnea.

Søndagen opprant etterhvert med duggfriske vinder og herlig frokost etterhvert. Men først fant vi det lille minibadet på campingen og det var akkurat det Linnea og Hedda trengte - eget bad med eget speil i passe kroppslig størrelse! Ansiktsvasken og tannpussen gikk som en lek og da sa også Hedda at pappa kan lage sånn han se....Da gjenstår det å se om piken får viljen sin :)

Vi måtte pakke ned i bobilHelga og det var koselig med to jenter hjemover også. De duppet litt av her og der og ble vekket ved badeland ved hotell Quality i Sarpsborg. Inn og betale ganske fort og så av med tøyet og på med badedrakta...2 1/2 time satte kreftene ut av spill og på med rent tøy og inn på mækkern for for i magen.
Etter dette skulle vi finne veien hjem og det gikk jo bra for begge jentene sovnet før første rundkjøring omtrent .....hadde vi gamle besteforeldre slitt dem helt ut ?

Tusen takk for turen Linnea og Hedda ! Vi er glad i dere vi <3

September, Tyrkia, livet videre, fotohverdagen, husarbeidet...

Plutselig finner man ut at reisen man bestilte i mars bare står foran døra gitt....Pakke, pakke lite, pakke mye - eller har vi denne gangen klart å pakke akkurat passe ? Neida, vi kom hjem igjen med noe nytt selvfølgelig og godt med lillekoffert nr 2...og så noen rene plagg en ikke hadde hatt oppe av kofferten nei.

I Tyrkia hadde vi det fantastisk deilig i leid leilighet nære alle fasiliteter i Side. Temperaturen på dag og natt var

bare fenomalt deilig - tenk deg 30 på kvelden og sval bris fra havet der du sitter på en faboulus restaurant og nyter det lillestore glasset med sval hvitvin og deiligste biffen du bare kan tenke deg servert til deg !

Fra vår leilighet hadde vi ca 12 skritt til bassenget og en gratis shuttlebuss til stranda 600 m unna. Vaktene måtte bestille hver dag for det var jo dit vi stort skulle og være. Sandkorn mellom tærne så varme, så varme....Vannet så smukt og svalende men likevel kjente en ikke alltid at vanntemperaturen nesten var like mye som på land ! Rent og flott har det vært der vi har vært så Tyrkia har vi ingen klager på.

På kveldene var vi stort sett å finne i en gul taxi inn til Side antikk / gamlebyen. Der var det noe for våres lommebøker og får våre sultne mager. Mariegullet hadde funnet ut for lengst at det å sove på kvelden var bortkastet fordi hun fikk alltid noe is eller kjærlighet-på-pinne etter hvert restaurantbesøk! Typisk utlandet å skjemme bort gullungen våres ja. Savnet gikk iblant til de to andre småttingene hjemme, men vi fant klær så de var ikke helt glemt i våre tanker nei.

Det å shoppe i Side er ensbetydende med pruting - noe jeg hater noe alldeles. Ikke vant til det, og ikke veit jeg hvor mye en skal gå ned. Som regel halverte jeg minst og så la jeg bittelitt på eller bare gikk. Noen sa det var greit mens andre ble snurt. Men tyrkerne har merkelig nok fått en annen holdning til shopping enn tidligere og det var mange steder vi gikk fredelig inn og ut av forretningene. Helt ålreit altså !

Glemmer aldri førstereisen hit med svoger og svigerinne som skulle se på tepper og guri malla og mye te - søøøt te - vi fikk servert...De startet husket jeg - med det største og dyreste teppene for fremvisning og endte opp med noen små som vi heller ikke ville ha. Det tok jo evigheter ! Men en morsom læretid var det den gangen....Nå har de jo der nede ikke lov til å hanke inn for salg, selv om restaurantene er mer enn ivrige på denne måten fortsatt.

En sommer er snart forbi - årets sommer har dog vært fantastisk bra på mange måter rent værmessig. En kan i alle fall huske at en har badet både her og der, hatt gode ferieminner til tross for det en har stått i og fortsatt står i med savn av en kjær broder.

Dagene har vært fylt av vemod og barnelatter - alt går jo hånd i hånd og man håper jo at de rundt oss forstår at slik skal det være.

Vi skal snart tre på oss høsthabitten og jeg håper at de som går i "hi" - stikker innom av og til - det trengs for mørketiden kan være hard og tøff i slike stunder. Jeg selv og min mann skal i allefall prøve å ta vare på noen som trenger det.

I blant tennes stearinslys og man mimrer - det er faktisk litt godtvondt!

Fotoklubben har kommet godt i gang og vi har masse å gjøre til tross for at vi er en liten hobbyfotoklubb. Rakkestad Kommune skal ha sitt, Marker Sparebank med ny årskalender neste år, nyss ferdig med årets flotteste bok i hele as Norge: turboka for Rakkestad - sykkel og gangturer for alle ! Samtidig planlegger vi ny fotoutstilling i november så hold av noen timer så har du kanskje din julegave i boks ? Uansett, velkommen inn for en titt eller flere, kritiser og ros mottas med stor takk!

Når jeg ser tilbake, ser jeg også at jeg har blitt litt sliten i høst. Nå er tiden inne for å roe ned, finne nye krefter og styrke i den hverdag man er omgitt av. En tilbringer jo mer tid på jobb timemessig i våken tilstand enn hjemme, så det er viktig å få litt adspredelse også. Bobillivet er for vår del ikke helt slutt, vi tar med totullene Hedda og Linnea i helga til Daftø camping med togkjøring og bading i Tanum på søndag. Tror det skal bli ålreit vi. I tillegg har vi planer om en oktobertur til Jylland og Skagen hvis vinteren ikke starter altfor tidlig - vi har jo tross alt ikke pigger på bobilHelga nei.

Arbeidsmessig venter en knalltøff høst og det har forøvrig vært stortingsvalg så en er spent på de tingene som kan skje hos oss i allefall. Virkninger er lovet og da spørs det om de nyvalgte klarer å følge opp. For min del kunne de røde styrt litt til, men kanskje greit med litt skifte også iblant ? Ja, vi får følge med og sjekke ut etterhvert om det blir store forandringer til det bedre for oss besteborgere av allmuen med ordinær lønn og uførepensjon!

Uansett hvor du er i verden, ta vare på deg og dine. Lag litt god mat og be inn til candlelightsupper - høstens grøde fra bonden smaker fantastisk godt ! Ta for deg av gledene andre gir deg eller den lille rosen du får - du er faktisk verdt det !

Vi snakkes før eller seinere

 - kanskje du bare stikker innom i "rotehuset" vårt når du har lyst ?

August og de aktivitene en har hatt å "stri" med...

Merkelig nok kom sommeren i år gitt og fortsatt er den her.... Er så glad for denne sommeren 2013 og varmen, sola, lite regn, gode reiser og opplevelser i tur og orden.
Ferien var unnagjort for oss i juli, men vi skal snart stikke avgårde igjen nå til helga. Hadde vi bare visst hvordan sommeren 2013 skulle bli, hadde vi nok droppa Tyrkia-reisen som står for døren, men hvem kunne vel vite det etter tre års erfaring ?
Men det skal likevel bli godt å komme bort litt for ferien har vært litt "trang" og slitsom i år med en senvår som hadde følger for vår lille familie.

Savnet er stort og det merkes av og til godt at man har liksom lyst til å ta opp telefonen og ringe til bror, men det går jo ikke. Dagene kommer, men det er også noen øyeblikk som bare står stille hvor hjertets smerte er stor.Vi velger ikke alltid våre kamper, noen blir vi bare tildelt og da må vi stå han "av". Men står vi av en slik sorg ? Vi lærer vel bare å leve med sorgen for hjertet er splittet og savnet vil alltid komme opp til overflaten nu og da. Det er i alle fall min erfaring gjennom mange år med tap av nære pårørende og de man er blitt veldig glad i.

Her jeg sitter på kjøkkenet idag, ser jeg glade ungdommer i aktiv prat og sykling utenfor vinduet. Livet går videre - ja, det skal det og vi skal være bevisste på våre valg videre.

I starten av august hadde barnehagene og skolene stengt for såkalte planleggingsdager. Da passet det jo veldig bra at farfar/morfar hadde kveldsturnus på jobben og at farmor/mormor hadde fri/bytta arbeidsdager torsdagen og fredagen. Foreldrene til Hedda og Linnea kom med to stk småkryp onsdag og de fikk dermed to netter og to fulle dager hos oss. Mariekrypet kom tidlig torsdag og like tidlig fredag. Det gjorde jo ikke noe, for de to andre våknet omtrent ved hanegalgry...Og så hadde pappaen Håvard sagt at de sov lenge hvis de overnatta borte...Ha ! Ha !
Torsdagen var ikke noe utesærliglekedag, men ut kom vi likevel litt her og der. Huskene er populære, det samme er kjeglinga med dukkene her i huset, sengehopping er særs gøy inntil de oppdaget oss voksne hehehe....Utrolig hva besteforeldrene skal akseptere av frie lekegrenser hehe....Men tror de har det godt, i alle fall finner det godteskåla i skapet uten noe problem. Må bare huske på å fylle litt av og til. Men de har jo også funnet ut at pasta er grei godtemat, det samme er pizza, reker (...!...) og lapper. At farmor/mormor steker gode lapper er det ingen tvil om for de forsvant som dugg for sola !
Fredag kom med morgensol men det gikk fort over til øs pøs. Da var regnhabitten på plass og gummigakker også og biltur ut til Kolbjørnsviksjøen med nistepakke og youghurt.
Leken gikk hardt for seg i vannkanten og en må si at regntøyet fikk testet seg ut fullstendig. Det er forresten ikke helt vanntett nei....så hjemover satt det tre tuller i farmor/mormors jakker og tepper og i bare "messingen" og det var jo gørmorsomt da !
Vi fikk stadig stikk om at hadde dere ikke pakka med klær asså ? Neida, vi trodde jo regntøyet holdt tett vi !!! Men det var før vi visste at de gikk på "dypet" i innhavet hehe...

Jeg tok på meg et lite fotooppdrag når det gjaldt bryllup her i august også. Det var aldeles ikke meningen fordi bryllup er svært så omfattende når det kommer til foto, ansvarliggjøring og ikke minst, tenk om man ikke får et eneste bilde fra aktuelle seanse ? Den store skrekken er vel alltids et dårlig rykte, men samtidig så man av og til stille opp og prøve ut sine grenser. Planlegging er svært viktig og jeg brukte ca to kvelder på dette, og så tillegg for en titt alene på Bygdetunet for "rundgang"/gjennomgang av tenkelige seanser. Viktig å ikke planlegge for mange scener men maks 3-5 og så tenke stående, portrett, ringer, sko, blomster evt og så forlovere, brudepiker...Noen vil sikkert ha inn egne innspill som motorsykkel, gammel veteranbil, piknikteppe osv. Men det aller viktigste når man planlegger bryllup ute er jo været !! Akk og sukk - DET rår man ente over skal jeg si deg, og på denne dagen øspøset det ned deluxe akkurat den timen fotoshooten skulle være...Typisk meg å være så uheldig da ! Men jeg fikk til noen, men alle shootene er parets så de kan jeg ikke dele. Likevel tar jeg meg friheten til et bittelitte innblikk og så får brudeparet "rise" meg i ettertid...

Tiden etter et bryllup er også omfattende og omslukende kan man si. Det skal gås gjennom og kritiseres hvor hver lille detalj har en avgjørende faktor for hva man gjorde og fikk til. Har man klart planleggingen godt nok, skal det meste være i boks, men når været sviktet, da har man noen få sjanser og så må man satse på at det kom i boks det som skulle være nødvendig. Vi fikk ikke til piknikken ute i det frie da det øset ned som verst, vi fikk ikke til veteransykkelen av ulike årsaker, men vi fikk da til noe annet. En erfaring rikere og det er jo en kjennsgjerning at vi har få gode studiomuligheter her i bygden som et alternativ. Det gode gamle utstillingslokalet i Midtstuen er vakre og mulighetene er der, men denne gangen var det ryddejobb og annet snuskeri der som hindret meg i slik bruk...
Men summen av dette var et vakkert og flott brudepar og lykke til på ferden videre !

Jeg måtte en dag i august rydde litt inne på "kontoret"....Greit nok at barnebarna hadde rota, men det hadde jammen jeg gjort au....Innimellom ting og tang datt det jammen ut et bilde - et bælgammelt historisk bilde ! Fra min konfirmasjon da jeg hadde fått permanent og krøller i håret som en voksen dame hos Solveig Bull - glemmer det ALDRI! Frisøren er det vakreste mennesket og kællen med som jeg veit om, men ærlig talt som de voksne masa om at nå var vi damer til konfirmasjon og skulle ha permanent !! Stakkars meg da !!!!
Heldigvis synes krøllene ikke noe så særlig mot den brune seksjonen hjemme hos oss på mølla....Her sees fra venstre oldemor Magna Stensrud som var min mormors mamma, mormor Margrethe Strøm som var gift med morfar Reidar Strøm og mamma til mammaen min Lillian Strøm. Mormor Margrethe døde dessverre så altfor tidlig fra oss men jeg husker henne som den staute kvinnen hun var med sitt utrolige gode og vakre sinnelag. Til tross for mangeårige smerter og et liv i lille"helvete" sto hun løpet ut. Husker bestemor den dag i dag og skulle ønske jeg hadde hatt flere bilder av henne.
Mamma Lillian er samboer med Rolf og bor i Sverige. Vi har liten kontakt men det er jo noe av livets "landevei" av ulike årsaker.
Utrolig rart å se litt tilbake, men det tyder vel på at jeg begynner å bli gammel ?

Bildet over ble tatt på min konfirmasjonsdag...Pappa Erling Olsen til høyre...og gurimalla for noen gardiner vi hadde i 1979 a ....Historien lever...

Gubben og jeg tok oss en tur med BobilHelga den helga som var nå. Utrolig at august kan gi oss 24-25 varme grader, flotte netter og vakre minner!
Vi - eller rettere sagt jeg - hadde vel lyst til Sjølyst og ikke minst Tjuvholmen, men ikke min tilsvorne ektefelle nei. Han ville nedover svenskekysten men jeg sa stopp maks en time reise denne gangen..Da ble det Strømstad - som mange ganger før. Men vi opplever og blir kjent med Strømstad litt her og der og ofte via bakveien. Alltid noe spennende på gang der nede i EU.
Vi havnet på campingen ved Seläter en stille skogscamping kan vi vel si ? Men lite folk = mye ro og avslapning. Natta til lørdag var herlig småkald som august pleier å gi oss, men grytidlig kom sola og varmen igjen. Vi fant syklene og farta inn til storstaden og det var jo selvfølgelig MARKED der !!! I år igjen....men kult nok, vi fikk gått og sett på "livet" og handla lite, men hadde det hyggelig lell. Etter noen timer sykla vi videre ut av Strømstad og stoppet litt for stekte nudler med kylling og grønnsaker. Greit nok og mektig ja, og så var det å trille igang igjen til campingen. Heldigvis er Strømstad noenlunde flatt....til mors store glede !
Søndagen opprant med like vakre takter fra vår himmelske sol - Koster neste !
Avgårde og det må sies folkens; vi kan pakke bobilen og dra avgårde på ca 5 minutter !
Herlig ! Gjennom bakgatene og ned til offentlig parkering med skilt kroner 30 for markedsparkering. Fant kronasjene jeg i sek men det holdt jo ikke for kællen utafor skulle ha 60 spenn!!! Sto ente noe om det sa vi men vi hadde visst for stoor bil !
BobilHelga er ikke stor - akkurat passe som madammen sa kællen min da men vi punga ut vi - stakkars svenskene - vi unner dem noen oljekroner vi som tjener megafett (?)...
Ferja til Nord-Koster var smekkfull. Og det var den tilbake og !
Vi kosa oss godt på Nord-Koster med sykkel og apostlenes hester, så to fyr og gikk litt i sjøkanten med syklene og storkosa oss med medsmurt niste og drikke. Pauset og tiden fløy i godt selskap. Ferden tilbake innebar Kontoret og middag i Strømstad.
Deretter dro vi våre kropper ned igjen til bobilHelga som sto og ventet trygt og godt. Vi er jo alltid litt spente på når vi forlater "udyret" for å se om hu står der like hel og god når vi kommer tilbake. En hører historier om ditt og datt - av egen erfaring skal en jo lære, godt med alarm - synlighet inn og de utenfor ser hva vi "ikke" har....

August har vært hendelsesrik og ikke minst travel. Skolestart for mange og merarbeide på "meg", hektiske dager med plenklipping og litt bedrydding og kællen har vært flink til å male mur. Nå har vi bare garasjeporten igjen. Ting tar tid og det skal være slik - vi må kjenne at vi lever her og nå.
Ha en riktig god dag inntil du leser om oss igjen :)

Fotoklubben har startet - jippiiii !!!

Fields of Gold - modell Rebekka T



Deler av syv søstre - landskap


Ja, så utrolig trivelig å treffe alle gutta og ungjentene igjen i fotoklubben...
Vi deler gleder, bilder og kritikker i massive omslag - alt fra latter av egne ferdigheter og feilskjær til begredeligheter samt en god posjon med selvironi!
Det er en klubb som favner vidt men konkurransen er beinhard.
2012 og 2013 får heller gå i glemmeboken for min del når det gjelder poeng og greier, men jeg presterer da noe? I allefall prøver jeg å fornye meg i år så da får vi se på lang sikt. Uansett er det IKKE mitt mål å være best, men å kunne prestere i det lange løp på det nivået jeg befinner meg og som jeg liker å drive med...
I fotoklubben håper jeg at vi får til planene om en Patrick Larsson kurs på våren 2014 - det hadde vært spennende. Andre - dvs gutta - skal på tur til Svalbard før påske neste år og er misunnelig på dem for det. Det hadde vært utrolig morsomt ! Men jeg har IKKE råd til det !!!!
Håper de får med seg noen interesserte fordi det er bra opplegg i to tre dager med scooterkjøring og massevis av tid til foto og læring. Med seg på laget har de en erfaren Svalbard mann/kjennmann også.
Forøvrig har jeg meldt meg på lyssettingskurs igjen og denne gangen hos CB fotostudio i Askim i oktober/november. En må lære litt også...Og så har jeg anskaffet meg Quadra belysningsboks med tilbehør så jeg ikke står der uten "bistand" i mørkere settinger...Skal bli morsomt å se om utstyret holder det det lover !!
Har forøvrig gjennomført et bryllup og det var særs krevende med både prat med brudeparet, planlegging, væromslag som gjorde at man måtte tenke litt fort, opprydding og avlevering i ettertid.
Det vil nok være slik at jeg sjelden eller aldri tar denne type oppdrag, for ansvarsfullt og her mener jeg at noen av oss amatører må styre unna for kvaliteten kan bli alt for dårlig når man har lite erfaring på noe sånt. Et bryllup skjer bare en gang og forhåpentligvis skal det vare og da må minnene sitte...
Men det var da lærerikt og jeg ser selv klart mine forutsetninger og ikke minst, begrensninger...
Ha en god dag hvorenn du er - nå gleder vi oss til høstens fotomaraton i fotoklubben:
Oppdrag Marker Sparebank - ny kalender 2014
Oppdrag Rakkestad kommune - informasjonsbrosjyre og næringslivsinformasjon i miniatyr
Oppdrag Østfoldfotografen
Oppdrag utstilling i november 2013 på Galleri Midtstuen

Ja, det blir en travel høst - jeg ser deg vel ?
 

Sommer og jentetur :)

Den blomstertid nu kommer
med lust och fägring stor
Nu nalkas ljuva sommar
då gräs och gröda gror
Med blid och lidlig värma
till allt som varit dött
Sig solens strålar närma
och allt blir åter fött...



En tur med Anette gir alltid mening, glede og ikke minst gode og laaange samtaler. Det er noe spennende som skjer hver gang - dvs. vi glemmer å fotografere ! Er det ikke snålt at vi bærer med oss sekk med fullt opp av fotoutstyr og så skravler vi heller, går inn på en god kneipe og spiser bittelitt eller storkoser oss med druer, epler, vann eller bare sitter på bryggekanten og dingler med beina ?
Jeg tror noe av det som kommer av seg selv, gir litt lykke på veien og ikke minst den gode samtale som gir et sprang videre når man har en venn som drar seg opp gang etter gang ! Uten en venn tror jeg hadde hatt et lite innholdsrikt og kjedelig liv rett og slett....
Vi har ikke store krava når vi skal ut på tur, men det må være noe for øyet og ikke minst noe for magen. Noe for øyet ble denne gangen Preus museum i Horten og for en flott utstilling med ville dyr fra Afrika og Masai Maara og Serengeti nasjonalparker tatt av Nick Brandt ! Anbefaler alle jeg til å sjekke ut utstillingen, eller i det minste, Preus fotomuseum. De har også et verdifullt bibliotek du kan sitte i timesvis - obs åpent på bestemte dager... Etter museumsrunden og ikke minst en titt inn i ubåten ved sjøfartsmuseet, var tiden kommet til enda mer skravling, litt matinnhugg osv. Vi koser oss på tur vi !

Vi fant etterhvert også frem fotolinsene og kameraene våres. Først en runde med bil i Mosse/Larkollenområdet og du verden hvor mye vakkert. Vi havnet på Rygge kirke og tusla litt rundt og laget en intern konkurranse om dagens bilde i blomstringens tid/tegn.

Anette vant !

Det gjorde forresten jeg og !

Med to damer som skulle velge og alltid er så YDMYKE overfor hverandre måtte resultatet bli uavgjort hehe hehe....

Videre på vår ferd fant vi et tre med hjerte i !

Utrolig men sant, og det var liksom dagens høydare selv om vi ikke klarte helt å oppnå god komposisjon fordi vi var litt korte i beina våres...
Og stige hadde vi ikke med oss !
Tenk at et tre kan ha et så flott hjerte og en så varm sjel !
Herlig !

En dag i Anettes liv innebærer nye bekjentskaper for meg og det er alltid hyggelig. Elsker å bli servert god iskake, kaker og snadder ja. Etter en runde hos hennes nære og kjære ble det fart på kveldslyset trodde vi. Men neida, solen hang og hang, men vi fant ut at vi måtte nærme oss Rakkestad med forsiktige steg.
Vi bila derfor innom Tune kirke for å glane som vi sier på bygdemålet....
Innimellom fant vi lyset.....og det er jo alltid spennende å komponere noe, og spørsmålet om det er godt nok for andre ? Det veit en aldri for smaken er som baken, nemlig ganske så delt !!!
Kveldslyset ved Tunevannet og kirken var fin, og det var morsomt å gå litt rundt og forsøke å fange noe som kan fenge.

Etter denne runden var tiden inne for litt kveldsmat, dvs. pølsedigg på Shell hihi...Vi er snåle sånn. Men dagen sto til ende og kvelden var ubarmhjertelig nær og vi måtte atter en gang gå til våre egne kjære menn som sikkert hadde "glemt" oss...I alle fall min mann uttrykte følgende da jeg kom hjem nærmere midnatt: Jeg er sulten ! Da minte jeg han på at det er mat hos mange andre damer rundt i bygda, og ikke minst, din mor ......Ja, men sa han - jeg trodde du var hjemme og stelte for meg jeg.......Ja, du kan tru !
Ekteskapet vårt er godt, og vi liker vel å erte hverandre litt. Sånn skal det være, men jeg deler også en del av mitt lille liv med ei venninne, familie, og jobb. Ekteskapet består av så mange parter at det er verdifullt å få litt tid fra hverandre for så å kose seg tett sammen igjen. Love you kællen min :) :)

Vel hjemme på søndagen titta jeg litt på de få fotografiene jeg hadde klart å utføre. Da fant jeg fort ut at jeg også skulle legge ut et lite bilde av orkidehavet mitt. Den ene planta bærer 28 roser altså ! Meget stolt at de har klart å stå siden mai og likevel ikke viser tegn til alderdom eller forfallenhet.
Tenk at en orkide kan glede så mye - når blomsten er borte er den ikke vakker, men så kommer skjønnheten plutselig frem igjen. Heia mine orkideer !

Søskenkjærlighet og en liten overraskelse til mor...

4 bla søsken skulle avfotograferes til sin mors store overraskelse på mors 45 års dag!

Det er ikke alltid lett å holde overraskelser unna mødre - til det har mødre for mange "antenneradarer"........Utrolig hvor snokete mammaer egentlig skal være hihi...

Men vi klarte det - og så flotte barn !