Ut på tur og aldri sur heter det et eller annet sted i ordspråkenes verden.
Vi - familien Bjørnstad med stort og smått - uten herr Ringnes som nylig Norgesmester og trøtt - var i skogen en grytidlig søndag morgen for å teste ut både kunnskap, regntøyet og ikke minst ha en familietur i skogen med smått og stort.
Speiderne hadde innbudt til storslagen konkurranse og gjev premie til det beste laget.
Da vi ankom Skrabberud var det ganske mange som allerede hadde ankommet. Etter litt påkledning bar det opp i påmeldingsbua og vi fikk lagnummer 13. Det måtte jo bringe lykke sa vi og kledde opp lille Marie med dette startnummeret.
Det er jo en kjent sak at dersom farfar hadde fått startnummer så hadde vi ente sett noe til han fordi han har et forferdelig konkurranseinstinkt!
Speiderne åpnet konkurransen og så var vi i gang startnummer etter startnummer.
Første post var utrolig grei - trodde vi inntil vi sto igjen med to spørsmål!
Det ene lød uavbrutt og guri malla som vi slet for å komme fram til sjokoladen NON-STOP....
Jada...jada.....men den siste kom vi ikke på og er fortsatt irritert på konkurranselageren for vi var totalt uenig at TENOR var en sjokolade. Da vi kom hjem googla vi den og der se - sto det pastilleske. Da hadde VI rett ! Men pytt pytt...sånt noe skjer....Inntil noen andre beviser at TENOR har vært en sjokolade så står vi på vårt.....Derfor 9 av 10 rette bare her.
Så kom vi til noen tøyserispørsmål og der bomma vi på to fordi vi ikke klarte å tyde møll eller trillebår til stor latter...Konkurranseinstinktet på post tre derimot skal vi lite prate om...
Uansett, det regnet litt mer og plutselig sto mannfolka - og da mener jeg Håvard og Per Ivar i bare trusa midt i skauen.....Det skulle måles antall meter med KLÆR !!!!!!!!
Vi fikk ganske mange metre altså - til og med barnebarna og kjerringene måtte av med det meste....
Morsomt...inntil Hedda erklærte følgende høyt: Hvorfor står farfar i trusa i skogen ?
Det var ganske sleipt mange steder men det gikk generelt veldig bra med tre tuller på tur mellom 2 og 4 år. Løypa inneholdt en bra gangtrase men var ca 2.3 km lang totalt. Akkurat passe for et par timers lek og skøy.
Utover løypas konkurranse måtte vi gjennom både politikerspørsmål i kommunen og landsbasis, bygge klosser høyest (og vi var høyest i total score).
Etter turen fant farmor / mormor den største medsmurte matpakke noensinne inkludert lapper og syltetøy og småpremier til jentene for flott innsats.
Vi hadde ente tenkt på noe premie i det hele tatt for nå gnog sulten etter turmarsjen...
Etter maten lekte tullene litt og så var det plutselig tid for premieutdeling og den ville vi jo ha med oss...Vi satset på en topp 10 plassering for det var tross alt 25 lag med.
Etterhvert kom det frem at det var 5 lag som ikke hadde fullført marsjen.
Ok tenkte vi....
Og så begynte nedtellinga og det ble spennende for hvert lag som ble ropt opp og ente vi gett...
Jeg ante at Anita og Yvonne fikk noen glade miner og latter tenk om vi vinner stemme...
Ja, det gjør vi sa Håvard og gubben klart.
Hå sa jeg...Men da lag nr 4 var ropt opp så var det bare pallplassene igjen.
Dermed var saken biff tenkte vi - vi vinner hele greia vi !
Snakker om konkurranseinstinkt - men sånn skal det være. Vi lærte fort Hedda opp til å skrike vi vant og løfte armene i været hvis vi ble ropt opp. Hedda var helt med og gjorde det samme som oss da laget ble ropt opp til årets Skrabberudskrattvinnere 2013!
Utrolig kult!
Utrolig morsomt!
Aldri vinnet noe så gjevt som speiderkonkurranse og nå er det forpliktelser som gjelder!
Sy inn familiens deltakernavn på striesekken og ha skautrollet på pokalhylla (plassert hos Anita).
Alle barna inkl de voksne barna, fikk halssmykke av tre med inngravert 1. plass på og da var småtrolla meget fornøyde ja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar