11. oktober 2020

Et halvt år med Covid-19 og hva har vi egentlig gjort?

 


Ja, du - dette ble veldig annerledes denne våren, sommeren og høsten. Covid-19 kom som et brak inn i vår familie men vi slapp veldig billig unna - og foreløpig tror jeg vi rir det over. Ingen har blitt smittet, men flere av oss og jeg har vært til testing. Det å gå og vente på et testsvar er ikke noe hyggelig. Tankene kommer - hvis jeg har viruset, hvem har jeg vært hos, i kontakt med privat/jobb/butikk og familie? Tanker om å ha kunnet smitte noen uten at en er klar over det er jo svært høy da viruset er meget usynlig. Sender uansett varme tanker til de som er rammet, har vært rammet og ikke minst har mistet kjære på grunn av viruset i inn- og utland.


Dager kommer og går. Våren gikk sin skeive gang med masse ekstrajobb i form av en mann som var mye borte i ukesvis før han dukket opp, sov og spiste litt samt dusjet seg ren etter dager i lastebilen. Flink mann jeg har, men en krevende situasjon for oss begge to da han er lite hjemme og det vil jo alltid være noe en har bruk for fra sin bedre halvdel .... Vi har kommet dit at vi har eldre på en side og mange herlige barnebarn. Like krevende begge deler! Tiden strekker ikke til så mye annet enn familie, jobb og noen fridager i ny og ne. 

Vi har jo ei campingvogn og fant vel fort ut at vi var glade for en spotplass ute på Husborn friluftsområde. Der tilbrakte vi tida fra mai til september, og vips var sommeren over. Vi har fått mange hyggelige minner og ser gjerne tilbake til en slik god sommer selv om Covid-19 satte mange ting på skjerp som kos og klemmer med barnebarna og "andre". Preken har gått likevel. Solnedganger har vi hatt nok av. Soloppganger også - viktig det å våkne, høre lyder fra fugler og andre mennesker som tusler rundt på et friluftsområde. Bading var jeg tidlig på med - tenk 21. mai var jeg i vannet ...kaldt som bare det....men overlevde! Ble mye bading da jeg tok med jobben til skaus og det var befriende for hjemme satt jeg bare der likevel....


Utpå høsten kom tanken om at nå var viruset gått tilbake men der feilet vi. I september/oktober tok det seg opp og Rakkestad fikk seg en "smekk". Vi våkner jo litt med håndvask igjen og avstand - og sitter her i skrivende stund og venter testsvar. Etter ei uke med forkjølelse turte jeg ikke annet.....Ikke minst for det ansvaret jeg har for eldre og familie samt arbeidskollegaer.

September ja - vi tok ut to uker med litt fri vi og kjørte først til Kistefos - så over Hardangervidda og over til Stavanger. Hjemover langs Jøssingfjorden - Lyngdal - Horten og Rakkestad. Fikk gode timer sammen og var ellers plaget med en del regn hele døgnet. Legger med noen bilder fra årets begivenheter, og kan vel si at reiselysten ikke har stoppet men økt. Jeg drømmer faktisk nå om Ancona i Italia, Cinque-terreområdet i Italia, Roma i Italia, Paris i Frankrike, Australia og Vietnam. Spørs veldig når vi får reist igjen - men håper det. Unner alle der ute og ta vare på sine drømmer og bruke tida godt til familie, kjæresten og vennene. Det kommer en tid da viruset blir borte! Ha en trevli dag! 











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar