Ordtaket får stå for seg selv, men mine tanker i dag går til en vakker vårdag i det Herrens år 1982. Tenk at man skulle bli truffet av Amors piler.....
En vakker stor og flott guttepjusk på skolebussen jeg ofte speidet etter, glimtet i øyet var der der han satt fremst i bussen som oftest på høyre side.....
Drømte vel om å bli sjåfør eller kjøre noe stort kanskje ??
Så en dag var han ikke mer på bussen, men farta rundt i en liten gul Opel Ascona som han hadde spart sine hardt arbeidede penger til....
Dette kunne jeg ikke unngå å legge merke til ....skaffet meg fort en hobby som kneskadet håndballspiller som trengte oppvartning og ikke minst; litt skyss på veiene i det ødske land Degernes.....
Han beit på !!!
Ikke veit jeg om han har angret en dag eller ei uke, men nå har jeg bundet han fast og last til min høyre side i tykt og tynt.
Ja, det har nok ikke vært bare bare her i familien heller. Dager kommer og går, man har sitt lune humør eller raseri over ting og tang som ikke alltid har gått rette veien...Men ekteskapet har tålt sin prøve og vel så det.
Vi har vært gjennom dager med sorg og utrolig savn. Vi har vært gjennom gleder og barnslig morro da våre egne to små ble født. Vi har vært gjennom fortvilelse når penger ikke har strukket til og spist "striskjorte og havregrøt". Vi har gått hånd i hånd og kost oss med hverandre i ensomhet. Vi har vært sammen med andre og delt gleder og sorger. Vi har hatt mange flotte stunder og jeg kommer ikke på en eneste grunn til å ikke gå fra han pr idag. Han har absolutt alt jeg kan kreve og litt til !
Min vakre mann er omsorgsfull, øm og kjærlig. Han er arbeidssom og flink. Han er sta som et esel men også den som gir seg når jeg har "rett". Han er omsorgsfull til de grader at hans mor fortsatt er et stort kapittel i livet vårt. Men jeg elsker svigermor ! Og svigerfar !
Vår lille familie har blitt stor nå, vi har fått tre tullejenter på rekke og rad og de holder oss gamle unge!
Når jeg ser tilbake på bryllupsdagen vår, husker jeg noe fra din tale (har selvfølgelig hele talen hjemme i albumet..) : Du er sola mi - sa du !
Ja, jeg stråler sikkert av og til, men jammen har jeg også gretne dager ....Som alle andre har vi flest hverdager og færrest av helger....
Men er det ikke slik at livet blir til som du selv velger å leve og ta for deg ?
Må man gå rundt å sture ?
Hvorfor ikke dele gleder og gode dager med skravling over hekken med naboen eller kanskje ta med ei pølsepakke ut i skogen og bare grille litt ?
Det er for meg viktig at man har ro og omsorg. Men omsorgen må ikke ta overhånd, man skal være selvstendig i ekteskapet men være to i ett men samtidig rom for frihet og gjøremål hver for oss.
Her har min elskling sykkeldilla mens jeg "hater" å trene...Men har kommet meg bittelitt...Må jo gå og bøye meg litt m.v når jeg driver min fotohobby...så litt trening kan det vel kalles ?
Det hører med til historien at vi ofte har med sykkel på våre inn og utturer med bobil..Da passer jeg på å overta rattet og han må sykle "resten av veien" til målene våre....Da får jeg trimmet gubben se !
Å tenke tilbake i 30 år er en uoverkommerlig oppgave i hovedgrunn. Det har skjedd mye og det kommer til å skje mye. Verden vil forandres og vi med. Men klarer vi å eldes med å skape ny giv i vårt forhold ? Klarer jeg å gi nok av meg selv til at han fortsatt holder ut med tuppelina som han kaller Molly ? Jeg må prøve - jeg elsker han selv om jeg daglig ikke forteller han det. Men jeg kjenner at med årene blir man mer ydmyk og harmonisk og skaper det lille rommet vi to i atmosfæren vi har bruk for for å stå det videre....
Jeg vil ha flere år min kjære Per Ivar ! Glad i deg....
La oss bli gamle sammen, sitte på en benk og høre fuglekvitter og fore ender....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar