2o15 er her, et nytt og uåpnet år med blanke ark og fargestifter tel....

Solnedgang juli Ebeltoft, Danmark 2014

Jippi, jeg klarte 2014 - og på full fart inn i 2015 med begge beina i behold!!!

Det er for meg noe spesielt å se tilbake på 2014. Tror jeg da? Hm, la meg tenke!

Året 2014 - hva har det gitt meg?

Mot Hjerkinn, Anette-turen til Mørekysten

Jo, det første jeg kommer på - er en liten smal uke med Anette. Go-venninna mi gjennom tykt og tynt - ei venninne du bare har once-in-a-life og som du kan snakke med om absolutt alt og som er der uansett om du våkner med det trøtte morratrynet og snørr i bartebremsen, eller som smiler til deg når dagene er gråe...

Randi fylte 20 år, og vi var der! Agnes, Hedda, Linna og Marie på bamsefar..

Det andre jeg kommer på, er mine tre elsklinger over alt på "jord". Hedda, Linnea og Marie.

De har uansett i løpet av det året som har gått, gitt meg mange gode og artige opplevelser. Det har vært latter, det har vært streng stemme, det har vært få lov å hoppe i sofaen, det har vært lov å komme inn i besteforeldresenga og storkose seg lenge en morgen eller flere. Disse tre gir perspektiv på livet. I sannhet! Jeg får stadig høre at "de veit alt", de "kan alt", de "eter alt", og at de vil ha mer av oss to gamle her i heimen. Det er jo en utrolig tillitserklæring når de sier til sine foreldre at - skal vi ikke sove her snart a? Eller - vi vil farmor/mormor?....Det å "snuse" inn barnas godhet og oppvekst, er for meg alfa og omega. Må jeg få lov å være en god farmor/mormor og at de husker meg som den jeg er. Elsker dere!

En liten "greie" som av og til kan sette seg i minnebanken, er ting som bare skjer og som skjer sjeldent, men som kommer som en kule i overraskelsesmomentet. En dag hendte det på jobben at en av mine "kunder" fortalte at jeg hadde satt livet hennes i riktig lys, hun så nå fremover og bare gledet seg over å trå til i samfunnet igjen. Jeg hadde gitt henne så mange riktige "dytt", og det takket hun for. Vi avsluttet samtalen husker jeg med å si at vi ikke kan leve våre liv for andre, men være ærlige for seg selv og ta sine egne valg og stå for dem og tørre satse! Det å få tilbakemelding fra noen du arbeider med er viktig. Jeg er kun et helt enkelt menneske med min egen ryggsekk som erfaring, men jeg kan spille på noen "strenger" og vil man selv noe her i livet, så går det som regel bra.  

 

Jeg får aldri takket familie og ektefelle nok for dem de er. Å takke er livets selvfølgelighet, men må ikke bli så vanskelig at man ikke får sagt det nok. Takke for gode måltider, takke for gode samtaler, takke for at man er på en liten reise sammen, takke for at man deler sorger og gleder. Rett og slett takke for at noen holder "ut" med meg! Takk min eiegode mann, mine barn og øvrige familiemedlemmer. Er veldig stolt av dere alle sammen!

Min eiegode mann i Kristinehamn våren 2014..En flott mann se! Og bobilHelga med..

Året 2015 har jeg få fortsetter for. Det som kommer, kommer. Jeg skal gi litt mer blaffen, være mer til og kjenne på min egen trivsel og kanskje bygge opp mer kunnskap innen to områder jeg har lyst til. Disse to områdene er "mine" tankefeller og har vært det noen år. Jeg skal ta fatt på de nå, det er på tide og jeg håper jeg i slutten av 2015 kan si og se tilbake på om jeg har klart det eller ikke. Spennende! I allefall for meg som veit hva det er! 

Jeg ønsker deg og dine et riktig godt og flott 2015. Husk det er fortsatt flest hverdager i et år og det er de du skal skape om til glede og gode minner. Som Kong Harald sa i sin nyttårstale, flere varme hender og snille ord vil kanskje skape bedre miljø rundt oss og på våre arenaer vi stikker innom.

Vi sees!  For egen regning, Elisabeth..

Våren i Hjo, påska 2014 - mitt svenske favoritt"ställe"