Jentuttene har vært på biltur vi!

......og for en biltur vi har hatt da!

Først stappa vi sjarmedesen full av mat, drikke, klær, fiskestang, gummigakkær og noe mer som hører til (godis).....Vi hadde i lang tid planlagt hvor, når og steder vi skulle stoppe på, men så var det noe som itte stemte kan man vel pent si.....

Fra Rakkestad til Elverum gikk det smedig og ikke minst, elgkarbonadene på Elgstua gikk glatt ned i våres sultne mager! Elisabeth hadde tross alt arbeidet full tid i det statlige organet sitt og hadde ikke spist siden frokost.....Anette titta flere ganger på kartet - og en ting kan vi bli enige om her og nå - kart er ikke alltid det det gir seg ut for fra Anettes side!

Jeg dog, finner da litt fram hahaha..Hatt mye moro med kartlesing og ikke minst veier kan du tro, men en ting er sikkert, vi har ikke kjørt oss vill en eneste gang!

Fra Elgstua bar det videre til Alvdal - dagens første overnatting i campinghytte. Men før det - Jutulhogget! Det veit du neppe hva er, men her kommer det et fotos:

Jutulhogget er faktisk Norges eneste canyon! Det var nytt det for deg ja..Dette sier wikipedia om canyonen:

Jutulhogget er en 2,4 kilometer lang canyon i Alvdal og Rendalen i Hedmark og er en av Nord-Europas lengste canyoner. Formasjonen oppsto rett etter siste istid, for omtrent 9000 år siden. Den bredemte sjøen Nedre Glåmsjø brøt ut under isen og dannet et nytt løp østover gjennom løsere bergmasser. En demning av is brast i løpet av kort tid og det var flommen av smeltevann som gravde ut «hogget» i østlig retning – fra reservoaret i Østerdalen og østover gjennom fjellet og inn i Rendalen.

Det finnes mange sagn fra stedet. Det vanligste opphavssagnet handler om fiendskap mellom Rendalsjutulen og Elvdalsjutulen. Dette ble gjengitt i en billedbok av Helge Ness i 1978.

Et annet sagn er gjengitt av Jacob Breda Bull i romanen Jutulskaret. Sagnet om Tater-Kristen ble filmatisert under tittelen Tater Kristen i 1991.

Vi tok en liten halv time til noen fotos og det var da ikke all verden å skryte av det vi fikk ut av dette sånn fotomessig.

Å overnatte på ei campinghytte kan innebære så mangt. Mye kortspill i sene timer og den ene med den andre ble "idiot", tokvinnersamerikaner, vriåtter og ikke minst Yatzy gikk fort unna....Latteren satt løst og ikke minst, humor og lekenheten var satt og mange minner kom opp og ble delt under disse timene.

I Dovrelandskapet er det vakkert...mot Hjerkinn..

En natt kommer alltid og en ny morgen gryr. Onsdagen opprant - som vanlig for oss turister - med meget vakkert vær. Vi forta oss i dusjen og stua sjarmedesen igjen og så bar det i vei mot Folldal, Hjerkinn, Oppdal. Underveis stoppa vi og fotograferte sånn her og der...I Oppdal fant vi Domus og handla inn noe småtterier og spiste god mat. Nå verket det i foten til Anette fordi Batnfjordsøra var så nærme...1 time eller noe til så....

Men først en ekstra omvei rundt Torvika og der var det jo aldeles nydelig for en som ikke har vært der på de kanter. Batnfjordøra ventet på oss selvfølgelig og så plutselig var hytta der. Lita rød stue i villmarken i Skeidsdalen. Flott! Utpakking og så tusla vi og så på omgivelsene og ikke minst, prøvde kaifiske ved kirka. Null fisk! 

Fredagen fikk vi litt fisk...og ente klag på størrelsen guttær:) :) Vi har spart noen til dere au...

Torsdagen opprant igjen med knallvær og vi gjorde oss klar til en Bud-runde inkl. Atlanterhavsveien med Kristiansund som siste stopp. Bud ga oss det de lovet, sol og atter sol samt mye blæst. Vi hadde vel panneluggen bak og hårfestet bak foran - så mye blåste det! På Bud er det forna dar med 2. verdenskrig og utsiktspunkter 360 grader. Vi titta på måkeveggen og så at klekka fugler øvde på flyving i vindkastene. Fra Bud bar det mot Atlanterhavsveien og underveis hadde vi en naturlig innlagt utepiknik. Kjekt med kjølebag som sjarmedesen fraktet overalt. De andre turistene satt i sine flotte bobiler og campingvogner mens vi to satt ute og åt...Fra Averøya gikk det smedig inn til Kristiansund hvor vi shoppa is og blomster....Blomstene skulle vi sette på grava til bessfar til Alexander og det var en nydelig og helt annerledes kirkegård som jeg fikk oppleve. Der var det såkalte familiegraver, vakkert inngjerdede og små hagekolonier. Ordinære gravplasser var bakenfor kirken og det var litt uvant for meg å se slikt. 

Gravstedene ved Kirkelandet, Kristiansund

Jeg fikk også prøve en fishan...Fish and chips...Første gangen i mitt liv og jeg kan vel si at fisken gled ned den - itte noe å klage på. Mat er mat!

Atlanterhavsveien og der i vannet så vi en trebåt au..

'En av bruene ved Atlanterhavsveien

Kvelden kom også denne torsdagen og vi nøt senkvelden med sommersola og litt fiske ved kaia uten særlig stort hell.

Fredagen kom med blå himmel og en lang strekk ved sengekanten før skikkelig jentefrokost: Skravling og mat....Denne dagen skulle bli rolig og vi bestemte oss for at Anette måtte trimme mens jeg skulle bile med sjarmedesen opp til fjellsetra for fiske og slækk i skauen. Anette ble sendt avgårde med mobil og vannflaske må vite og det er jo viktig at hun er rett skodd for anledningen: Det var bare oppoverbakke til setra og det var en varm og svett Anette jeg seinere møtte :) 

Anette kalte meg "bleiking" og sa jeg skremte fisken mens hun smøg seg innpå...Jeg trodde i all min uvitenhet at vi fiska åkke som med stang og metemærk....

Setra bød denne dagen på sitt vakreste kun for meg! Fiske ved Tjønnin - dog med masse smånapp men null fiske igjen! En kan i allefall være enig om en ting; vi har itte fiskelykke!

Fra kaia ved Batnfjordsøra...Nydelig kveldslys!

Men jeg og Anette skal ha for forsøka våres!

Rundt om Eresfjorden mot Eikedalen...

 Hjemreisedagen sto nærmest og ventet på oss etter noen timer på øyet..Det skal sies at for meg har Skeidsdalen vært en meget god erfaring og opplevelse. Jeg har storkost meg, slappet riktig av og trengte det etter noen måneders hardkjør. 
Takk Anette som viste meg noe av ditt paradis på vår jord.
Vi stua inn i sjarmedesen igjen som akket og bar seg med alt vi skulle ha med, men kjørte godt etterhvert som den ble varmet opp i svingene rundt Eresfjorden og mot Eikedalsvatnet. For noen veier og bakker vi har i Norge...Utrolig! Her nytter det ente med storlasta 24 m eller mer mange steder - og for ikke snakke om manglende veidekkelag også...Humpeditten teia....Ja, det gikk bra! Det var utrolig vakkert og himmelrikt fagert rundt Eresfjorden mange steder og mange stoppepunkter - men vi måtte velge!

Et morsomt fotomotiv dukker opp når som helst rundt en sving eller to...

Etter Eresfjorden ventet Åndalsnes og da var det en ny stigning på +10%. Og 8% ned. Sjarmedesen hadde begynt å gi litt lunk på gassen og jeg lurte på om noe hadde hendt med håndbrekket igjen (kjent feil sukk..). Til Åndalsnes det gikk og mot Trollstigen. Her stoppet vi ved den første store fossen og kikket, beundret og ble litt sånn derre nervøse! Vi skulle rægge opp og ned alene uten mannfolk - men vi fant fort ut at det er bare tull å bli så avhengig av disse mannfolka au - vi skulle ordne alt selv....Hu sjarmedeseieren ringte Viking, Viking stilte opp og fiksa bilen på null komma tre...Anette hadde forsvunnet da bilen var ferdig reparert, men jeg skjønte jo hvorfor! Utrolig vakkert skue av regnbuer i alle retninger...Fotogale kvinnfolket hadde nå tidenes sjanse til flotte motiver.

Regnbuer under et kraftig regnskyll i to min på Åndalsnes....

Mens hun holdt på, dukka det opp et tysktalende ektepar hun kom i prat med - og la meg si en ting; jeg imponeres stadig av Anettes krumspring og språklighet. Bra jobba! Jeg forsto ikke en brøkdel av det de prata om, men Anette hadde utrolig gode tyskkunnskaper og ekteparet var takknemlig for servicen i Norge, utrolig vakkert vær i over tre uker og ikke minst gjestfriheten når det var noe. Det syntes jeg var bra - vi nordmenn er jo både naive, ikke minst uimotståelige og flinke men ikke på giveren alltid...

Natta seg på og vi strandet denne lørdagskvelden ved Åndalsnes og Mjelva camping. Jeg er så lykkelig som sjef for NBCC (Norsk Bobil og Caravan club) som har fått et alminnelig menneske til å vurdere hytter og campinglivet på nytt. Tror min venninne har fått seg positive opplevelser og kan spre det videre. Camping kan være veldig ålreit :) 

Dagen etter begynte moroa...Trollstigen...Geiranger opp og ned....Valdresflya...For en strekning vi hadde i vente - nesten noe av det vakreste Norge kan tilby oss.

Men først - utvask av hytta på Mjelva og så tidlig på opp i bakken mot Trollstigen - uten problemer og gledelig stanset vi bl.a. i Stigfossen, oppe på platået og vips var vi riktige turister! Her krydde det av busser på toppen og ikke minst, folk av mange slag. Vi hadde rett nok armsleng og vel så det, så vi benyttet oss av litt fotografering men satte det i klassen for turistbilder...

Det kan vel sies mangt om Trollstigens bygningsmasse - nytt, glass, rust....Ruvende men for all del - passer bra inn i terrenget - skryt til vegvesenet. Men sjarmen og gleden ved det gamle er borte. Det sto igjen et lite vakkert rødmalt hus - Tussebo på andre siden med bærikker (sauer)...Turismekronasjen hadde overtatt og jeg må si jeg ble SJOKKERT over de stive prisene i utsalgsbodene! Kunne ikke en gang få en t-skjorte til barn på 3 år uten at det kosta flesk! Tenk deg 300 kr pr t-skjorte! For noe flåeri av turistene...Sånn kan vi ikke ha det - skjerpings.....Skal vi ha flere inn og inntekter så får vi ha mer vettuge priser....

Ja, liker en rust og glass eller liker en gode gamle Tussebo? Valget er stort...

Fra Trollstigen bar det mot videre høyder og daler - Geiranger neste. Geiranger er et fantastisk sted innebakt mellom fjellmassiver og fjord. Nesten så en ikke kan tro det men her går veien både ned i platåer og opp igjen - a la Trollstigen......Det er utrolig vakker utsikt fra Ørnesvingen og her er et stopp nødvendig. Vi var heldig - eller uheldig - med litt blandet regn og fantastisk lys. Litt eller rettere sagt, veldig vanskelig fotolys men vi gjorde det beste vi kunne ut av det.

Fra Ørnesvingen hadde vi fritt skue i Geirangerfjorden...Du skimter såvidt de syv søstre og friaren (fossefall)

Opp på utsikten fra Geiranger...Vakkert her og merk dere veiene på andre siden!

Vi stanset i Geiranger for litt mat og kom såvidt innabords før regnet satte i gang. Heldige som bare det, og heldige som fikk et miniatyrbord med to stoler..Akkurat nok plass til rumpene våres....Maten - herlig norsk og kortreist. Hjemmelaget hamburger av storfe med hjemmelaget foccacciabrød og Ree-pottitter...Smakte smaskens og magen velfylt før ny opptur fra Geiranger... Vi stanset igjen ved toppen av Geiranger og så oss tilbake - på svinger - Ørneskaret og fjorden ut. Vakkert! Utrolig snålt å se så store cruiceskip og så små folk og bygninger.....Geiranger er once-in-a-time opplevelse og må bare besøkes!

Fra Geiranger tok vi rennafart mot Valdresflya og det gikk så fint som bare det. Vi hadde en god reise over Valdresflya men måtte ta en liten hytteovernatting seint søndagskvelden ved Randsverk. Før vi kom så langt, måtte vi innom Gudbrandsjuvet. Mektig vannfall her og med sagn og historier opp gjennom årstidene. Randsverk var en grei overnattingsplass med nytt servicehus og en danske som kunne service...Vi fikk også kjøpt en liten overraskelse til herr Alexander og håper han ble fornøyd...

Valdresflya viste seg fra sin nest beste side, tåke og regnskyer. Vi slapp stort sett unna regnet men det var svært vanskelig fotolys da tåken ofte lå som en "hatt" rundt fjelltoppene. Vi ante lite av høyden på de store fjella her, men kunne lese oss til dem i vår medbrakte NAF-veibok. 

Forøvrig er veiboka et must - her lærer du masse (har vi funnet ut...)....

Fisking liksom ved Tjønnin....masse napp men ...=..

Etter Valdresflya gikk liksom lufta litt ut av oss dameturister...Vi innså nå at vi nærmet oss normalen på landsbygda i Østfold og var vel mer eller mindre hjemreiseklare. Beitostølen tok vi på en-to og tre, men innom Ysteriet for prøvesmaking av alskens godbiter og innkjøp av budeieost. Vi valgte to forskjellige oster, og det sier vel også litt om hvor ulike vi er men likevel så trivelige i lag! Herlige Anette og Elisabeth - vi klapper oss selv på skuldrene for vel gjennomført ferieuke i opp og nedturer, med skravling til langt på natt og gode stunder som idiot og grisehår i kortspill og lek hahahaha...

Jeg kommer til å leve lenge på denne reisen. Smiler her jeg sitter og tar en anstendig avslutning. Takk Anette for dagene - og jeg drømmer om en liten reise og ny opplevelse om en tid seinere. Det kan bli like bra! Du er gull verdt!