Hverdagssysler...

Marie synger med på Lille Petter Edderkopp i Zadar by

Hverdagen har kommet etter augustmåneden. September har vært en salig blanding av vakkert høstvær og ikke minst, litt regn i håret kan man si....
Vi hadde som tidligere nevnt i bloggen her, en kort svipptur på fire-fem dager rundt Finnskogenområdet og stortrivdes. Men så ville vi jo ha litt sommerfølelse og sommervarme med oss i kroppene inn mot en hard vinter som kommer.
Kroatiaturen var bestilt tidlig i juli og vi hadde med på laget den aller minste i familien - Marie på 15 måneder - og hennes mamma Anita - vårt eldste barn som faktisk har blitt 25 år i år....

Dette skulle bli Maries første og store utenlandstur - og attpåtil med fly. Vi kom oss vel i havn på Zadar flyplass med RyanAir - utrolig nok etter siste ukes avislesning om alle nødlandinger !
Skrekken hadde ikke satt seg, og vi tok derfor taxi det siste stykket ut til Zaton holiday resort i nærheten av den pyttelille "byen" Nin.
Vakkert er det her, utrolig flott og langgrunn sandstrand som alle kan trives i, noe kaldt vann på denne årstida, men pytt pytt. Vi er jo fra Rakkestad !


Marie i vannkanten ved Zaton holiday resortanlegg

 Marie var litt skeptisk til det store havet med en gang, men tok seg fort inn og sto selv i vannkanten for å se bølgene på egne føtter. Det MÅ være stort for en liten jente det !
Vi nøt dagene som gikk altfor fort med god mat og drikke, storbytur til Zadar gamle by, shopping på Zadars storsenter (og der var visse ting billig...), minitogturer inn til Nin og bading innimellom slaga.
Alt i alt en bra ferietur, men ønsket om litt mer varme var fortsatt til stede. Skulle nok reist en uke før enn nest siste uka i september, men det veit en jo aldri...
Kroatia, vi kommer nok igjen !



Siste bit av lysløypa som mangler utvidet gangsti for handicappede

 Det foregår ellers et opplegg i Rakkestad kommune om å lage en tur- og sykkelstibok for samtlige husstander - gis ut en gang i 2013. Mitt oppdrag har vært i høst og lage fotografier fra lysløypeanlegget i Degernes og handicapstien. Det siste har jeg ikke tatt ennå, ville vente på litt frost...Lysløypa i Degernes er opprustet til de grader at jeg ble positivt overrasket. Her kan man faktisk bruke rullestol i mesteparten av løypa - med unntak av siste del; men det går an å rulle tilbake samme vei og nyte naturen. Rundt 4 H hytta til Kirkeng 4 H er det ryddig og morsomt å se at hytta er på plass etter brannen tidligere her. Dugnadsgjengen skal ha takk for det !



Gubbetubben min inn i tåkehavet, mot 4 H hytta i Degernesløypa

 Til vikingleiren er det ikke annet en gåselvsti langs jordet. Ikke for familier med vogn eller handicappede, men ønsket er vel på sikt å få til noe mer her. Da jeg var innom som snarest, forsto jeg det på lærerne der, at planen er å ruste opp denne leiren som er i ukentlig bruk av sfo, skoleelever og barnehagen fra Kirkeng-kretsen. Flott tanke !
Jeg personlig tror det er på tide at kommunen har turbok med 30 stimuligheter og 20 sykkelstier/veier. Ikke alle innflyttere eller besøkende er vel bevandret i vår fantastiske natur som vi har i mangfold her i kommunen. Mange tjern og vann gir også assosiasjoner til gode minner og skaper liv laga for å få til noe som både gir trim og sosiale aktiviteter.



Slettemoen - eies av Rakkestad og Degernes jeger og fiskeforening...

 I månedsskiftet sto årsfesten til Norsk Caravan Club avd Askim og Omegn for døra. Jeg hadde fått i ansvar å skaffe sted/krypinn. De fleste skulle komme i bobiler, campingvogn eller i vanlig personbil.
Slettemoen er et vakkert område og jeg tenkte som så at dette skal vi nok få til, og det gjorde vi faktisk. Slettemoen ble booket inn, huset er fantastisk og vi prøvde å forlate det i samme stand !
Utendørs kunne vi nok tenkt oss en bitteliten større parkeringsplass, men ærlig talt, hør her da folkens :
Vi fikk plass til 33 bobiler, 3 campingvogner og noen fattigslige personbiler ! Likevel var det ikke trangt ! Men tror neppe det hadde gått særlig flere inn av hensyn til brannsikkerhet og lignende...4 m regelen så jeg ikke noe særlig til......
Det var ca 66 gjester og alle så ut til å stortrives langt inne i skauen. Noen påpekte at det var vel langt inne i dypet av fjella, men da informerte jeg raskt om alle godene vi har på slike vakre steder.
Ingen ser deg, ingen hører deg, ingen blander seg inn, du har naturen nær nok og de lydene du har der, er naturlige og flotte. Du kan se storoksen nede på jordet litt bortenfor. Du kan oppdage rådyr innimellom, hare og ikke minst rev. Ulven har vi bare hørt om, hvor er den blitt av ?
Festen var fin og som gubben sa, vi kommer nok i middelalderen vi og....Noen nye bekjentskaper var på trappene, og vi gleder oss til fremtida.
Degernes og Rakkestad er så mye mer enn å kjøre gjennom folkens ! Vi har masse bare dere tar dere tid, og det er noen flere ting jeg skulle gjerne ha delt med caravanfolket, men vi tar litt om gangen for ikke å sjokkere dem !

I fotoklubben min - Rakkestad - går dagene sin vante gang. Det har vært tema i regn, og der tok bildet mitt over en super 2. plass. Dette bildet har gitt meg assosiasjoner om en sommer som er forbi, regnet som spiller på edderkoppens hardt arbeidede mønster og det grønne som gir nytt håp om videre liv her.
Det er morsomt at mitt fotografi kan fange andre enn meg også, noe jeg streber etter, men ikke alltid klarer. Dagene har vært vanskelige i sommer og i høst, jeg har slitt med sykdom og er under utredning og skal snart inn på MR og CT igjen. De finner ikke helt utav det med plagene, men jeg får la vær og klage så mye. Har så mye og leve for. 3 fantastiske barnebarn. 2 vakre barn med svigerdatter og svigersønn (ikke helt lovlig gift da). En herlig mann som ikke veit sitt beste for meg og vår lille familie. Toppers far og dame. Toppers svigerfamilie og øvrige slektskap.
Har fått utvidet bekjentskapene i sommer på godt og vondt, men erfarer stadig vekk at enkelte mennesker fortsatt overrasker en.
Den aller nærmeste venninnen min er et prakteksempel der i gården. Uten Anette hadde jeg forgått !
Det å kunne dele det aller innerste er nok viktig i en travel hverdag med jobb og sysler.
Det å kunne stole helt og fullt på at det vi deler, blir oss i mellom, det er faktisk ikke en ting som er alminnelig hverdagskost. Noen er bare vakre innvendige og utvendige - det er Anette det.
Vi har i lag bestilt en tur til Gøteborg i desember og jeg gleder meg til timene sammen på toget, i Gøteborg en vinterdag, dele tanker og spennende fototing og tang over matbordet på et smultronstelle....



Kolbjørnsviksjøen...en liten stund etter regnfallet, tyst og fredelig ligger handicapbrygga der i vannet...

 Grip dagen - du veit aldri hva morgendagen kan bringe !
Ta selv ansvar for ditt eget liv - vis mot når det går deg imot og ta imot en utstrakt hånd når du trenger det.
God høst alle mine venner og nære der ute et sted - en kveld blir aldri så mørk at du ikke kan tenne et lys. Er det lys i ditt hus, så stikker jeg kanskje innom ?