Tida i lag med familie er verdifull, og vi vet at tiden er knapp når alderen røyner på.
Svigerfar Jack har i svært mange år slitt med sykdom og det har vært mye møye for å klare hverdagene seinere år. En flottere svigerfar kunne jeg ikke få, og vi prøvde virkelig å stille opp med kjøring til alt han trengte for medisinsk behandling, butikk, kaferunde eller rett og slett bare en biltur ut i det blå. Svigers er de beste jeg kunne ha i livet mitt foruten min egen familie, og vi setter virkelig pris på alle gode minner i inn og utland, her hjemme og ikke minst alle de gangene det har røynet på med situasjoner som har krevd innsats i familien.
Det er ikke til å stikke inn under en stol at det er familien som står der i tykt og tynt. Vi kjenner timen og dagen vi har lagt bak oss, men ingen vet hva som kommer eller hva som vil skje. Tida i lag med familien har vi alltid valgt å prioritere - en dag er de aller eldste vekk, eller de yngste blitt voksne - og vi er liksom like "gamle" som alltid...
Jack var en staut svigerfar. Han kom inn i mitt liv i 1982, den dagen jeg måtte bli med Per Ivar hjem til hans foreldre på middag for jeg skulle presenteres må vite. En merkelig dag som sitter godt i minnet, men du verden for en vennlig og raus familie jeg kom til. Uansett hva jeg eller gubben har spurt om, har de virkelig stilt opp og hjulpet til med det som har vært mulig i årenes løp.
Jeg har også erfaring for at svigerfar var en god ballast til svigermor og de har gjennom 65 års ekteskap erfart og levd. Vært på turer i inn og utland, vært på Norgesferie, jobbet på gården Bjørnstad i Degernes, på bensinstasjonen til Jan Inge (sønn nr. 1), jobbet på Ara og drevet med mangt. Seinere årene tok svigermor jobb i kommunen og da stilte han opp som sjåfør. Det var ikke lite de tro til med, og de var jammen godt etterspurt av de eldste i kommunen. Rent ble det etter svigermors klut og bakekunst, og svigerfar drakk kaffe, tømte utedoer og sørget for enklere vaktmesterarbeid der det var nødvendig.
De siste ukene i april og mai 2018 var plagsomme for Jack. Det endte med flere turer til Kalnes sykehus og fastlegen, for så å bli innlagt i slutten av april og overføring til Skautun i begynnelsen av mai måned. Jack likte seg på Skautun, og vi fikk samlet stort sett alle som kunne og var hjemme på himmelsprettdagen på bursdagen hans 10. mai på det lille rommet han hadde fått tildelt.
Jack smakte på kaffe og kaken som Skautun hadde laget, og vi mimret mens både tårer og latter delte lag denne torsdagen. Jack visste godt hvilken vei det gikk, og det gjorde vi også. Vi holdt hender og sørget for litt trygghet i disse vanskelige timene mot døden,
Mandag gikk det verre, og vi forsto at det var få timer igjen. Tirsdag morgen rett før 0530 var det ugjenkallelig slutt, og vi ønsket han en god hvile etter mange år her på jorden.
Begravelsen til Jack var i Degernes kirke torsdag 24. mai, og det var svært mange som viste siste hilsen og var tilstede denne solrike dagen. På Kirketun var vi nærmere 100 og kaffen fikk bein å gå på blant minnene som ble delt i familien, venner og øvrige bekjente.
Tiden var inne, og Jack ble hele 91 år.
Takk for at du var min svigerfar Jack Egil Bjørnstad.
Hvil i fred.
Jack var en staut svigerfar. Han kom inn i mitt liv i 1982, den dagen jeg måtte bli med Per Ivar hjem til hans foreldre på middag for jeg skulle presenteres må vite. En merkelig dag som sitter godt i minnet, men du verden for en vennlig og raus familie jeg kom til. Uansett hva jeg eller gubben har spurt om, har de virkelig stilt opp og hjulpet til med det som har vært mulig i årenes løp.
Jeg har også erfaring for at svigerfar var en god ballast til svigermor og de har gjennom 65 års ekteskap erfart og levd. Vært på turer i inn og utland, vært på Norgesferie, jobbet på gården Bjørnstad i Degernes, på bensinstasjonen til Jan Inge (sønn nr. 1), jobbet på Ara og drevet med mangt. Seinere årene tok svigermor jobb i kommunen og da stilte han opp som sjåfør. Det var ikke lite de tro til med, og de var jammen godt etterspurt av de eldste i kommunen. Rent ble det etter svigermors klut og bakekunst, og svigerfar drakk kaffe, tømte utedoer og sørget for enklere vaktmesterarbeid der det var nødvendig.
De siste ukene i april og mai 2018 var plagsomme for Jack. Det endte med flere turer til Kalnes sykehus og fastlegen, for så å bli innlagt i slutten av april og overføring til Skautun i begynnelsen av mai måned. Jack likte seg på Skautun, og vi fikk samlet stort sett alle som kunne og var hjemme på himmelsprettdagen på bursdagen hans 10. mai på det lille rommet han hadde fått tildelt.
Mandag gikk det verre, og vi forsto at det var få timer igjen. Tirsdag morgen rett før 0530 var det ugjenkallelig slutt, og vi ønsket han en god hvile etter mange år her på jorden.
Begravelsen til Jack var i Degernes kirke torsdag 24. mai, og det var svært mange som viste siste hilsen og var tilstede denne solrike dagen. På Kirketun var vi nærmere 100 og kaffen fikk bein å gå på blant minnene som ble delt i familien, venner og øvrige bekjente.
Tiden var inne, og Jack ble hele 91 år.
Takk for at du var min svigerfar Jack Egil Bjørnstad.
Hvil i fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar