30. desember 2013

Året 2013 og hva forventer jeg av 2014 mon tro?

24.12.13 og julenissen ankommer Eventyrslottet


Så slår vi an en av årets siste dager og timer. Det er så rart å tenke på hva en har opplevd i det året som har gått, hvordan livet har forandret innhold, hvordan barnebarna har vokst og utviklet seg, hvilket vennskap en har knyttet og nørt for å gi liv, hvordan en selv har tatt hverdagene og søndagene som har kommet og gått.
Det er alltids tid for å gjøre opp status, også i de seine timer 2013 en mandag så mørk...

Ja, jeg er i prinsippet veldig lykkelig! Har fast jobb som jeg stortrives med. Har en mann jeg er uendelig glad i men ikke alltid får uttrykt det godt nok. Har to flotte barn som har vist seg som to voksne mennesker med godt samspill og som ikke glemmer hvor de kommer fra. Har tre barnebarn - alle piker - som så bevisst glir inn i rollen som barnebarn de luxe og tar for seg av livets goder hos oss besteforeldre. Har familie og slekt jeg av og til ser og hvor vi trives i selskap med. Har venninne og ikke minst et aktivt fritidsliv innenfor amatørfoto, bobilliv og foreningsaktiviteter her og der.

Det er absolutt ingen klager fra min side i året som har gått. Men jeg har en stor sorg jeg bærer på.
Min mellomste bror valgte selv å avslutte sitt eget liv og det var utrolig trist og leit at jeg som storesøster lite kunne gjøre med hans valg. Det er noe jeg må bære med meg så lenge jeg lever, men jeg forsøker ofte å sende han gode tanker og takke for tiden og dagene vi har hatt i de årene  vi har hatt.
Når livet endrer seg så drastisk fra time til time, er det lite vi kan gjøre annet enn å følge magens følelser. Det er vanskelig å sette ord og gi en eksakt fasit på sorg, etterleve og ikke minst, hvordan gripe an hverdagen igjen?
Du våkner, står opp, spiser frokost og går til arbeid. En ny hverdag griper sakte om deg mens du av og til bare har lyst til å skru av hverdagen og legge deg ned og gråte for det jeg har mistet.
Men jeg vet at du har det godt der du er, bror Kjell Roger - hvil i fred.
Du ligger inne i mitt hjerterom og noen flere tanker skal jeg kun dele med deg.

Hverdagene består oftest av timer foran pc-en på jobben. Her tilbringer vi jo flest timer i døgnet, men så får man i monn ta igjen når man kommer hjem.
Gjennom foto-årboka mi (www.blurb.com) har jeg funnet ut at jeg klarer å matche noen av kravene som bestemor/mormor/farmor.
Jeg prøver å ha barnebarna mine så nært meg som mulig så lenge det er fysisk mulig. En dag er de så store at de nok har andre valgmuligheter og fritidsinteresser. Jeg søker å skape god nok kontakt, være hyggelig og gi av meg selv som bare det og det jeg kan når jeg har dem her i huset. De blir nok ikke bortskjemte av god mat, kjærlighet og omsorg eller et stort badekar i ny og ne hvor vannet spruter til alle kanter...
Gjennom året har vi hatt samling til jul, påske-eggleting, sommerferietid og ikke minst julekvelden.
Vi har også vært ute i nærturen og grilla pølser, gått i regnet ved Skrabberud og tatt den gjeveste premien av dem alle: Trollet, striesekken og 1. plassen.

Gjennom ekteskapet har jeg og min mann oppdaget kystriksveien med bobilHelga. Det har vært intimt og nært, timer alene og timer med skravling og nye opplevelser høyt og lavt.
Så sta som jeg er, og han like sta - begge er jo vannmenn hehehe - er det ikke til å unnslå at temperamentet og det gode humør stadig blir satt på prøve.
Han liker IKKE å lage mat, vil heller betale seg ut av hele suppa.
Jeg LIKER å lage mat, men savner oppfinnsomhet og spør han - nei, han har ingen ide...
Jeg liker IKKE å snekre, han liker det men på siin måte...'
Neste prosjekt er et soverom som skal pusses opp og allerede nå går temperaturen høyt om fargevalg. Han mener at vi som kvinner alltid får viljen - det gjenstår nå å se...Kanskje jeg skal ha som nyttårsløfte i 2014 å møte han litt på halvveien i det han tenker som løsning på vegger og tak? Hm....kan bli vanskelig,men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Hvis han gidder å høre på meg og da....

Hvilke forventninger har jeg så til 2014?
Egentlig veldig få, men innerst inne håper jeg stadig på bedre HELSE.
Har i alle fall begynt å trene (1 gang pr uke nå). Det er et lite mål i seg selv.
Har også bestemt meg for å avholde damekveld i anledning min 50 års dag så nå gjenstår det å se hvem som har lyst til å komme. Invitasjonene er laget klare og ligger her for utsending.
Så har jeg bestemt meg for å gå en tur minst en times tid pr uke. Det MÅ da gå an?
En stor forventning jeg har til meg selv fotomessig, er å bli kjent med macroobjektet mitt. Har et lite prosjekt eller to i hodet, men er så feig at jeg neppe klarer å gjennomføre det - til tross for at Anette heier på hehehe...Men skal vi se?
Kanskje kanskje kanskje....
Jeg håper uansett at barn, barnebarn og andre familiemedlemmer bevarer helsen og får et greit år som kommer - også jeg og min mann. Nå har vi vel vært gjennom syv magre og nå må vel syv rike komme?

Jeg avslutter med å ønske deg og dine et riktig godt nytt år!
Husk - ikke ha for mange nyttårsforsetter - ha noen få og de må være gjennomførbare!
Godt nytt år!

Elisabeth